Alle innlegg av Lars Richard Olsen

Bor i nord. Anmelder og skriver om spill og kaster pod.

Gratulerer med dagen!

Det er 17. mai og LOLredaksjonen er opptatt med pølser, is og en flaggstang som ikke vil samarbeide. Hvis du kjeder deg, kan du sjekke ut noe av det vi har lagt ut på LOLbua.no denne uken:

 

Historien om sesong 3 av Twin Peaks

Denne uken ble det klart at David Lynch igjen er med på team Twin Peaks. Se hvordan det skjedde her.

 

Jon Cato elsker spillet Snakebird

Gode, gamle Snake får en make-over og Jon Cato biter på.

 

Toren: Hvis Black Sabbath lagde spill

Et av ukens sykeste spill får Lars til å tenke på konseptalbum

 

Hør episode 73 av LOLbua

Mattis Delerud forteller om hvorfor han slutter som spillskaper, pluss masse tull.

 

Nytt «Castlevania»-spill samlet 9 mill på en halv dag

Kickstarter viser igjen at det er den perfekte plassen for å skaffe penger til spill du allerede har prøvd.

 

Episode 2 i serien om hvordan du (ikke) spiller Elite Dangerous

Mats og Lars havner i jetwashen til Harold Hadid når de egentlig bare vil teste et 4g inverted dive mot en MIG-28.

 

PS. Har du lyst til å bidra med noe til LOLbua? Send oss en mail på kontaktÆTlolbua.no så ser vi hva vi får til.

 

Skjermbilde 2015-05-17 kl. 13.06.54

 

Historien om Twin Peaks sesong 3

Sov du spesielt godt i natt? Forklaringen er denne tweeten fra David Lynch som ble lagt ut mens du sov:

 

Skjermbilde 2015-05-16 kl. 17.16.14

 

Har du ikke fått med deg hele historien? 6. oktober 2014 ble det annonsert at sesong 3 av kult-serien Twin Peaks kommer til Showtime, med skaperne David Lynch og Mark Frost på laget.

Så ble det full forvirring 5. april i år da Lynch kom med denne kunngjøringen:

 

Skjermbilde 2015-05-16 kl. 17.22.51

Skjermbilde 2015-05-16 kl. 17.23.31

 

Først tenkte jeg at det kanskje ikke var så farlig. Det var lenge siden jeg hadde sett serien, men syntes å huske at sesong 2 var rimelig elendig. Det var kanskje like greit at det mest sannsynlig ikke ble noe av sesong 3 etter at Lynch trakk seg. Det er farlig å tulle med gode minner, noe Star Wars fans ble minnet på av Episode I-III og senere Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull.

 

 

Så begynte jeg og en kompis å se Twin Peaks. Etter å ha sett sesong én, hadde jeg glemt den kunstneriske voldtekten av Stars Wars og Indiana Jones, og var klar for enda en gjenoppliving av gammel storhet.

Serien (som hadde premiere i april 1990) er stappfull av velspilte og interessante karakterer, og sender det meste av moderne TV i skammekroken. Twin Peaks er spennende, skummelt, morsomt og en parodi på såpe-TV og alt mulig annet. Noen episoder og hendelser er vanskelige å forstå. Serien favner om mye – kanskje for mye – men det er det som er Twin Peaks.

 

 

Det var etter hvert mange som håpet at Lynch skulle vende tilbake til serien. Også skuespillerne virket usedvanlig gira på å få Peaks-toget tilbake på sporet. Mädchen Amick (Shelly Johnson) la ut denne videoen 7. april der hun samlet videoklipp fra skuespillere som Sheryl Lee (Laura Palmer), Dana Ashbrook (Bobby Briggs), Sherilyn Fenn (Audry Horne) og mange flere.

 

 

Og det funket! Om det var #savetwinpeaks-kampanjen som gjorde det eller ikke, har noe skjedd i kulissene som har gjort Lynch og Showtime til venner igjen.

Det er litt spesielt at så mange av de gamle skuespillerne jobbet hardt for å få igang sesong 3 med David Lynch. Blir den nye sesongen full av gamle botox-tryner?  Originalserien var stappfull av tidløse, vakre og unge skuespillere, men bare de færreste fikk karrierer å snakke om. Mener de at dette er veien tilbake til rampelyset?

De siste meldingene går ut på at David Lynch skal regissere alle episoder av sesong 3. Først ble det sagt at vi får ni episoder, men nå skal det bli laget enda flere. Gud vet hva som ender opp på skjermen. Kanskje lager South Park enda en parodi der David Lynch har seg med liket av Laura Palmer.

Kanskje, men selv dårlige episoder av Twin Peaks er bedre enn det meste jeg ser av moderne og velstriglet TV.

014-twin-peaks-theredlist

Hvis Black Sabbath lagde spill

Hva om bandet Black Sabbath lagde et spill på 70-tallet. Eller: Her er spillet som kanskje blir bedre på grunn av sine tekniske feil.

 

Hovedbilde1

 

En trollmann, en mørk borg, et barn og en drage. Det brasilianske spillet Toren starter med tekstutdrag fra noe som minner om en metall-låt fra Black Sabbath. Et mørkt tårn må bestiges, en drage beskytter det og en merkelig trollmann kommenterer det hele. Du er et barn født i en pøl av blod og ting blir ikke lystigere derfra.

 

Toren forvirrer, men fascinerer samtidig. Drømmelandskapene er stort sett vakkert tegnet, om enn forvirrende og ikke lite uhyggeskapende. Tekniske feil, som revner i grafikken og rare blokker av digitalstøy, er neppe der med vilje, men er med på å skape en helt unik stemning.

 

Hovedbilde3

 

Du starter som spedbarn, men er snart ei jente rundt 7-årsalderen. Du blir stadig eldre. Hvis du skulle finne på å dø, kan det hende du våkner opp igjen i en blodpøl, litt yngre, i nærheten av et tre. I dag er det kristi himmelfartsdag, og føler du for å tolke spillet i en eller annen religiøs retning – værsågod. Symbolikken er uansett blytung og luftig på samme tid.

 

Av og til elsket jeg Toren, men snart etter følte jeg nesten hat. Kameraføringen er dårlig, bevegelsene ser ikke spesielt bra ut og forvirring er ditt reisefølge. Selv om jeg ser mange problemer med spillet, kan jeg ikke la være å like det godt. Det ser helt annerledes ut enn noe annet. Den grafiske stilen er til tider helt vill, som kanskje gjør at du fortsetter – tross alt – for å finne ut hva som er spillets neste påfunn.

 

Toren gjennomfører du på noen timer, og er sjelden veldig vanskelig. Hadde det ikke vært for dysterheten, hadde det virket som et barnespill. Merkelig, feilslått og tidvis vidunderlig.

 

Se traileren her. Eksperiment: I hodet ditt, prøv å gjør om fortellerstemmen til metalvokal med samme tekst.

 

PS. Jeg spilte Toren på PS4. Hvis du tør gi deg ut på en reise i et vanvittig spill, anbefaler jeg denne versjonen siden jeg tviler på at det finnes like mange feil på PC.

LOLbua 73 – Burnout

I ukas episode handler det om Burnout. Ikke spillserien, men utbrenthet. De siste dagene har to profilerte norske spillutviklere, Mattis Delerud fra Team DOS og Ole Andreas Jordet fra Krillbite annonsert at de begge tar pauser fra spillutvikling. I et personlig blogginnlegg skriver Mattis at han forlater utviklerjobben etter å ha blitt deprimert, energifattig, i dårlig humør og rett og slett utbrent.

Vi får besøk av Mattis i studio som forteller om hva som har skjedd og hvordan livet som spillutvikler har vært. I tillegg rekker vi å snakke om flere nye spill som Snakebird, Arcane Tower, Titan Souls og The Vanishing of Ethan Carter.

Last ned episode 73 her (høyreklikk)

Musikk i ukas episode:
Disasterpiece – Propane Octane Butane
Ben Prunty – Day by the Ocean
Yoshimi Kudo – Dr. Wily Stage 3&4 from Rockman 7
Czlowiek Drzewo – Bloody Roots (The Vanishing of Ethan Carter)
Titan Souls Hub World Music
Pieces of Eight + Azuria Sky – Ave Maria
Snakebird Up Above

Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila og at du abonnerer (gratis) på oss gjennom et podcastprogram på mobilen din. Da får du hver episode automatisk! Besøk våre venner i RadCrew her.

 

628x356.jpeg.6ba4dc0e070049b4880535f5913dfff0

Samlet inn 9 millioner på en halv dag

Folk er fremdeles villige til å betale for Kickstarter-prosjekter, i alle fall hvis det er et kjent navn knyttet til kampanjen. På en halv dag har Castlevania-produsent Koji Igarashi samlet inn hele 9 millioner kroner (1,2 mill USD).

 

Bloosdstained

 

Castlevania: Symphony of the Night-produsent Igarashi lanserte mandag kveld kickstarter-kampanjen som fremdeles går så det griner. Det tok bare 3,5 timer å fullfinansiere spillet som har arbeidstittelen Bloodstained: Ritual of the Night. Spillet kommer til Xbox One, Playstation 4, and PC. Prosjektet tar sikte på å få finansiering fra andre steder enn Kickstarter, der kampanjen først og fremst skal bevise for investorer at det finnes interesse for et spill av denne typen.

De som støtter Kickstarteren kan bidra med alt fra 5 til 10.000 dollar. Det første gir deg god samvittighet mens 10.000 dollar gir deg inpass til middag og spas med Koji Igarashi i Japan pluss en haug ting som ringer, glass og andre greier. Du må betale flybilletten til Japan selv.

 

 

For undertegnede var SOTN mitt første Castlevania-spill (du vet, vi som vokste opp med Amiga og C64) og på Playstation ble jeg umiddelbart helfrelst. For tiden går jeg gjennom glimrende Axiom Verge (PS4 og snart PC), og tar mer enn gjerne enda et Metroidvania-spill. Nå som prosjektet ser ut til å få absurde mengder cash, skipper jeg mest sannsynlig denne Kickstarteren som kommer kort tid etter at også Banjo Kazooie-oppfølgeren Yooka-Laylee samlet inn millionbeløp.

Sa jeg at Axiom Verge er et bra spill? Ved siden av Bloodborne er dette mitt favorittspill i 2015 så langt. Det starter rimelig avdempet, men etter hver eneste time avsløres nye sider av spillet og originale mekanikker introduseres. Sjekk også ut selveste Koji Igarashi spille Axiom Verge under Kinda Funny Games sin 8 timer lange Twitch-stream der han tester spillet ved 5 timer og 48 minutter.

 

 

Les mer om Bloodstained-kickstarteren her

Elite Masterclass #2

Mats og Lars går enda dypere inn i den mørke materien kjent som Elite Dangerous. Denne gangen er det kamp mann mot mann, fly mot fly. Tenk Top Gun, bare med enda større volleyballer.

I første episode lærte vi å fly og krysse universets kjente grenser. Nå skal Harold Haddid få smake vår fars lyse sabel – eller noe sånn:

Få også med deg del 1 av vår Elite «masterclass»:

Husk også å høre vår podcast. Her finner du vårt siste produkt.

Husk å abonnere på vår YouTube-kanal som du finner her.

elitebilde2

LOLbua 72 – Cover Charge

Man skal ikke bedømme en bok basert på coveret heter det, men hva med dataspill? Vi snakker om spillcover i ukas episode av LOLbua. Fra å være den viktigste salgsmekanikken til dataspill har spillcover blitt mer og mer irrelevant. I tillegg blir det nyhetsduell der de tre toppsakene til Gamer.no konkurrerer mot de tre toppsakene til Pressfire.no, vi prater om spill som Axiom Verge og Block’n Load, får en oppdatering på musproblemet til Lars, diskuterer freestyling, Daredevil-TV-serien og mye annet.

 

 

Last ned episode 72 her (høyreklikk)

 

Musikk i ukas episode:
Junichi Masuda – Neo Tokyo
Yoko Shimomura – Zangief’s Theme
Auxcide – Fire and Ice
ABSRDST – ABCDE 12345 (Mega Man)
Martin Binfield – Ghouls’n Ghosts (fra Syntax Era: Remix 64 vol. 3)
McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini OC Remix

Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila og at du abonnerer (gratis) på oss gjennom et podcastprogram på mobilen din. Da får du hver episode automatisk! Besøk våre venner i RadCrew her.

Episode 72-2

Elite Dangerous Masterclass

Vi fortsetter vår serie med Masterclass-videoer der vi prøver et spill for første gang og ikke har peiling på hva som skjer. Denne gangen tar Mats og Lars for seg romskip-simulatorien Elite Dangerous.

Hvis du ikke kjenner til Elite Dangerous, så er dette en oppfølger til engelske David Brabens kultklassiker Elite, som først ble gitt ut i 1984 til maskinene BBC Micro og Acorn Electron. 3D-grafikk og muligheten til å fly fritt i verdensrommet der du handlet varer og kjempet mot pirater, gjorde at spillet raskt ble en favoritt for mange.

Ikke lenge etterpå kom også spillet til Commodore 64 og en rekke andre maskiner. Nå, med Elite Dangerous, har David Braben og hans team gitt spillerne en gigantisk galakse å utforske, muligheten til å bruke Oculus Rift og ville kontrollstikker med hauger av forvirrende knapper å trykke på. Spesielt det siste gir Mats hodebry i denne gjennomspillingen.

Se også vår «Masterclass» av Bloodborne der Lars prøver spillet for første gang. Videoen finner du her.

elitebilde

LOLbua 71 – Kickstart My Heart

I ukas LOLbua feirer vi at Broken Age endelig er komplett. Ettersom Broken Age sparket i gang hele Kickstarter-hysteriet benytter vi anledningen til å ta et lite dypdykk inn i Kickstarters historie de siste tre årene. I tillegg blir det diskusjon om Kojima og Konami, Just Cause 3, Steam-mod-skandalen, raidere til rockeband, Marvel-filmer og mye mer.

NB! Vi advarer på forhånd mot en alkoholpåvirket Lars som klarer å servere en megaspoiler fra den nye Avengers-filmen. Hatmeldinger sendes til @Larsrolsen .

Last ned episode 71 her (høyreklikk)

 

Musikk i ukas sending:
Zorsy – Downtown Alleyway Round 1 + 2 (SF 25th Anniversary)
Hideki Naganuma – Moody’s Shuffle (Jet Set Radio)
Toshiki Konishi – Satomi Tadashi Hirasaka Shop (Persona 2: Innocent Sin)
Rob Hubbard – Bump, Set, Spike
Taku Yoshioka Squad – It’s kill or be killed mix (No More Heroes)

Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

 

lol71

Disse 7 scifi-bøkene må du lese

Science fiction er en sjanger som du mest sannsynlig først leste da du var barn. Det betyr ikke at det også finnes gode titler for voksne. Her er sju av våre favoritter i 2015. Husk å gi oss dine tips for hva du mener vi bør lese.

 

Tittel: 11/22/63
Forfatter: Stephen King
Anbefalt av: Jon Cato

Det var via Stephen King jeg begynte å lese engelske bøker. Jeg svettet meg gjennom mursteinen IT som 15-åring, livredd og oppslukt. Siden da har jeg alltid hatt et svakt punkt for King, til tross for at han har hatt mindre og mindre på hjertet siden høytiden hans på 70- og 80-tallet.

11-22-6311/22/63 er hans beste på mange år. Det handler om tidsreiser. Ikke til fremtiden, men til fortiden. Starten av 60-tallet for å være helt presis. En mann reiser tilbake i tid for å forsøke å stoppe mordet på Kennedy.

Jeg elsker miljøskildringene av livet i USA på 60-tallet. Jeg er en håpløs 50- og 60-talls-nostalgiker, en av de få som koser meg med amerikanske TV-serier fra tiårene før jeg var født og drømmer om hvordan det ville vært å vokse opp i USA på 50- og 60-tallet. Som barn i Norge født på 70-tallet var USA et magisk land som produserte alt som var kult og fett, det er nok senskader fra barneårene mine som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp på drømmen om å oppleve å vokse opp i USA i etterkrigstiden.

11/22/63 har strålende skildringer av livet i USA på 60-tallet, alt gjengitt med et snev av nostalgi og lengsel. I tillegg er historien spennende, reisen mot det uunngåelige klimakset 22. november 1963 da Lee Harvey Oswald skjøt den amerikanske presidenten er full av dramatikk, følelser og spennende situasjoner.

 

Tittel: The Wayward Pines Trilogy
Forfatter: Blake Crouch
Anbefalt av: Jon Cato

PinesPulp-litteratur har alltid fascinert meg. Fra gammel krim og science fiction til mer moderne pulp, som Wayward Pines-bøkene. Her møter vi FBI-agenten Ethan Burke som våkner opp med hukommelsestap i en amerikansk småby. Det virker som han har vært i en bilulykke men han får ikke historien helt til å gå opp. Når han finner ut at det ikke er helt problemfritt å forlate den lille byen starter et mysterium som overrasker gang på gang.

Jeg ante ikke hva jeg gikk til da jeg leste disse bøkene, og det er definitivt det beste utgangspunktet for å glede seg over dem. Ikke les noe om dem. Ikke les bakpå boken. Ikke finn spoilers på nett, bare begynn å les. Blake Crouch har et litt provoserende språk til tider, nærmest som om han behandler leseren som et barn, men hans bruk av enslige ord med linjeskift og andre banale dramaturgiske virkemidler passer historien og stemningen bra. Dette er moderne pulp, men spennende og vanskelig å legge fra seg.

Den første boka i serien har blitt filmatisert av selveste M. Night Shyamalan (Sixth Sense, Signs, Unbreakable, The Village) og skal vises på FOX i USA i slutten av mai. Derfor må du skynd deg om du vil bli en av dustene som skryter av at «boka var bedre».

 

Tittel: The Three Body Problem
Forfatter: Liu Cixin
Anbefalt av: Lars Richard

Denne boken representerer noe så sjeldent som kinesisk science fiction utgitt i vesten. Liu Cixin har allerede skrevet tre bøker i The Three Body Trilogy, 三体, men den første boken i serien ble ikke oversatt og utgitt før i november 2014. Det er interessant at bokserien, ifølge dens oversetter, er blant de få i sjangeren som har fått oppmerksomhet i Kina.

ThreeBodyDet kinesiske perspektivet Cixin bringer til sjangeren er tydelig fra første side. Vi er i kulturrevolusjonen i Kina, og den unge akademikeren Ye Wenjie ser sin far bli brutalt myrdet. Hun er selv på vei til en reindoktrineringsleir, da hun hentes av militæret for å jobbe på en mysisk base som har en gigantisk radiosender og mottaker på toppen.

Fra vår tid fortelles historien om en annen forsker, Wang Miao. Han blir gjort oppmerksom på et virtual reality-spill som kalles The Three Body Problem, og kastes inn i en bisarr verden der filosofi og knallhard science fiction møtes. Dimensjonsendrende våpen, fremmed intelligens og et tilsynelatende umulig fysikkproblem, er noe av det som gjør boken herlig original. Jeg merker at mine ord ikke strekker til for å beskrive The Three Body Problem, og ved å si så mye mer risikerer jeg å spoile en bok som fortjener å bli lest uten spesielt mye mer informasjon enn det du får her. Min beste leseopplevelse i sjangeren på lenge.

Ps. Hvis du vil lese mer om trelegemeproblemet, finner du det her.

 

Tittel: The First 15 Lives of Harry August
Forfatter: Claire North
Anbefalt av: Lars Richard

Det finnes en liten gruppe mennesker på jorden som stort sett lever slik som alle oss andre. Den eneste forskjellen er at de starter sine liv på nytt når de dør – på samme sted, med samme foreldre. Dette kunne ha blitt en bra komedie som fantastiske Groundhog Day, eller en actionfortelling som undervurderte Edge of Tomorrow. I stedet er dette en bok som gir oss mer enn bare én historie og én sjanger. Den er også betraktelig mørkere enn de to nevnte filmene.First15

Harry August dør og fødes 15 ganger, noe som gir forfatter Catherine Webb (som her skriver under pseudonymet Claire North) sjansen til å fortelle 15 historier. Om denne muligheten benyttes fullt ut, skal jeg ikke røpe her, men det er mye historie for pengene i denne boken.

Den sentrale konflikten dreier seg om verdens ende. Se om jeg klarer å forklare dette: Gruppen med udødelige sender meldinger til hverandre gjennom tid, for eksempel ved at de som lever i tidlige tidsaldere hugger inn beskjeder i stein og legger de på avtalte steder. Motsatt kan de som er i ferd med å dø ta med seg beskjeder tilbake i tid til årene de var barn. Uansett. Vrien er denne: De langt frem i tid begynner å miste kontakten med personer enda lengre inn i framtiden. Konklusjonen de fleste trekker, er at noe har gjort at fremtiden ikke eksisterer. Endetiden kommer stadig nærmere, men hvorfor?

 

Tittel: The Martian
Forfatter: Andy Weir
Anbefalt av: Lars Richard

En mann blir strandet på Mars etter at en ekspedisjon må evakuere den røde planeten i hui og hast. Han heter Mark Watney, har både tv-serier og musikk og underholde seg med, noe mat, vann, Book-Review-The-Martianbatterikraft og oksygen. Det største problemet er at alle andre tror at han er død. Watney er heldigvis ekspedisjonens altmuligmann, med botanisk kunnskap og handyman-skills. Hvis noen kan overleve alene på Mars, er det han.

Den velskrevne boken er full av humor, spenning og en vanvittig teknisk innsikt. Historien er i ferd med å bli film regissert av Ridley Scott med Matt Damon i hovedrollene. Men med tanke på at Scott har fullstendig mistet grepet, re: Prometheus, så er boka helt sikkert den beste måten å oppleve denne historien på.

 

Tittel: The Silver Ships
Forfatter: S.H. Jucha
Anbefalt av: Lars Richard

A51Ts6El2DtL._SY344_BO1,204,203,200_lex er en ung pilot med nok penger og sitt eget romskip. Pengene har han fått etter å ha revolusjonert måten man fanger og transporterer meteoritter på, en metode han helt i starten av denne boken også bruker for å fange et fremmed romskip ute av styring. Romskipet viser seg å være bemannet av vesener fra en annen planet, og Alex kastes inn i et eventyr med lite alvor og mye moro.

Av og til er det deilig med en pulpy historie med romskipaction, aliens og kanskje en romantisk forvikling eller to. Her får du alt dette i en lettlest og actionfylt bok som garantert får flere oppfølgere. Bokens univers blir tidvis litt vel naiv og full av solskinn, men ja. En sånn bok er grei av og til.

 

Tittel: The Peripheral
Forfatter: William Gibson
Anbefalt av: Lars Richard

William Gibson (f. 1948) er en av forfatterne som klarer å fornye seg selv og stadig kommer med interessante problemstillinger i sine bøker basert på det han ser for seg av teknologiske muligheter – ekte science fiction med andre ord.

71NJqEgdwZL Gibson er selvsagt mannen som populariserte konseptet cyberspace, mest kjent fra boken Neuromancer fra 1984. At han stadig kommer med bøker som både er litterært og konseptuelt interessante, er for meg usedvanlig og uendelig imponerende. I The Peripheral veksler vi mellom å følge to parallelle verdener, der det vi kan kalle droner brukes til å påvirke den andre virkeligheten. Mens den ene verdenen minner mye om vår egen, er den andre et godt stykke i framtiden der en katastrofe har utryddet det meste av menneskeheten.

I bunn ligger et mordmysterium, som drives fram av Gibson gjennom karakterer med flere lag og underholdende personligheter. Spennende teknologi og bruken av denne, og ikke minst utforskingen av trender, er Gibsons varemerker. Sjekk hans tidligere produksjon hvis denne boken faller i smak.

 

Liker du lister? Les også:

De 7 beste podcastene i 2015

LOLbua anbefaler - 7 scifi-bøker