LOLbua spiller The Order 1886

Lars og Mats spiller kapittel 1 av The Order 1886. De glemmer av og til hva de spiller, og får kanskje ikke med seg 90% av dialogen, men de hadde det gøy likevel.

[youtube id=»rEZWZMmzsWQ» width=»620″ height=»360″]

[youtube id=»wMgyVkTkIDE» width=»620″ height=»360″]

[youtube id=»TrKyjfjWTpU» width=»620″ height=»360″]

Si gjerne fra om hva du synes.

LOLbua 41 – LamerGate

Det blåser en storm mellom spillpressen og spillerne for tiden kalt #gamergate. I ukas episode tar vi et endelig oppgjør med denne stormen i et vannglass og benytter også anledningen til å vaske våre skitne rulleblad for alle goder og tjenester vi har mottatt fra distributører og utviklere opp gjennom årene. Ellers snakker Magnus om sin nærkontakt med alternativ medisin, Lars klager over ryggen sin og Jon Cato har bestilt midtlivskrise-tur til Essen for å spille brettspill på verdens største brettspillmesse.

Vi tar også for oss flommen av relanserte PS3- og Xbox 360-spill på de nye konsollene, emulatorer, spillmusikk og Xbox One-inntrykk. Spill vi har prøvd i det siste er Counterspy, Size Does Matter, Desert Golfing, The Sims 4 og Phoenix Wright. Som en ekstra bonus på slutten avslører Magnus detaljer fra sin mørke fortid da han jobbet for EA i USA. GASP! GamerGate tar aldri slutt!

All musikk i dagens sending er fra det strålende albumet Chiptunes = Win: Volume 3. Anbefales varmt!

Podcast i lyd eller videoform finner du under. Lydversjonen har best lyd. Du finner oss også på iTunes.

Besøk våre venner i RadCrew her.

[youtube id=»Zc-pydsavcU» width=»620″ height=»360″]

LOLbua 41 lydfil (høyreklikk for å lagre)

Idiotplottet i The Strain

Har du opplevd å falle helt ut av handlingen i et spill eller en film på grunn av idiotiske avgjørelser fra karakterene? Fenomenet kalles gjerne et idiot plot, og ble forklart slik av filmkritikeren Roger Ebert slik i omtalen av filmen Narrow Margin:

«Narrow Margin is a clumsy version of the Idiot Plot, dressed up as a high-gloss chase thriller. The Idiot Plot, of course, is any plot that would be resolved in five minutes if everyone in the story were not an idiot. And rarely has there been a film in which more idiots make more mistakes than in this one.»

Denne uken var det den nye TV-serien The Strain som satte min toleranse for idiotplottet på prøve. OBS: Jeg skal nå røpe litt av handlingen, men ikke mer enn du får vite i løpet av traileren:

[youtube id=»RiN8Edb4X2w» width=»620″ height=»360″]

Den første episoden av The Strain viser et fly på vei mot New York. Noe skjer like før landing, og når myndighetene tar seg inn i flyet, som står mystisk stille og livløst på rullebanen (jeg hopper over noen idiot-ting som allerede har skjedd), er alle døde. Eller ikke. Et par av passasjerene våkner opp, merkelig bleke. Noe veldig rart har helt klart skjedd på flyet, men fuck it. De ansvarlige slipper de overlevende ut av flyplassen og infeksjonen de bærer med seg har dermed fritt spillerom til å spre seg i hele New York.

Bakgrunnen for hele serien forsvinner hvis ikke det hadde vært for at sjefene i ørten statlige organisasjoner, i synkrone spasmer av idioti, bestemmer seg for å la de overlevende passasjerene vandre fritt ut i verden etter en hendelse som ingen har oversikt over. En eller annen konspirasjon kan sikkert forklare alt dette, men når vi vet hvor paranoide amerikanerne er for terror, sykdommer og lignende, gir dette uansett lite mening.

Idiotplottet finner vi i masse underholdning og stort sett tåler vi det helt fint. Noen ganger er dette hele premisset bak underholdningen. Ta dumheten fra serier som Klovn og The Office, og du har fjernet alt som gjør det morsomt.

Andre ganger er imidlertid idiotplottet fullstendig ødeleggende… Å, nei. Nå ble jeg minnet på Prometheus. Et plaster på såret er alle de morsomme videoene som kom i etterkant, som denne:

[youtube id=»Z5nXqWSY1Mk» width=»620″ height=»360″]

Har du eksempler på historiefortellinger som irriterer deg? Si fra i kommentarfeltet.