Alle innlegg av Magnus Tellefsen

LOLbua 187 – Årets beste spill 2017 Nintendo & Xbox

Det er på tide å finne ut hva som er årets beste spill. I denne episoden tar vi for oss Xbox- og Nintendo-utgivelsene i 2017. Med hjelp fra lytterne kårer vi årets beste spill på maskinene. Resultatene vil sende sjokkbølger gjennom hele industrien.

Vi tar også for oss det vi har spilt i det siste der en gammel Playstation-klassiker plutselig dukker opp. Vi har også prøvd Destiny 2-utvidelsen som heter noe med «Osiris».

Vi avslutter det hele med våre anbefalinger, som selvsagt omhandler noe fra 2. verdenskrig. Hvis du er interessert i spillmusikk får du også en anbefaling du ikke må gå glipp av.Neste uke tar vi for oss årets beste utgivelser på PC og Playstation.

Vi anbefaler at du abonnerer på podkasten gjennom ditt favorittpodkast-program, men du kan også høre episoden her:

Se video av opptaket her

Vi gjør alle opptak live på Twitch og YouTube. Dette er uten finklipp og musikk etc.

[URL er på vei!]

 

Husk å bli del av vårt LOLbua Entrourage på Facebook

Følg også vår vanlige konto på FB, og sjekk ut RadCrew.

LOLbua episode 181 – Aldri i livet, min venn

Firkløveret Lars, Magnus, Jon Cato og Mats snubler seg gjennom popukulturåret 1981.

Det er som vanlig tilnærmet umulig å samle alt av kickass-innhold som dukket opp dette året, men LOLbuas faste gjester har gjort sitt aller, aller beste for å hente opp og frem det de selv har sterkest forhold til. Det betyr blant annet Indiana Jones, Adrian Mole, Evil Dead og Pelle Parafins Bøljeband.

Hør episoden

Vi anbefaler at du abonnerer på LOLbua gjennom iTunes eller ditt favorittpodkast-program på mobilen. Da får du episodene automatisk lastet ned.

Eller du kan høre oss på Soundcloud:

Liste over musikken vi spiller kommer senere.

 Se innspillingen

Hvis du vil se hvordan selve innspillingen av episoden foregikk, kan du se et uklippet videoopptak fra streamen vår her:

LOLbua episode 180 – Velkommen til 1980

Lars, Magnus, Jon Cato og Mats presser seg inn i redaksjonens tidsmaskin for å gjøre opp et popkulturelt regnskap for toppåret 1980.

Det viser seg å være et ekstremt spekket år, både når det kommer til spill, musikk, film og bøker, nok til minst fem episoder til. Jon Cato setter stemninga med sitt nydelig nostalgiske overblikk, og Magnus, Lars og Mats gjør sitt beste for å følge opp med topplister og personlige anbefalinger fra dette ikoniske året. Vi tar imidlertid et lite avbrekk fra 1980 da vi snakker om spill vi har testet siden sist, og diskuterer blant annet Cuphead, SNES Classic og Golf Story.

Hør episoden

Vi anbefaler at du abonnerer på LOLbua gjennom iTunes eller ditt favorittpodkast-program på mobilen. Da får du episodene automatisk lastet ned.

Eller du kan høre oss på Soundcloud:

Liste over musikken vi spiller kommer senere.

 Se innspillingen

Hvis du vil se hvordan selve innspillingen av episoden foregikk, kan du se et uklippet videoopptak fra streamen vår her:

Julekalender luke 23 – LOLbua Awards 2016 del 3

Vi er endelig klar med siste del av LOLbua Awards 2016, hvor Magnus, Lars og Jon Cato snor seg ut og inn av boksen for å gi kunstig åndedrett til det slitne og livsleie GOTY-konseptet og gi spillåret 2016 den oppsummeringen det fortjener.

Kategorisk uenig eller fanatisk samkjørt med kåringene våre? Kommer du på noen hjemmesnekra kategorier du gjerne skulle sett i årets LOLbua Awards, eller spill du mener vi har glemt? Gi lyd i kommentarfeltet under saken, eller ta kampen til Facebook og LOLbua Entourage-gruppa!

Årets blast from the past

Beste nikk til spill jeg husker fra oppveksten

Doom – Hadde du reist tilbake i tid til begynnelsen av 90-tallet, ville du slitt med å finne ungdom som ikke hadde testa Doom. Ultravold, demoniske monstre, metal-soundtrack og raske, intense brett, stappfulle av action. Er det noe jeg digger med det nye Doom, er det at Id har gått HELT tilbake til opphavet for å finne inspirasjon, i stedet for å lage en oppfølger til den tullete treeren.

Owlboy – D-Pads tiårsprosjekt oser av 90-tallets spilleglede, bakt inn i typen praktfulle spillunivers man bygger barndomsminner på. Et etterlengtet gjensyn med den puslete anti-heltens kamp mot Goliat, med et gameplay som makter å være retro og moderne på likt.

King’s Quest – Sierra har gravd dypt i klenodieskapet og blåst støv av en av de opprinnelige pek-og-klikk-seriene fra 80- og 90-tallet og gitt oppskriften en velfortjent modernisering. Episodene varierer litt i kvalitet, men smeller ofte til med gode puzzles, genuint morsomme hendelser og solid historiefortelling.

VINNER: Doom – Hvis du lurer på hvordan det var å vokse opp på 90-tallet, og så plutselig få Doom i hendene, trenger du bare spille 2016-modellen. Dagens generasjon har kanskje fått litt tykkere hud med tanke på kontroverser, men grafikken og teknologien i bunn er like grensesprengende i dag som originalen var for oss da. Og adrenalinet som til stadighet pumpes ut i systemet ditt mens du spiller var der også da vi satt med den pikselerte stamfaren. Men det som virkelig skiller – og skilte – Doom fra resten, er det bunnsolide fundamentet som står igjen når støvet har lagt seg og sjokk-effekten dabber av. En tidsmaskin av de sjeldne.

Beste sniktitt

Beste spill jeg stort sett bare har sett andre spille på Twitch

Hitman – Få spill har lagt til rette for et like gedigent spekter av løsningsalternativer i brettene som Hitman-serien, og det nyeste, episodebaserte spillet strekker seg mot nye høyder. Så selv om jeg bare har fullført et par episoder selv, har jeg tilbrakt et utall timer foran skjermen for å se andres innfallsvinkler og løsninger på Twitch.

Final Fantasy XV – Jeg er en av de som bare likte syveren, tolveren og Tactics i Final Fantasy-sagaen, og synes serien har utviklet seg til å bli et glorete freakshow av androgyne boybands, idiotiske kostymer og desperat fan service. Jeg regelrett hatet demoen til XV, men syntes introfilmen Kingsglaive var overraskende ok. Hva gjør man i 2016 når ambivalensen setter magefølelsen såpass ut av synk? Twitch, selvfølgelig. Sitter fremdeles på gjerdet, men etter 10-15 timer med snoking vet jeg i det minste hva jeg går glipp av.

Enderal – En såkalt total conversion-mod av Skyrim, som betyr at det bruker Skyrim-motoren i bunn, men har bygget et helt eget spill på toppen. Modden er gratis, og byr visstnok på opp til 150 timer med gameplay, i en ganske unik fantasy-verden med et utall småoppdrag i tillegg til en imponerende feit hovedhistorie. Jeg har aldri taklet å spille denne typen spill, og ender alltid opp med å kjede meg. Det gjør imidlertid ikke streamerne jeg har fulgt det siste året, som på sine egne unike vis spiller spillet med en glød og et engasjement jeg selv bare kunne drømt om.

VINNER: Hitman – Noe av det beste med de nye Hitman-episodene er hvordan man skaper sine egne, helt personlige historier underveis mot henrettelsen av sine mål.. Valgte du å gripe en av de mange mulighetene som byr seg underveis når man lurer seg rundt i området, eller kjørte du ninja-taktikk med sniking og lydløse drap? Eller gikk du full gung-ho og løp inn, guns blazing? Selv utforsker jeg stort sett ikke mer enn to-tre variasjoner av brettene, men takket være Twitch har jeg sett minst ti vidt forskjellige løsninger av hver av episodene jeg faktisk har spilt, pluss en haug med måter å takle de jeg ennå har til gode. Det vakre er at spillet likevel ikke er spoilet, fordi jeg allerede har sett meg ut helt andre fremgangsmåter når den tid kommer.

 

Beste spill fra starten av året som alle har glemt i sin iver etter å kåre de nyeste og kuleste spillene til GOTY 2016

The Witness – Å for en start på året The Witness var. En meditativ og intellektuell utfordring. En reise i logikk og systemer satt til en av de vakreste spillverdenene i nyere tid. Vi var en gjeng som startet samtidig og utforsket likt, delte opplevelser og erfaringer, konkurrerte om å knekke koder og komme lengst mulig uten å spolere det hele ved å ta internett til hjelp. Magisk.

Homeworld: Deserts of Kharak – Jeg digger denne forløperen til de klassiske Homeworld-spillene. Det er noe med de fokuserte RTS-mekanikkene, det iskalde lydbildet, estetikken, måten styrkene kretser mot og rundt hverandre på slagmarken, stein-saks-papir-systemet. Jeg er ingen RTS-spiller men Homeworld lokker meg inn med sitt obskure science fiction-univers og sin edruelige visuelle presentasjon.

Hyper Light Drifter – Ta en skje Zelda, en skje Metroid, en håndfull Fez og en liten teskje Dark Souls. Putt det hele i kasserollen og krydre med litt retroestetikk og Disasterpiece-musikk før du serverer det glovarmt. God apetitt! Hyper Light Drifter er en knivskarp fusjon av action og eventyr med en strålende presentasjon og et magisk gameplay. Et mysterie av et actionspill med høye krav til spillerens ferdigheter. Men er du tøff nok får du en opplevelse du sent kommer til å glemme.

VINNER: The Witness – Så bra at jeg gjerne skulle mistet hukommelsen bare for muligheten til å oppleve alt i total utvitenhet nok en gang.

Evaluering av beste LOLbua-medlem i 2016

Fordi vi må alltid evaluere om vi skal bli bedre.

Lars Richard Olsen – Har gjort en formidabel innsats i år med å holde podcasten vedlike og ta initiativ til sendinger. Har en tåpelig turnusordning der han noen uker må jobbe til sent på kvelden og helst vil spille inn på dagtid. Gjør opp for dette ved å legge mye arbeid i klippingen og musikken, samt publisering av podcasten hver uke.

Magnus Tellefsen – Har nådd nye grafiske høyder med splashene til ukesepisodene men har av og til vært forsinket med rare unnskyldninger (når vi alle vet at det er Overwatch som har kommet i veien). Tatt ansvar for livestreamene og det tekniske oppsettet. Meget dyktig på sine fagfelt.

Jon Cato Lorentzen – Jon Cato har fått en litt mer tilbaketrukket rolle da han nå har ordentlig jobb og ikke medietull. Han dukker som regel opp til sending men har litt høyt frafall i år. Han bidrar også lite til etterarbeid og forbereding men får en stjerne i margen pga god innsats i desember og avtalen med Level Up om julekalender.

VINNER: Lars Richard Olsen – Selv om sjarmtrollet Jon Cato er kjendisansiktet utad er det Lars som nå har blitt limet i bua. Som narkomane er Magnus og Jon Cato avhengig av å sniffe ham hver uke for å få LOLbua til å bli realitet.

Donald Trumps favorittspill i 2016

Verdens mektigste mann driter i indie. Det skal være huuuge!

Call of Duty: Infinite Warfare – Trump er hissig på Twitter og kommer med det ene sensasjonelle utspillet etter det andre, som at han vil styrke USAs atomarsenal før beskjeden langt på vei blir trukket tilbake noen få timer senere. Usammenhengende handling, verdenskrig og konspirasjoner som de fleste ikke liker er også nøkkelord for Call of Duty-serient. Trump sier bare: – No russian, og gønner på.

The Division – Vår venn Donald har lovet å bygge mur mot Mexico. Ideen kom fra spillet The Division der Manhattan settes i karantene. At dette ble et av årets mest utskjelte spill gjorde Trump enda mer gira og han bruker all ledig tid på å griefe n00bs ved å campe inngangsportene til The Dark Zone.

VINNER: No Man´s Sky – Få spill kan måle seg mot oppstandelsen  som kom sammen med No Man’s Sky. Ville løfter oppfulgt av påstander om løftebrudd, dårlig kommunikasjon og krig mellom fans og kritikere skapte følelser og tårer som Donald Trump samlet i en kopp og fremdeles drikker fra i sitt tårn. Dette er The Donalds favorittspill i 2016.

 

Derfor er Japan best også i 2016

Lars turner japanese. Jeg tror virkelig det.

The Last Guardian – Et av spillene som virkelig har satt sport i år er The Last Guardian som maktet det umulige: Å leve opp til 9 år med hype. Greit nok, spillet er ikke teknisk perfekt. Likevel løfter ambisjonene, følelsene og nyvinningene dette spillet helt til topps. Noe slikt får vi ikke fra andre land enn japan. Må spilles.

Anime – Japan pøser på med flere titalls animeserier i året og jeg har dessverre ikke tid til å sjekke alt jeg har lyst til. Jeg bruker likevel mye av musikken fra seriene i podcastene og drømmer meg bort til hva handlingen går ut på.

VINNER: Terrace House – I denne TV-serien samles seks unge voksne i samme hus slik som i Big Brother. Men i stedet for å drikke og forfalle som idioter, er castingen slik at du møter leger, baseballspillere, dansere og arkitekter sammen med de obligatoriske modellene. Beboerne i Tokyo er ikke sperret inne, men jobber og studerer – og drar på date. Her festes det nesten aldri, og du får knapt se en krangel. I stedet holdes følelsene skjult og man gråter på bakrommet. Serien er vakkert filmet og folkene er interessante. Og så spiser de så ufattelig sunt. Etter hvert blir det noen skandaler som virkelig fyrer opp panelet som kommenterer handlingen i hver episode.

 

JULEKALENDER

Husk å sjekke dagens julekalenderquiz vi har laget i samarbeid med Level Up, hvor det loves gull, grønne skoger og en haug med spillpremier til den heldige vinner:

 

LOLbua 129 – Xbox 360 Spesial

Episode 129

Denne uken handler nesten alt om Xbox 360 her i bua. Vi ser på overgangen fra Xbox til Xbox 360 og finner ut hvordan Microsoft brukte det de lærte fra sin første konsoll til å lage en av tidenes beste spillemaskiner.

Vi minnes den katastrofale lanseringen der tusenvis av maskiner plutselig døde og kostet Microsoft over 1 milliard dollar og finner ut hva Sony gjorde galt da de likevel tapte lederposisjonen. Vi snakker også om da Microsoft satte fart i indie-industrien med Xbox Live Arcade og mye mer sammen med vår gode venn og Microsoft quiz-mester Jan Christian Heigl.

Takk til våre lyttere for gode spørsmål og kommentarer vi leser opp i sendingen, og ikke minst takk til Kristoffer GhettoBoiz Manson Hansen Leistad Fthagn for ukens tema.

 

PS. Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Last ned episoden som MP3 her

 

Finn oss på Facebook, og er du ekstra interessert kan du joine vårt lytterkontrollerte entourage. Vi legger alltid ut opptak fra livestreamen vår på YouTube-kanal.

 

Musikken du hører i episoden er:

One Final Effort (Halo 3) – Martin O´Donnell, Michael Salvatori

Gometry Wars: Retro Evolved Theme

The Hospital (Super Meat Boy) – Danny Baranowsky

Downstream (Braid) – Shira Kammen

Halo (Live) – Beyoncé

Naked Glow (Ridge Racer 4)

State of Emergency (Blue Dragon) – Nobuo Uematsu

Ahri Arcade (League of Legends)

Le Ali Del Principio (Baiten Kaitos) – Motoi Sakuraba

Xbox 360 Song – Angel Duarte

Julekalender luke 23 – Magnus’ favorittspill fra 2015

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

 

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLleger Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

Årets kompisspill

tVGG_14209

2015 var for min del et temmelig tamt år på samarbeidsfronten. De beste opplevelsene har enten vært med enspillertitler eller online med kompiser i spill som ble gitt ut tidligere år, og som derfor ikke egentlig er så relevante i denne sammenheng. Et spill jeg imidlertid fikk en virkelig aha-opplevelse med når jeg testet det ut sammen med en kompis, var overlevelsesspillet Dying Light. I en dystopisk fremtzzzzzzz….hemmelig agentzzzz…..zombierzzzzzzz…..MEN UANSETT: Hele den klisjéfylte suppa befinner seg i en overraskende kløktig utformet verden, og ideen med at de virkelig skumle zombiene kommer ut om natta for å kose seg med de som fremdeles er utendørs funker kjempebra. Men det var da jeg hooket opp med en kompis i spillet at den digre verdenen virkelig åpnet seg. Én ting er hvor moro det er å hyrde digre grupper med trege, søvnige zombier sammen, men da vi heller begynte å fokusere på utforskingen, oppdaget vi hvor ufattelig mye snacks utviklerne har gjemt bort for oss. Dying Light har siden blitt utvidet og – etter hva jeg hører – blitt enda bedre, og bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det begynner å klø etter et aldri så lite gjensyn med helvetesøya.

Årets småspill

image-02-700x390

Dette var en litt vanskelig kategori å kåre en vinner i.

På den ene siden har jeg Ori and the Blind Forest. Et spill jeg på annonsering oppfattet som litt fan service for Studio Ghibli-folket, og en litt småpatetisk kred-investering fra Microsofts side. Men et spill jeg den dag i dag blir litt blank i blikket av å tenke på. Den introen. Den føkkings introen. Ori er ikke bare nydelige animasjoner, stramme kontroller, smarte brett og enorm gjenspillingsverdi. Den introen kommer jeg til å huske i mange år fremover. Ikke bare på grunn av [FJERNET AV SPOILER-POLITIET], men hvordan den legger et premiss for hele spillet, og setter i gang en eller annen emosjonell prosess som gjør meg mer mottakelig for alt det har å tilby.

På den andre siden står Broken Age fra Tim Schafer og Double Fine Productions, et spill jeg – full disclosure, fuckers – kastet en del penger etter da det kickstartet Kickstarter, og som jeg har kost meg ufattelig med. Ikke bare spillet, men hele oppspillet til lanseringen. Double Fine sørget for at produksjonsteamet 2 Player dokumenterte hele utviklingsprosessen bak Broken Age, og denne dokumentaren ble sluppet dryppvis i episoder til de som hadde donert penger til prosjektet. En perfekt ventegave som både gjorde ventetiden kortere og mer uutholdelig på likt. Litt som når man ser en stand up-special, og man følger komikeren fra garderoben, gjennom korridor etter korridor, og til slutt ut på scenen. Bare over måneder i stedet for minutter.

Spillet i seg selv er et meget solid pek-og-klikk-eventyr som mestrer den formidable oppgaven å balansere både nostalgisk gjenkjennelse og modernisering av en sjanger som strengt tatt har gått ut på dato. Ypperlig skrevet, smarte puzzles og nydelig utformet.

Det kunne visst bare bli ett småspill på toppen av pallen, så jeg gikk til slutt for sistnevnte. Men begge titlene er verdige vinnere, synes jeg.

Årets storspill

rottr-1_9fy8

Jeg er jo egentlig først og fremst en sucker for storproduksjoner, så det tok meg litt på senga at årets store kniving skulle befinne seg i småspill-kategorien. Blant storspillene var det betraktelig enklere i år. Jeg tror jeg nevnte The Witcher 3 og Mad Max, begge nydelige spill som bør kjøpes og spilles umiddelbart av alle som ikke allerede har gjort det, som alternativer til prisen, men det falt ganske kjapt på Rise of the Tomb Raider.

Jeg var aldri fan av de første Tomb Raider-spillene, med sine kleine kontroller og tullete frustrerende plattform-puzzles. Det var nok først med rebooten at jeg hang meg skikkelig på. Oppfølgeren Rise of the Tomb Raider leverer på absolutt alle plan: Det er digert, smellvakkert, smart, variert og spennende. En solid oppgradering av en forgjenger som allerede leverte i verdensklassen. Det mest komplette spillet i Tomb Raider-serien, og en soleklar favoritt i året som gikk. Det er også grunnen til at det også stakk av med seieren som…

Årets beste spill

tombraider7

…som altså var Rise of the Tomb Raider. Det skal sies at også her var powerduoen Ori/Broken Age med i løpet temmelig lenge, men de eldste er som kjent fortsatt eldst, og den 19 år gamle oldingen Lara trakk det lengste strået.

 

Her finner du hva de to gamle gamerne i LOLbua har skrevet om samme tema: Lars Richards favoritter i 2015 og Jon Catos Favoritter i 2015

 

Få også med deg hele kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Lars Richards favoritter i 2015

Luke 22 – Jon Catos Favoritter i 2015

Julekalender 18 – !giveaways

splash giveaway

Det er bare en knapp uke igjen til julaften, men i bua har vi startet feiringen for lenge siden. Og som vi alle vet, handler julen først og fremst om å få ting gratis fra andre. Og at det står pluss på bunnlinja.

Denne stolte tradisjonen følger vi i dag opp med å dele ut noe gratis her på siden, nemlig skrivebordsbakgrunner basert på et utvalg av årets splasher. Disse tre har vist seg å både være populære blant lyttere og LOLbuas beboere, i tillegg til at Magnus ikke har rotet bort HD-utgavene av grunnmaterialet. Og i beste Lucas-stil har vi remixet splashene litt, så de tar seg litt bedre ut på skrivebordet ditt. God forjul!

Ep67-1366x768.

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768


.Ep68-1366x768

2560×14401920×1080 – 1600×900 – 1366×768


.Ep66.

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768


..…og en liten bonus på tampen: Meta-splashen!

Meta

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768

 

Ny til LOLbua? Hør vår ferskeste podcast her, hvor vi kårer årets beste spill

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 17 – Hvordan jeg nesten begynte å hate Star Wars for andre gang

Julekalender 13 – 2015 i splasher

2015 I SPLASHER

Det er vanlig å oppsummere året som gikk i bilder fra viktige hendelser som har skjedd underveis. I LOLbua-året 2015 står selvsagt sendingene helt sentralt, og det er derfor naturlig for oss å benytte splashene når vi skal i gang med de navlebeskuende tilbakeblikkene.

What?

De fleste av våre faste lyttere har fått med seg at LOLbua har et nært forhold til splasher. Det vil si, vi prater en del om dem, og tar oss sjelden tid til å forklare hva de egentlig er. Splash er et begrep jeg og Jon Cato plukket opp i en tidligere jobb, hvor visse saker, som skulle promoteres på forsiden, fikk egne illustrasjoner – eller reklameplakater, om du vil. Det ble med oss til LOLbua, siden splashene der i bunn og grunn gjør det samme.

Easter eggs

Splashene har vært min oppgave siden min første sending i LOLbua, og er en jobb jeg har blitt veldig glad i å pusle med. En slags ukentlig kreativ nøtt å knekke, i et håndverk jeg sakte, men sikkert lærer meg selv opp i. Det er noe ekstra givende i å legge store mengder energi og forarbeid inn i noe de færreste vet eksisterer en gang, som et lite easter egg for de ivrigste lytterne.

Her er splashene fra årets 41 sendinger. Hva er din topp 3? Gi lyd i kommentarfeltet!

LOLbua-året 2015 i splasher

(Du kan klikke på splashene for en litt større utgave.)

LOLbua 81 – Den gode, den onde og den febersyke

LOLbua er endelig tilbake etter sommerferien. Vi snakker sommerminner, nye spill og starter vår splitter nye spalte med en ukentlig spillchallenge. Første spill ut: COBRA TRIANGLE (NES) – som du finner i Rare Replay-pakka til Xbox One.

Last ned episoden her

 
Før vi redigerer og slenger på musikk for lydfila, live-streamer vi sendingene med video på Twitch og YouTube, hvor du kan se opptakene i sin upolerte prakt i ettertid. Besøk for øvrig våre venner i RadCrew her.

LOLbua 78 – Like a Boss

Episode 78

LOLbua trosser ferieavvikling, festspill og fristelsen for å feige unna med en ferdiginnspilt sending, og disker i stedet opp med en god, gammel og tradisjonell sending. Sendingens desidert største tema var denne gangen Jon Catos nye stilling som verdensleder CEO i Krillbite, men vi snubler også innom temaer som tilpasning til feriemodus, opera og Among the Sleep (løp og kjøp).

 

Musikken som spilles er:

The Lonely Island – Like a Boss

Taylor Swift – Shake it off (8 bit remix cover version)

Bastion Original Soundtrack – A Proper Story

Borderlands The Presequel – Persistent Impulse

Turrican II – The Final Fight

 

Last ned episode 78 her (høyreklikk -> lagre som)

…eller se hele sendingen i sin uredigerte og skamløse helhet: