Min kamp (om osten)

maxresdefault (1)

 

Først i dag klokken 19 kommer det nye raidet, så en full anmeldelse av Destiny: Rise of Iron er et stykke unna (og skal leveres til en annen nettside). Her er likevel noen inntrykk så langt etter rundt 10 timers spilling. PS. Meld deg inn i LOLbuas Destiny-klan her

Etter å ha vært på ferie fra Destiny i et halvt års tid er det rett og slett forvirrende å vende tilbake til spillet. Jeg måtte igjen ta stilling til uferdige oppdrag, fundere på nøkler og runer jeg ikke husker hva brukes til og jeg drasset rundt på en ryggsekk full av ubrukelige våpen og rustningdeler som måtte slettes.

Jeg stresset også med at én av mine tre karakterer ikke hadde nådd level 40. Før utvidelsen kom denne uken jobbet jeg hardt med å gi min warlock nok XP til å være oppdatert for de nye oppdragene. Det gikk noen timer før jeg sluttet å trykke på L1 for å heale (en uvane fra The Division), men grinden var fin akklimatisering til Destiny før den nye utvidelsespakken kom ut. Det jeg ikke visste på forhånd var at det i Rise of Iron følger med en greie som heter Spark of Light som gjør at du kan få én av dine karakter direkte til nivå 40 med et tastetrykk.

Førsteinntrykket

Det er mye å gjøre i Rise of Iron, selv om hovedhistorien er ferdig på noen få timer. Jeg har hatt moro med å finne nye Gjallarhorn, den legendariske rakettkasteren som mange stresset med å finne i det første året av Destiny. Nå slipper du å be til RNGesus, og kan i stedet gjennomføre en egen quest som gir deg den unike rakettkasteren. Gjallarhorn-oppdragene er morsomme, og jeg er nå klar til jakten etter et helt nytt exotic-våpen som heter Khvostov som jeg ikke har peiling på hva er for noe.

I tillegg til sideoppdrag,  det kommende raidet og et ekstra strike kan du også dykke ned i flere titalls oppdrag som står listet opp i «Rise of Iron Record Book». Oppdragene minner mye om velkjente bounties, men her er du garantert rustningdeler og andre premier(?) etter hvert som du fyller ut sidene i boka. Jeg har ikke satt meg så fryktelig inn i akkurat denne delen, men Jon Cato maser hele tiden om dette.

Ost og kjeks

Mange som spilte Destiny fra starten av vil huske den sinnssyke grinden som sto bak det å finne våpen som Icebreaker, Vex Mythoclast, Fatebringer og diverse rustningdeler. Metoder for å cheese (utnytte svakheter i spillet for å gjøre oppdragene mye enklere) florerte på YouTube og forum som NeoGaf. Jeg kan med glede melde at osten er tilbake og fremdeles lukter godt. Mange gode og mindre gode tips florerer blant annet for å levele opp raskt, ikke minst fordi det er anbefalt at du når light level 360 før du prøver deg på raidet.

PVP

Jeg har så vidt prøvd PVP-delen av spillet, men kan melde at jeg suger like mye som alltid. Jeg havnet i nederste del av scorelisten. Den nye spillmodusen supremacy, der du dreper fiender men kun får poeng for medaljene de slipper, virker ok. Jeg tviler på at jeg kommer til å bruke fryktelig mye tid her.

 

Det er omtrent det jeg har å melde fra mine første timer med Rise of Iron. Hvis du mislikte Destiny før, vil du heller ikke like det nå. Vi som elsker spillet vil ikke finne grunner til å skifte mening. Det er gøy å løpe rundt i Wastelands, det nye patruljeområdet og åsted for de fleste nye oppdragene. I regionen som er tilknyttet Cosmodrome florerer det av dregs, kapteiner og de andre fiendene du møtte da du spilte dine første timer i Destiny. Du må fremdeles tåle mye grind, men med litt ost på toppen smaker det godt.

 LOLbuas Destiny-klan

  • Sinfour

    Jeg har kun spilt et par timer, tok første quest og en runde Rumble i pvp (sistnevnte endte med 2 plass, så det sitter litt i fingrene enda). Jeg kjenner det er deilig å komme tilbake. Jeg har hatt pause siden april/mai selv. Det jeg synes er bra med Destiny i forhold til f.eks. wow, er at det ikke tar like lang tid å geare opp karakterene. Men som i andre mmorpg, så kan det ta tid å få det man ønsker. Jeg har enda ikke gitt opp å få Onyxia mount i Wow, og startet grind på lvl 90…