Hvis Black Sabbath lagde spill

Hva om bandet Black Sabbath lagde et spill på 70-tallet. Eller: Her er spillet som kanskje blir bedre på grunn av sine tekniske feil.

 

Hovedbilde1

 

En trollmann, en mørk borg, et barn og en drage. Det brasilianske spillet Toren starter med tekstutdrag fra noe som minner om en metall-låt fra Black Sabbath. Et mørkt tårn må bestiges, en drage beskytter det og en merkelig trollmann kommenterer det hele. Du er et barn født i en pøl av blod og ting blir ikke lystigere derfra.

 

Toren forvirrer, men fascinerer samtidig. Drømmelandskapene er stort sett vakkert tegnet, om enn forvirrende og ikke lite uhyggeskapende. Tekniske feil, som revner i grafikken og rare blokker av digitalstøy, er neppe der med vilje, men er med på å skape en helt unik stemning.

 

Hovedbilde3

 

Du starter som spedbarn, men er snart ei jente rundt 7-årsalderen. Du blir stadig eldre. Hvis du skulle finne på å dø, kan det hende du våkner opp igjen i en blodpøl, litt yngre, i nærheten av et tre. I dag er det kristi himmelfartsdag, og føler du for å tolke spillet i en eller annen religiøs retning – værsågod. Symbolikken er uansett blytung og luftig på samme tid.

 

Av og til elsket jeg Toren, men snart etter følte jeg nesten hat. Kameraføringen er dårlig, bevegelsene ser ikke spesielt bra ut og forvirring er ditt reisefølge. Selv om jeg ser mange problemer med spillet, kan jeg ikke la være å like det godt. Det ser helt annerledes ut enn noe annet. Den grafiske stilen er til tider helt vill, som kanskje gjør at du fortsetter – tross alt – for å finne ut hva som er spillets neste påfunn.

 

Toren gjennomfører du på noen timer, og er sjelden veldig vanskelig. Hadde det ikke vært for dysterheten, hadde det virket som et barnespill. Merkelig, feilslått og tidvis vidunderlig.

 

Se traileren her. Eksperiment: I hodet ditt, prøv å gjør om fortellerstemmen til metalvokal med samme tekst.

 

PS. Jeg spilte Toren på PS4. Hvis du tør gi deg ut på en reise i et vanvittig spill, anbefaler jeg denne versjonen siden jeg tviler på at det finnes like mange feil på PC.

Pollensesong

Ja, jeg er en av de som snufser og nyser meg gjennom april, mai, juni og juli. Pollensesongen er her for fullt og da passer det bra å feire snørra mi med et spill om snørr. Norske Henchman and Goon har laget et plattformspill om en snørrklyse.

I Flem styrer Flem_Summer4vi en liten snørrklump som har blitt nyst ut av en nese. Hvert nivå handler om å komme seg til målet forteste mulig. Spillet er et todimensjonalt plattformspill med korte nivåer som man kan ta på nytt for å forbedre tida si.

Alt er pakket inn i nostalgisk retrografikk. Fargevalg, deilig chipmusikk og piksellerte figurer tar meg med tilbake til et krysningspunkt mellom Commodore 64- og Amiga-dagene mine. Også kontrollen føles som fortidens plattformspill, tempoet er høyt, bevegelsene flytende og døden inntreffer lett.

Flem prøver å gjenskape tempoet og fatalismen til Super Meat Boy med noen ekstra lag med retrorammer men lykkes ikke helt. Mens belønningen i Super Meat Boy kommer av at mine egne ferdigheter gradvis blir bedre  finner jeg ingen slik progresjon i Flem. Det er mye prøving og feiling i Flem, men der døden er en brutal lærepenge i Super Meat Boy er den bare et irritasjonsmoment i Flem.

Flem_Spring2Jeg liker at vi får nye knep å leke oss med, som flyvebobler som gjør at jeg kan sveve i noen sekunder eller fartsbobler som gir snørrklumpen en liten fartsboost. Det skaper variasjon.

Det Flem lykkes best med er retrofølelsen. Dette føles som et uoppdaget Amiga-spill fra 90-tallet. Ikke en uoppdaget klassiker, men et helt greit spill, et av dem jeg kunne motttatt på en diskett fra en av mine swappekompiser og brukt en time eller to på før jeg arkiverte det under F i diskettboksen min og aldri tok det frem igjen.

Sjekk ut Flem på Steam her.

https://www.youtube.com/watch?v=w74dtYTyf6o

Ps. Er du norsk utvikler, eller vil tipse oss om et norsk spill vi bør skrive om eller teste, send oss en mail til kontakt@lolbua.no

Utrygg Trafikk

You’re not stuck in traffic. You are traffic.

Det pleide å være mitt mantra til sure bilister i Oslo-rushet der jeg suste forbi med sykkelen min på vei til eller fra jobb. Trafikk er noe søl. Jo mer biler jo mer krøll. Til slutt kaos, alle er sure og grinete, alle skylder på de andre.

Men som ordtaket over sier, det er vi som er trafikken. Og i mobilspillet Does not Commute får du sjansen til å være hver eneste bil i trafikken.

Commute 2I dette svenske spillet skal vi manøvrere ulike biler og farkoster gjennom ulike nabolag i en fiktiv amerikansk by. Det minner umiddelbart om gamle GTA-spill, fugleperspektivet er velkjent. Nivåene er badet i sløvt sollys som minner om et 70-talls-filter fra Instagram.

Vi starter med en bil. Kjør den fra A til B. Enkelt. Så kommer neste bil. Kjør den fra C til D i samme nabolag. Greit. Så kommer den tredje. Fjerde. Og så videre. Utfordringen er at tiden spoles tilbake for hver nye bil du skal kjøre, og at du møter alle bilene du allerede har kjørt når du kjører en ny bil. Mot slutten av nivået er det gjerne tolv-tretten biler på veien som du må manøvrere deg rundt og forbi.

Dermed er det vi selv som skaper trafikkaoset. Fra å ha veien for oss selv i starten av nivået til å kjøre som en gal mellom andre villmenn (a.k.a. deg selv i en tidligere inkarnasjon) på slutten av nivået. Snart begynner jeg å tenke trafikkplanlegging. Anstrenger meg for å holde bilen på riktig side av veien og kjøre forutsigbart og solid for å minimere kollisjonssjansene når jeg skal kjøre motsatt vei med en fremtidig bil.

Commute 3På toppen av bilkaoset har hver bil sin egen lille historie. Her har en av utviklerne i Simogo (Year Walk, Device 6) bidratt med de små ensetningshistoriene. Vi befinner oss i et David Lynch-aktig landskap her, med førerløse biler og mange små og personlige kriser. Bisarre folk i kaotisk trafikk.

Does not Commute er et spill om å prøve å temme et kaos og forsøke å leve med alle feilene man har gjort i fortiden. Det lærer oss at ting kan gå til helvete uansett hvor godt man prøver å planlegge. Anbefales varmt til alle som stamper seg gjennom rushtrafikk daglig.

Does not Commute er laget av Mediocre og finnes til Ios og Google Play. Spillet er i utgangspunktet gratis men betal en engangssum så får du fortsette ved siste sjekkpunkt i stedet for å starte på nytt hver gang tida går ut.

Disse 7 scifi-bøkene må du lese

Science fiction er en sjanger som du mest sannsynlig først leste da du var barn. Det betyr ikke at det også finnes gode titler for voksne. Her er sju av våre favoritter i 2015. Husk å gi oss dine tips for hva du mener vi bør lese.

 

Tittel: 11/22/63
Forfatter: Stephen King
Anbefalt av: Jon Cato

Det var via Stephen King jeg begynte å lese engelske bøker. Jeg svettet meg gjennom mursteinen IT som 15-åring, livredd og oppslukt. Siden da har jeg alltid hatt et svakt punkt for King, til tross for at han har hatt mindre og mindre på hjertet siden høytiden hans på 70- og 80-tallet.

11-22-6311/22/63 er hans beste på mange år. Det handler om tidsreiser. Ikke til fremtiden, men til fortiden. Starten av 60-tallet for å være helt presis. En mann reiser tilbake i tid for å forsøke å stoppe mordet på Kennedy.

Jeg elsker miljøskildringene av livet i USA på 60-tallet. Jeg er en håpløs 50- og 60-talls-nostalgiker, en av de få som koser meg med amerikanske TV-serier fra tiårene før jeg var født og drømmer om hvordan det ville vært å vokse opp i USA på 50- og 60-tallet. Som barn i Norge født på 70-tallet var USA et magisk land som produserte alt som var kult og fett, det er nok senskader fra barneårene mine som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp på drømmen om å oppleve å vokse opp i USA i etterkrigstiden.

11/22/63 har strålende skildringer av livet i USA på 60-tallet, alt gjengitt med et snev av nostalgi og lengsel. I tillegg er historien spennende, reisen mot det uunngåelige klimakset 22. november 1963 da Lee Harvey Oswald skjøt den amerikanske presidenten er full av dramatikk, følelser og spennende situasjoner.

 

Tittel: The Wayward Pines Trilogy
Forfatter: Blake Crouch
Anbefalt av: Jon Cato

PinesPulp-litteratur har alltid fascinert meg. Fra gammel krim og science fiction til mer moderne pulp, som Wayward Pines-bøkene. Her møter vi FBI-agenten Ethan Burke som våkner opp med hukommelsestap i en amerikansk småby. Det virker som han har vært i en bilulykke men han får ikke historien helt til å gå opp. Når han finner ut at det ikke er helt problemfritt å forlate den lille byen starter et mysterium som overrasker gang på gang.

Jeg ante ikke hva jeg gikk til da jeg leste disse bøkene, og det er definitivt det beste utgangspunktet for å glede seg over dem. Ikke les noe om dem. Ikke les bakpå boken. Ikke finn spoilers på nett, bare begynn å les. Blake Crouch har et litt provoserende språk til tider, nærmest som om han behandler leseren som et barn, men hans bruk av enslige ord med linjeskift og andre banale dramaturgiske virkemidler passer historien og stemningen bra. Dette er moderne pulp, men spennende og vanskelig å legge fra seg.

Den første boka i serien har blitt filmatisert av selveste M. Night Shyamalan (Sixth Sense, Signs, Unbreakable, The Village) og skal vises på FOX i USA i slutten av mai. Derfor må du skynd deg om du vil bli en av dustene som skryter av at «boka var bedre».

 

Tittel: The Three Body Problem
Forfatter: Liu Cixin
Anbefalt av: Lars Richard

Denne boken representerer noe så sjeldent som kinesisk science fiction utgitt i vesten. Liu Cixin har allerede skrevet tre bøker i The Three Body Trilogy, 三体, men den første boken i serien ble ikke oversatt og utgitt før i november 2014. Det er interessant at bokserien, ifølge dens oversetter, er blant de få i sjangeren som har fått oppmerksomhet i Kina.

ThreeBodyDet kinesiske perspektivet Cixin bringer til sjangeren er tydelig fra første side. Vi er i kulturrevolusjonen i Kina, og den unge akademikeren Ye Wenjie ser sin far bli brutalt myrdet. Hun er selv på vei til en reindoktrineringsleir, da hun hentes av militæret for å jobbe på en mysisk base som har en gigantisk radiosender og mottaker på toppen.

Fra vår tid fortelles historien om en annen forsker, Wang Miao. Han blir gjort oppmerksom på et virtual reality-spill som kalles The Three Body Problem, og kastes inn i en bisarr verden der filosofi og knallhard science fiction møtes. Dimensjonsendrende våpen, fremmed intelligens og et tilsynelatende umulig fysikkproblem, er noe av det som gjør boken herlig original. Jeg merker at mine ord ikke strekker til for å beskrive The Three Body Problem, og ved å si så mye mer risikerer jeg å spoile en bok som fortjener å bli lest uten spesielt mye mer informasjon enn det du får her. Min beste leseopplevelse i sjangeren på lenge.

Ps. Hvis du vil lese mer om trelegemeproblemet, finner du det her.

 

Tittel: The First 15 Lives of Harry August
Forfatter: Claire North
Anbefalt av: Lars Richard

Det finnes en liten gruppe mennesker på jorden som stort sett lever slik som alle oss andre. Den eneste forskjellen er at de starter sine liv på nytt når de dør – på samme sted, med samme foreldre. Dette kunne ha blitt en bra komedie som fantastiske Groundhog Day, eller en actionfortelling som undervurderte Edge of Tomorrow. I stedet er dette en bok som gir oss mer enn bare én historie og én sjanger. Den er også betraktelig mørkere enn de to nevnte filmene.First15

Harry August dør og fødes 15 ganger, noe som gir forfatter Catherine Webb (som her skriver under pseudonymet Claire North) sjansen til å fortelle 15 historier. Om denne muligheten benyttes fullt ut, skal jeg ikke røpe her, men det er mye historie for pengene i denne boken.

Den sentrale konflikten dreier seg om verdens ende. Se om jeg klarer å forklare dette: Gruppen med udødelige sender meldinger til hverandre gjennom tid, for eksempel ved at de som lever i tidlige tidsaldere hugger inn beskjeder i stein og legger de på avtalte steder. Motsatt kan de som er i ferd med å dø ta med seg beskjeder tilbake i tid til årene de var barn. Uansett. Vrien er denne: De langt frem i tid begynner å miste kontakten med personer enda lengre inn i framtiden. Konklusjonen de fleste trekker, er at noe har gjort at fremtiden ikke eksisterer. Endetiden kommer stadig nærmere, men hvorfor?

 

Tittel: The Martian
Forfatter: Andy Weir
Anbefalt av: Lars Richard

En mann blir strandet på Mars etter at en ekspedisjon må evakuere den røde planeten i hui og hast. Han heter Mark Watney, har både tv-serier og musikk og underholde seg med, noe mat, vann, Book-Review-The-Martianbatterikraft og oksygen. Det største problemet er at alle andre tror at han er død. Watney er heldigvis ekspedisjonens altmuligmann, med botanisk kunnskap og handyman-skills. Hvis noen kan overleve alene på Mars, er det han.

Den velskrevne boken er full av humor, spenning og en vanvittig teknisk innsikt. Historien er i ferd med å bli film regissert av Ridley Scott med Matt Damon i hovedrollene. Men med tanke på at Scott har fullstendig mistet grepet, re: Prometheus, så er boka helt sikkert den beste måten å oppleve denne historien på.

 

Tittel: The Silver Ships
Forfatter: S.H. Jucha
Anbefalt av: Lars Richard

A51Ts6El2DtL._SY344_BO1,204,203,200_lex er en ung pilot med nok penger og sitt eget romskip. Pengene har han fått etter å ha revolusjonert måten man fanger og transporterer meteoritter på, en metode han helt i starten av denne boken også bruker for å fange et fremmed romskip ute av styring. Romskipet viser seg å være bemannet av vesener fra en annen planet, og Alex kastes inn i et eventyr med lite alvor og mye moro.

Av og til er det deilig med en pulpy historie med romskipaction, aliens og kanskje en romantisk forvikling eller to. Her får du alt dette i en lettlest og actionfylt bok som garantert får flere oppfølgere. Bokens univers blir tidvis litt vel naiv og full av solskinn, men ja. En sånn bok er grei av og til.

 

Tittel: The Peripheral
Forfatter: William Gibson
Anbefalt av: Lars Richard

William Gibson (f. 1948) er en av forfatterne som klarer å fornye seg selv og stadig kommer med interessante problemstillinger i sine bøker basert på det han ser for seg av teknologiske muligheter – ekte science fiction med andre ord.

71NJqEgdwZL Gibson er selvsagt mannen som populariserte konseptet cyberspace, mest kjent fra boken Neuromancer fra 1984. At han stadig kommer med bøker som både er litterært og konseptuelt interessante, er for meg usedvanlig og uendelig imponerende. I The Peripheral veksler vi mellom å følge to parallelle verdener, der det vi kan kalle droner brukes til å påvirke den andre virkeligheten. Mens den ene verdenen minner mye om vår egen, er den andre et godt stykke i framtiden der en katastrofe har utryddet det meste av menneskeheten.

I bunn ligger et mordmysterium, som drives fram av Gibson gjennom karakterer med flere lag og underholdende personligheter. Spennende teknologi og bruken av denne, og ikke minst utforskingen av trender, er Gibsons varemerker. Sjekk hans tidligere produksjon hvis denne boken faller i smak.

 

Liker du lister? Les også:

De 7 beste podcastene i 2015

LOLbua anbefaler - 7 scifi-bøker

Japans beste spill

Hvorfor er ikke Japans mest populære spill tilgjengelig i Norge? Jeg aner ikke. Jeg vil tro det har noe med EU å gjøre, en del internasjonale tror EU og Europa er det samme og lanserer derfor kun i EU-land når de skal lansere i Europa.

Årsaken spiller ingen rolle, Puzzle & Dragons er gratis og kan derfor enkelt lastes ned selv om det ikke finnes i norsk App Store (se instruks nederst). Og du bør laste det ned. Det er knall.

Det tok noen dager før det gikk opp for meg hvor bra dette var. I starten trodde jeg det var standard Bejeweled/Candy Crush-oppsett, flytt en diamant opp, ned, høyre eller venstre og lag tre like diamanter på rad for å fjerne de. Så skjønte jeg at jeg kunne flytte diamantene så langt jeg ville. Fra ene siden av skjermen til den andre og tilbake om du vil. Du har noen få sekunder på deg til å gjøre trekket og rekker å reise på kryss og tvers av brettet på den tida.

Hvorfor skal man gjøre det? Jo, fordi hver gang du flytter diamanten din inn i en ny rute dytter du edelsteinen som var der inn i ruta du kom fra. Det gjør at du kan dytte edelstener i andre farger inn i rekker på tre og lage avanserte komboer før du endelig plasserer din egen diamant i en egen rekke og ser tre-fire rekker på rad forsvinne og lage en megakombo.

puzzleranddragons

Puzzle & Dragons er Candy Crush for viderekomne. Jeg kan studere rutenettet med de fargede edelstenene lenge før jeg gjør trekket mitt. Jakter hele tiden på optimale kombinasjoner, bevegelsesmønstre som skaper flest mulig komboer.

Matchingen er kun halve spillet, den andre halvdelen handler om monstre og grotter som skal utforskes. Du har med deg monstre i ulike farger inn i grotter og møter også monstre i ulike farger. Farger er elementer, å matche edelstener skaper et angrep med samme element som edelstensfargen du matchet. Grønne plantemonstre er mer sårbare for røde ildangrep, og så videre.

Monstrene dine utgjør livspoengene dine, mellom utforsking av grotter må du fusjonere monstre så de går opp i nivå, får nye angrep og mer livspoeng. Du finner egg med nye monstre mens du utforsker og kan også bruke virtuell valuta på en spilleautomat for å få nye monstre. Jeg har foreløpig ikke hatt noe behov for å bruke penger.

Puzzle_and_dragons_screenshot

Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hvorfor Puzzle & Dragons er så fengende som det er. Jeg tror det er utfordringen, grottene er akkurat vanskelige nok til at jeg må bryne meg og spille taktisk når jeg matcher edelstener og ikke bare gå for de mest åpenbare løsningene hele tiden. Det er også noe med monstrene mine, hvordan jeg kan lage et team med elementer og ferdigheter som utfyller hverandre i kamp. De to halvdelene utfyller hverandre perfekt, jeg grubler og tenker meg gjennom grottene, åpner nye egg, oppgraderer og redigerer monsterlaget mitt, gjør meg klar til en ny grotte og så er det på han igjen.

Jeg forstår hvorfor Nintendo har inngått en samarbeidsavtale med disse gutta og snart kommer med en egen Nintendo-variant av spillet. Frem til da bør du absolutt sjekke ut originalen. Perfekt lommespill.

Slik laster du det ned:

– I options-menyen til din iPhone, finn App Store-innstillingene.
– Velg en annen region der spillet finnes (for eksempel United Kingdom)

– Når du skal legge inn betalingsinfo, velg at du ikke har noe kort eller info
– Gå ut av options og inn i App Store, finn spillet og last det ned
– Etter du har lastet det ned kan du stille regionen tilbake til Norge og legge inn ditt opprinnelige kredittkort igjen
– Spill Puzzles & Dragons til krampa tar deg

De beste podcastene i 2015

Du hører forhåpentlig vis allerede på LOLbua (hvis ikke finner du lenker til våre nyeste podcaster på denne nettsiden), men det levner likevel litt tid til overs.

Her er listen over noen av våre favorittpodcaster i 2015:

 

Team GFB Radio

Handler om: Dataspill, fyll og forretningsreiser

Hvis du følger spillgjengen på Giantbomb.com, kjenner du kanskje til Dave Lang fra spillstudioet Iron Galaxy. Han dukker gjerne opp stupfull på Giantbombs liveshow, og klarer likevel å være en morsom kar. Trykk her for et godt eksempel på nettopp dette. Dave Lang er usedvanlig ærlig, og snakker om alle aspekter av sitt liv som leder i selskapet og hva som skjer bak kulissene når det lages spill. Mest tid går kanskje til å beskrive alle fyllekulene han havner på rundt om i verden når han reiser for å gjøre avtaler med andre selskaper i spillindustrien. Reiseguiden fra Japan er kanskje høydepunktet så langt fra de første 12 episodene jeg har hørt.

 

2. Harmontown

Handler om: Humor, livet, AD&D

Dan Harmon er mannen bak den morsomme TV-serien Community, men han er kanskje best kjent for å få sparken fra NBC etter at han spilte av en sint telefonbeskjed fra Chevy Chase live foran publikum. De var samlet for å se Harmon gjøre sitt ukentlige liveshow, et show som kort tid etter han fikk sparken også ble en ukentlig podcast. Fast innslag i nesten hver episode er live rollespilling av AD&D, ekstremintime avsløringer, betroelser fra publikum og gjesteopptredener fra andre komikere. Putefaktoren er til tross for alt dette ikke veldig høy, og episodene er svært så underholdende. Harmontown er også navnet på en severdig dokumentarfilm du finner på Netflix.

 

3. Radcrew.net

Handler om: Dataspill, oljå, Avengers

I 2014 ble LOLbua kjøpt opp av podcastimperiet Radcrew for 500.000 kroner. En del av avtalen er at vi må drive reklame for podcasten, som faktisk ikke er så dårlig som mange skal ha det til. I tillegg til sin hovedpodcast, produserer Radcrew en ang rekke andre show, deriblant populærkulturcasten Neon, mimrecasten Retrocrew og Radcrew Nights som bare er tilgjengelig for betalende støttemedlemmer. Vi liker blant annet Stavanger-dialekten, den gode stemningen og det faktum at Radcrew har kvinner i redaksjonen.

 

4. Official Playstation Blogcast

Handler om: Playstation, mat, filmer

Matoppskrifter, filmanbefalinger og ville avsporinger er langt utenfor det du skulle tro en offisiell podcast skulle inneholde fra et av verdens største spillselskaper. I stedet er alt dette med på å gjøre Official Playstation Blogcast til en av våre favoritter. Sid Shuman er senior communications et eller annet i selskapet, men sjefen for det hele er også den villeste i podcasten som også gir deg intervjuer med utviklere og Playstation-nytt i lett og ledig stil.

 

5. Top Score

Handler om: Spillmusikk og komponister

Emily Reese har en master i musikkhistorie og flere andre musikkrelaterte studier i bagasjen. Hun er også over gjennomsnittlig interessert i spillmusikk. I programmet Top Score, som opprinnelig sendes på Minnesota Public Radio, intervjuer hun spillmusikkomponister over hele verden og spiller musikalske utdrag i sendingene. Reese er usedvanlig behagelig å lytte til, og i motsetning til de fleste andre podcastene listet her, høres programmet ut som det er profesjonelt sydd sammen. Så veldig mye humor finner du ikke her, men vil du høre intervjuer med komponistene og musikk fra spill som Transistor, Halo, Dragon Age, Red Dead Redemption, Heavy Rain og så videre, er dette eneste stoppested.

 

6. Gilbert Gottfried´s Amazing Collossal Podcast

Handler om: Komikere, fordums TV- og filmstjerner, tsunamier

Komiker og skuespiller Gilbert Gottfried husker du kanskje ikke navnet på, men du har mest sannsynlig hørt stemmen hans. Gottfried har bidratt i alt fra kalkunen Ford Fairlane Rock´n Roll detective til vitsedokumentaren The Aristocrats. 60-åringen er krass på alle måter, noe som blant annet sendte han i trøbbel etter å ha tweeta en rekke tsunami-vitser kort tid etter jordskjelvet i Japan i 2011. Her er et par av dem:

«I just split with my girlfriend, but like the Japanese say, They´ll be another one floating by any minute».

«Japan called me. They said maybe those jokes are a hit in the US, but over here, they´re all sinking.»

I tillegg til usmakeligheter får du i denne podcastserien intervjuer med komikere og skuespillere, gjerne litt opp i årene som har historier om Graucho Marx, Sammy Davis Jr. og lignende. Hvis du tror det er kjedelig, får mange av historiene de forteller Justin Bieber til å virke som en vanlig mann i gata.

 

7. 8-4 Play

Handler om: Japan, dataspill

En hyggelig gjeng amerikanere i Japan lager en av de beste podcastene om spill, i alle fall hvis du er interessert i japansk spillindustri og hverdagsliv. 8-4 er et Tokyo-selskap som oversetter japanske spill til engelsk (og motsatt), men tar seg også tid til å lage en podcast annen hver uke. De kjenner industrien godt og har blant annet oversatt Monster Hunter 3 og Fire Emblem Awakening. Ulike gjester stikker jevnlig innom lokalene for å diskutere japanske dataspill og hvordan det er å jo i landet.

 

Liker du lister? Les også: 7 Science fiction-bøker du må sjekke ut

 

Andre podcasttips:

Level Upcast – Level UP-gjengen funker minst like godt uten levende bilder.

Beyond – IGNs smått legendariske Playstation-podcast har fått nytt liv med nye programledere.

 

Ps. Du hører vel podcaster slik de er ment å høres, på en smarttelefon der du har et program som laster ned episodene til deg automatisk? Vi skal ikke dømme dere som følger podcastopptakene våre live på vår YouTube-kanal, på RadCrews Soundcloud-side eller her på nettsiden vår, men med et podcastprogram på telefonen din får du alltid de nyeste episodene automatisk. Samtidig er de alltid tilgjengelige når du ønsker å lytte til dem. Eksempel på slike program er iCatcher til iOS og Pocket Casts til Android.

podcast