Kategoriarkiv: Julekalender 2015

Julekalender luke 24 – God jul alle sammen!

jul

 

I luke 24 av vår julekalender vil vi ønske en god jul til deg. Takk for at du hører på oss, ser på oss eller sjekker nettsiden. Det er en glede å dele vår interesse med så mange kule folk – både dere som gir oss innspill direkte og alle andre.

I romjula kommer årets siste episode før vi tar ferie første uka i 2016 (tror jeg i alle fall). På denne siden (eller vår facebookside) tenkte jeg at dere kunne hilse god jul eller kanskje gi en julegave til oss i form av innspill på hva dere vil at vi skal gjøre i det nye året. Har du noen gode ideer. Er det noe du savner i bua (utenom Donald Trump-spalten). Er det noe du er lei av?

På vegne av bua, Magnus og Jon Cato ønsker jeg deg en flott jul med masse harde pakker under treet.

 

Hjertelig hilsen Lars

 

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Lars Richards favoritter i 2015

Luke 22 – Jon Catos Favoritter i 2015

Luke 23 – Magnus´favoritter i 2015

Julekalender luke 23 – Magnus’ favorittspill fra 2015

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

 

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLleger Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

Årets kompisspill

tVGG_14209

2015 var for min del et temmelig tamt år på samarbeidsfronten. De beste opplevelsene har enten vært med enspillertitler eller online med kompiser i spill som ble gitt ut tidligere år, og som derfor ikke egentlig er så relevante i denne sammenheng. Et spill jeg imidlertid fikk en virkelig aha-opplevelse med når jeg testet det ut sammen med en kompis, var overlevelsesspillet Dying Light. I en dystopisk fremtzzzzzzz….hemmelig agentzzzz…..zombierzzzzzzz…..MEN UANSETT: Hele den klisjéfylte suppa befinner seg i en overraskende kløktig utformet verden, og ideen med at de virkelig skumle zombiene kommer ut om natta for å kose seg med de som fremdeles er utendørs funker kjempebra. Men det var da jeg hooket opp med en kompis i spillet at den digre verdenen virkelig åpnet seg. Én ting er hvor moro det er å hyrde digre grupper med trege, søvnige zombier sammen, men da vi heller begynte å fokusere på utforskingen, oppdaget vi hvor ufattelig mye snacks utviklerne har gjemt bort for oss. Dying Light har siden blitt utvidet og – etter hva jeg hører – blitt enda bedre, og bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det begynner å klø etter et aldri så lite gjensyn med helvetesøya.

Årets småspill

image-02-700x390

Dette var en litt vanskelig kategori å kåre en vinner i.

På den ene siden har jeg Ori and the Blind Forest. Et spill jeg på annonsering oppfattet som litt fan service for Studio Ghibli-folket, og en litt småpatetisk kred-investering fra Microsofts side. Men et spill jeg den dag i dag blir litt blank i blikket av å tenke på. Den introen. Den føkkings introen. Ori er ikke bare nydelige animasjoner, stramme kontroller, smarte brett og enorm gjenspillingsverdi. Den introen kommer jeg til å huske i mange år fremover. Ikke bare på grunn av [FJERNET AV SPOILER-POLITIET], men hvordan den legger et premiss for hele spillet, og setter i gang en eller annen emosjonell prosess som gjør meg mer mottakelig for alt det har å tilby.

På den andre siden står Broken Age fra Tim Schafer og Double Fine Productions, et spill jeg – full disclosure, fuckers – kastet en del penger etter da det kickstartet Kickstarter, og som jeg har kost meg ufattelig med. Ikke bare spillet, men hele oppspillet til lanseringen. Double Fine sørget for at produksjonsteamet 2 Player dokumenterte hele utviklingsprosessen bak Broken Age, og denne dokumentaren ble sluppet dryppvis i episoder til de som hadde donert penger til prosjektet. En perfekt ventegave som både gjorde ventetiden kortere og mer uutholdelig på likt. Litt som når man ser en stand up-special, og man følger komikeren fra garderoben, gjennom korridor etter korridor, og til slutt ut på scenen. Bare over måneder i stedet for minutter.

Spillet i seg selv er et meget solid pek-og-klikk-eventyr som mestrer den formidable oppgaven å balansere både nostalgisk gjenkjennelse og modernisering av en sjanger som strengt tatt har gått ut på dato. Ypperlig skrevet, smarte puzzles og nydelig utformet.

Det kunne visst bare bli ett småspill på toppen av pallen, så jeg gikk til slutt for sistnevnte. Men begge titlene er verdige vinnere, synes jeg.

Årets storspill

rottr-1_9fy8

Jeg er jo egentlig først og fremst en sucker for storproduksjoner, så det tok meg litt på senga at årets store kniving skulle befinne seg i småspill-kategorien. Blant storspillene var det betraktelig enklere i år. Jeg tror jeg nevnte The Witcher 3 og Mad Max, begge nydelige spill som bør kjøpes og spilles umiddelbart av alle som ikke allerede har gjort det, som alternativer til prisen, men det falt ganske kjapt på Rise of the Tomb Raider.

Jeg var aldri fan av de første Tomb Raider-spillene, med sine kleine kontroller og tullete frustrerende plattform-puzzles. Det var nok først med rebooten at jeg hang meg skikkelig på. Oppfølgeren Rise of the Tomb Raider leverer på absolutt alle plan: Det er digert, smellvakkert, smart, variert og spennende. En solid oppgradering av en forgjenger som allerede leverte i verdensklassen. Det mest komplette spillet i Tomb Raider-serien, og en soleklar favoritt i året som gikk. Det er også grunnen til at det også stakk av med seieren som…

Årets beste spill

tombraider7

…som altså var Rise of the Tomb Raider. Det skal sies at også her var powerduoen Ori/Broken Age med i løpet temmelig lenge, men de eldste er som kjent fortsatt eldst, og den 19 år gamle oldingen Lara trakk det lengste strået.

 

Her finner du hva de to gamle gamerne i LOLbua har skrevet om samme tema: Lars Richards favoritter i 2015 og Jon Catos Favoritter i 2015

 

Få også med deg hele kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Lars Richards favoritter i 2015

Luke 22 – Jon Catos Favoritter i 2015

Julekalender luke 22 – Jon Catos favorittspill fra 2015

Blloooo

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLkolleger Lars Richard Olsen og Magnus Tellefsen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

Årets kompisspill

rocket

Biler som slåss har alltid vært gøy, enten det har handlet om brettspillet Car Wars eller Playstation-spillet Twisted Metal. Men biler som spiller fotball er enda mer moro. Rocket League slo aldri helt an i sin første inkarnasjon på Playstation 3 under navnet Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars, men Playstation 4- og Steam-utgaven har blitt en megasuksess for det lille spillstudioet.

Rocket League er et fotballspill for folk som hater fotball og et bilspill for folk som hater bilspill. Og fantastisk morsomt. Spesielt med venner. Min eldste sønn spiller det. Resten av Krillbite spiller det. Alle spiller det. Fordi det er moro. Spill det du og.

 

Årets småspill

Contradiction-1140x400

Et FMV-basert iPad-spill der man skal løse en mordgåte? I utgangspunktet var jeg litt skeptisk men så hørte jeg at spillmusikkgeniet Tim Follin stod bak spillet og da ble jeg straks mer interessert. Etter at jeg så prøvde det og umiddelbart ble møtt med småcheesy skuespill ala Tex Murphy og en stemning som umiddelbart transporterte meg til sene 90-tallskvelder i kjellerstua til Lars der vi spilte gjennom The Beast Within var jeg solgt.

Contradiction er et smart lite iPad-spill der du via forhør og typisk eventyrspillutforsking skal løse en mordgåte i en engelsk småby. Det har en del merkelige premisser, skuespillet er B-aktig, men alt dette gir spillet sjarm og glimt i øyet.

 

Årets storspill

Bloodborne

Innerst inne vet du at den største spillgleden kommer ikke av å se en ferdigscripta historie som utspiller seg i mellomsekvenser eller av fantastisk grafikk. Ekte spillglede kommer når man mestrer noe. Kanskje er det derfor vi husker barndommens dataspill så godt, fordi de var vanskelige og utfordrende og det å vinne over dem var en genuin prestasjon. Og det er derfor jeg elsker Bloodborne.

Jeg elsker Souls-spillene generelt. Jeg elsker hvordan de gjør seg selv litt uoppnåelige og elitistiske og at jeg må jobbe hardt for å vinne innpass og aksept i dem. Jeg elsker hvordan de ikke forklarer alt som skjer men lar det være opp til meg og knytte mine personlige bånd til spillverdenen og tolke den på mitt vis. Og jeg elsker hvordan de skaper en perfekt forbindelse mellom mine fingerbevegelser og spillfigurens handlinger som få andre actionspill klarer å matche.

Bloodborne slår alt i år. Lett.

 

Årets beste spill

Med mindre du heter Lars sier det seg selv at vinneren i denne kategorien må være en av de som har vunnet fra før. Så dobbelt hurra for Bloodborne i 2015. Nå enda bedre takket være DLC!

Få også med deg kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Magnus Tellefsen og Jon Cato Lorentzen.

 

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Årets 4 beste spill – Listen til Lars

Julekalender luke 21 – Lars Richards favorittspill fra 2015

Midlertidige nettbilder

 

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLkolleger Jon Cato Lorentzen og Magnus Tellefsen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

 

Årets kompisspill

PS4 HELLDIVERS Liberate

Nominerte: Mario Maker, Metal Gear Solid V, Helldivers, Destiny: The Taken King, N++, Johan Sebastian Joust, Shiftlings, Minecraft, Rocket League, Dying Light, Forza Horizon 2

 

I denne kategorien tilhører spill du liker å dele med venner og bekjente. De tre jeg har brukt mest tid på er utvidelsespakken The Taken King til Destiny, Metal Gear Solid V og Helldivers. Du setter kanskje spørsmålstegn ved MGSV, men dette har jeg spilt mye alene, men mest sammen med min kompis som har et navn det er usedvanlig morsomt å uttale høyt, Schartur.

Vinneren blir Helldivers. Firespiller i stua på én skjerm er utrolig morsomt. Som i Diablo vasser du til tider i fiender, men i tillegg har du muligheten til å skyte dine venner. Det skjer ofte, enten du vil eller ikke. Resultatet kan være utbrudd av sinne og en minikrig der de egentlige fiendene glemmes og lokal blodhevn tar overhånd. Spillet lar deg samle poeng som du bruker til å utvikle nye våpen og evner. Noen av disse bruker du ved å trykke Street Fighter-aktige knappekomboer. Når helvete bryter løs, og du er siste mann i live som må vekke de andre tre opp igjen, er du nødt til å trykke inn en knappekombo så raskt som mulig. Får du det til, føler du deg awesome. Feiler du, venter mest sannsynlig høylydt klaging. Begge deler er underholdende. Helldivers er i tillegg et rimelig enkelt spill. Du trenger ikke bruke hundrevis av timer på det, og venner som er helt nye til Helldivers kan enkelt kaste seg med hvis de dukker opp.

 

 

Årets småspill

2522175-soldierboss2

Nominerte: Ori and the Blind Forest, Axiom Verge, Galak-Z, Spelunky, Rocket League, Life is Strange, Contradiction, Tales from the Borderlands, Broken Age

 

Hva er et småspill? Det er enkelt, det er ikke et storspill. Spelunky kom ikke ut i år, men sniker seg med på listen siden jeg oppdaget det i 2015 og deretter brukte veldig mye tid på det kritikerroste spillet. Her utforsker du huler fulle av skatter og snedige feller – alene eller med tre medspillere. Målet er å komme levende fram til slutten av den femte verdenen, men det har jeg aldri klart. Dette er usannsynlig vanskelig, men også usannsynlig morsomt. I starten minnet Spelunky meg mest om klassikeren Rick Dangerous fra 90-tallet, men etter hvert åpenbarer det seg stor dybde og genial spilldesign. Ori and the Blind Forest til Xbox One fortjener også å nevnes. Det er kanskje årets vakreste spill, både når det gjelder karakterer, historie og musikk.

Men vinneren er Axiom Verge. Thomas Happ lagde absolutt alt alene – musikk, grafikk, koding og så videre. Tenk Metroid/Castlevania, og du er på rett spor. I tillegg til fantastisk gameplay, med mange overraskelser du ikke har sett i sjangeren tidligere, får du en spennende historie og atmosfære som kan minne litt om klassikeren Another World. Jeg rundet spillet på 20+ timer, men har tenkt å runde det igjen for å finne alle hemmelighetene. Dem er det mange av.

 

 

Årets storspill

metal-gear-online

Nominerte: Destiny: The Taken King, Bloodborne, Metal Gear Solid V, Fallout 4, Elite Dangerous, Monster Hunter 4 Ultimate, Tomb Raider, The Witcher 4, Mad Max

 

Blant de store utgivelsene i år står kampen først og fremst mellom Bloodborne, Metal Gear Solid V og Fallout 4. Heller ikke denne gangen kicket jeg på The Witcher-serien, men forelsket meg i en annen spill-serie: Bloodborne er det første Souls-spillet jeg har gitt en sjanse og var en åpenbaring på mange måter fra første stund. Takket være litt hjelp og oppmuntring fra min venn Mats (se Lets Play-videoen vi lagde her) skjønte jeg hvor herlig det er å spille noe som ikke på noen måte holder deg i hånda og hvor forbedring av timing og egne ferdigheter er minst like viktig som å finne og utvikle utstyr.

Jeg mistet dessverre tråden etter en stund, og har i år brukt enda mer tid på Metal Gear Solid V. Også dette har jeg spilt med en kompis. Jeg har ikke brukt mer tid på noe annet spill i år – og jeg spilte like mye sammen med andre som alene. Det byr på to ulike spillopplevelser, hvor jeg fokuserte mer på missions alene, og generell kødding her og der sammen med min venn Schartur. Takk også til deg for awesome spilletimer i 2015.

Metal Gear Solid V er fryktelig morsomt på mange måter. Du har en koko historie som jeg elsker å le av, og de merkeligste karakterene (jeg reagerer kanskje ikke slik Hideo Kojima mener jeg skal reagere). For meg er dette som å se verdens kuleste actionfilm med kanskje verdens dårligste dialog. Jeg elsker å vase rundt om kring, havne i problemer og løse dem på oppfinnsomme måter. At det hele er tegnet i 60 bilder per sekund hjelper også på. Favorittområdet er Afghanistan, et kart som er noe av det beste jeg har utforsket i et open world-spill. Jeg liker også å besøke oljeplattform-basen, en gal verden der dine soldater takker deg hvis du skyter dem i hodet med sovepiler eller banker dem opp. I mitt hode er Snake en gal diktator som ingen tør si mot. Når Quiet vender tilbake fra oppdrag, gjetter jeg på at hun forteller de andre soldatene hva hun har sett at jeg har holdt på med. «Vet du hva han gjorde etter å ha fullført oppdraget? Han snek rundt omkring i Afghanistan og la bomber bak fiendens soldater. Han gjorde det i timesvis».

 

 

Årets beste spill

fallout-4_13

 

Også årets spill generelt var noe vi i utgangspunktet hadde planlagt å kåre. Vi tenkte ikke på at det kom til å bli et av spillene i de andre kategoriene, og det ble derfor ganske kjedelig å diskutere. Bare på gøy valgte jeg å bytte bort de andre valgene til fordel for Fallout 4. Etter å ha tatt pause fra MGSV, er det dette spillet som har tatt usunne mengder av min fritid i år. Er det bedre eller dårligere? Jeg vet ikke. Vi har uansett ikke prøvd å være objektive. Jeg gikk for det jeg hadde mest moro med, og jeg hadde nok minst like mye gøy med dette spillet som MGSV – derfor får Fallout 4  min stemme i denne kategorien – om ikke av noen annen grunn til at jeg vil skrive mer om det 🙂

Det ser til tider ut som et Xbox 360-spill, men er unektelig imponerende – kanskje mest på grunn av antall ting du kan finne på. Jeg har fokusert mye på min rolle som general for The Minutemen, og drar ofte rundt omkring i The Commonwealth for å redde bosettere. På veien er det hele tiden noe nytt å utforske. Det finnes kanskje ikke noe annet spill i år – med mulig unntak av Metal Gear Solid V – hvor det er så gøy å ikke gjøre det du egentlig hadde planlagt. En tur innom et tilfeldig hus viser at det er hjemmet til en gal massemorder. En som pryder veggene med gale oljemalerier av sine offer. Snart følger du en miniquest knyttet til massemorderen, og etter en time eller to kommer du på hva du egentlig hadde tenkt å gjøre. Eller hva med å hjelpe en fan av et eldgammelt hørespill som du plutselig får inn på radioen, der du selv kan ta rollen som en gammel superhelt. De gode historiene står i kø i dette spillet, noe som gjør spillverdenen levende, overraskende og interessant.

Jeg liker å bli vettskremt når jeg utforsker nye områder. Jeg liker å bli kjent med kumpanjonger, og holder nå på hjelpe min synthvenn, detektiv Valentine, til å rette opp en gammel ugjerning.

Jeg har også brukt masse tid på å ruste opp ulike baser, frakte og kjøpe utstyr til dem og konstruere forsvarsverk, vannforsyning og elektrisitet. Jeg har også begynt å mekke på våpen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å holde meg langt unna å bruker mer tid på noe annet enn historie-elementene. Du kan bruke så mye tid du vil på disse ulike tingene i spillet, og mest sannsynlig finner du noe sært som appellerer til deg. Det eneste jeg ikke liker med Fallout 4 (foruten det vanvittige antallet bugs) er at jeg neppe kommer til å fullføre hovedhistorien.

 

 

Få også med deg kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Magnus Tellefsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Julekalender luke 20 – Dude, I don’t want your dirty email

darthleia

Luke 20 av vår ellers gode julekalender er en nødløsning der vi klipper inn et random filmklipp fra YouTube. Heldigvis er det et veldig godt filmklipp fra Star Wars IV: A New Hope. Med Jack Black og andre kjendiser innblandet. Sjekk selv her.

Vi snakker om en spiller ny utgave av Bad Lip Reading, hvor komikere som Jack Black, Maya Rudolph og Bill Hader står for ny dialog til den første Star Wars filmen som ble utgitt i 1977. Vi vender tilbake i morgen med mer substans. God søndag og må kraften være med dere.

Ps. Les også vår omtale av den nye Star Wars-filmen her Ps. masse spoilers. Alle i redaksjonen stiller seg bak denne omtalen, spesielt Jon Cato.

 

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

 

Årets beste spill del 2 (LOLbua 97)

episode_97

 

I dagens luke av vår julekalender byr vi på ukens podcast der vi avslutter vår kåring av årets beste spill i 2015. Med live publikum i studio (host) deler vi ut de aller gjeveste prisene med selveste Jon Cato Lorentzo som programleder. Her får du også julespillmusikk, morsomme innfall og brutale angrep når vårt panel går i strupen på hverandre i beste Vidal vs Buckley-stil. Ps: Få med deg første del av kåringen her.

Til ukens sending fikk vi også et tonn med morsomme leserbidrag. Vi tok med rubbel og bit – deriblant et interessant innspill fra en atompenis.

 

 

Opptak fra vår direktesendte stream finner du her. Ps. Andre del av opptaket er en spoilercast av Star Wars: The Force Awakens som er neste podcast. Ignorer den.

 

 

Her kan du laste ned sendingen som MP3-fil. Vi anbefaler som alltid å abonnere på LOLbua gjennom ditt favoritt-podcastprogram. Her finner du lenke til oss på iTunes der vi håper du kan gi oss en liten omtale når du har tid.

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 17 – Hvordan jeg nesten begynte å hate Star Wars for andre gang

Luke 18 – Gratis julegave til deg!

 

Som alltid: Husk å besøke våre venner i RadCrew. De er sykt sweete.

Julekalender 18 – !giveaways

splash giveaway

Det er bare en knapp uke igjen til julaften, men i bua har vi startet feiringen for lenge siden. Og som vi alle vet, handler julen først og fremst om å få ting gratis fra andre. Og at det står pluss på bunnlinja.

Denne stolte tradisjonen følger vi i dag opp med å dele ut noe gratis her på siden, nemlig skrivebordsbakgrunner basert på et utvalg av årets splasher. Disse tre har vist seg å både være populære blant lyttere og LOLbuas beboere, i tillegg til at Magnus ikke har rotet bort HD-utgavene av grunnmaterialet. Og i beste Lucas-stil har vi remixet splashene litt, så de tar seg litt bedre ut på skrivebordet ditt. God forjul!

Ep67-1366x768.

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768


.Ep68-1366x768

2560×14401920×1080 – 1600×900 – 1366×768


.Ep66.

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768


..…og en liten bonus på tampen: Meta-splashen!

Meta

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768

 

Ny til LOLbua? Hør vår ferskeste podcast her, hvor vi kårer årets beste spill

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 17 – Hvordan jeg nesten begynte å hate Star Wars for andre gang

7 grunner til å se Star Wars 7 (for oss som er nervøse for at filmen suger)

7grunner

 

I dag er det premiere på en ny Star Wars-film, og tross alt (jeg ser på deg, episode I til III) er mange gira. Det gjelder også undertegnede, men litt nervøs er jeg også. Derfor finner du bak luke 16. av vår julekalender 7 passe gode grunner til å glede seg til Star Wars: The Force Awakens.

Glem at Jar Jar Binks eksisterer (beklager å minne deg på det). Glem også at Han Solo tydeligvis ikke skjøt først da Lucas ikke bare sørget for at episode I til III sugde balle – han kastet også opp på originaltrilogien.

Glem fortiden. Det er nemlig mange tegn til at Star Wars: The Force Awakens kommer til å være konge. Kanskje. Jeg prøver egentlig bare å overbevise meg selv om at det er noen vits å glede seg til denne filmen etter å ha blitt skuffet så vanvittig av de forrige tre. Så her er et forsøk på å finne sju gode grunner til å se episode sju av det som en gang var verdens kuleste filmserie:

 

1. John Willians

Uansett hvor dårlig Star Wars I til III var, kunne man stole på at komponist John Williams leverte varene. Mannen har ikke bare laget awsome musikk til Star Wars, men også filmer som Superman, Jaws, Indiana Jones-serien og så videre. Williams er nå en gammel mann (født i 1932!), men har tatt pause fra pensjonisttilværelsen for å lage lyd til episode 7.

 

2. J.J. Abrams

https://www.youtube.com/watch?v=X-gLCN1eM0o

Hvis én regissør skulle ta over Star Wars-serien, er det kanskje ikke noe bedre valg enn J.J. Abrams. Jeg vet ærlig talt ikke, men forteller det til meg selv i et håp om at det er sant. Mannen klarte i alle fall å lage en veldig god film i Mission: Impossible 3, der Philip Seymore Hoffman viser hvordan man er knallbra skurk. De to første remakene av Star Trek var også verd å se, og selv om Super 8 er ikke en perfekt film, klarte Abrams der å lokke fram noe av den gode stemningen som Spielberg og Lucas i sin tid sto for. Innser at jeg kanskje ikke er veldig overbevisende på dette punktet.

 

3. Ukjente skuespillere

Hva? Er det et pluss at du ikke kjenner så mange av navnene til hovedpersonene i den nye Star Wars-filmen? Jeg sier ja. Mark Hamill, Carrie Fisher, Harrison Ford, Chewbacca og C3PO var alle ukjente navn da den første Star Wars-filmen kom i 1977. Jeg gleder meg til å se ferske fjes tre inn i nye roller i The Force Awakens. Kjente tryner som Ewan McGregor, Samuel L. Jackson og Liam Neeson gjorde i alle fall ingen ting for å høyne episode I til III.

 

4. Mindre datagrafikk

Jeg prøver å holde meg unna de nye Star Wars-filmene så mye som mulig, men i et svakt øyeblikk skrudde jeg på en kanal som viste episode III denne uken. Ermahgerd. Filmen er så stygg. Kampen mellom keiseren og Yoda er et eksempel. De slåss i et 100 prosent datagenerert rom som ser grusomt og falskt ut. J.J. Abrams har lovet å bruke så mange praktiske effekter som mulig der han kan. Jeg tror det vil innvirke positivt på lerretet.

 

5. Færre midichlorians

Noe av det som fikk meg til å kaste opp i munnen under veis i Star Wars I: The Phantom Menace var det forferdelige konseptet midichlorians. Dette er bakterier eller noe i kroppen på de som er sterke i kraften, noe som ble «forklart» uten overbevisning av «skuespiller» Liam Neeson i en av Star Wars-historiens verste scener. Greia med midichlorians ble tonet ned i senere episoder, og forhåpentligvis har regissør Abrams kastet konseptet på bålet sammen med Jar Jar og Indiana Jones Episode 4.

 

6. Rusmidler

Jeg sliter allerede med å finne sju gode grunner til at The Force Awakens kommer til å bli en bra film, men kom på at jeg skal møte gode venner for å drikke litt øl før premieren. Det vil forhåpentligvis påvirke dømmekraften slik at jeg uansett vil ha det gøy under veis. Et minus er selvsagt at jeg helt sikkert må på do midt i en spennende scene. Et alternativ er at jeg kommer til å hoie og rope på upassende tidspunkt hvis jeg tross alkoholen misliker filmen.

 

7. The Dark Side (også kjent som internett)

darkside

La oss si at filmen suger. Har du da kastet bort over 100 kroner og to og en halv time av ditt liv? Neida. Da kan du løpe til nærmeste Twitter-konto eller Facebook-side og spy eder og galle for alle som ikke allerede har blokkert deg. Fortell verden hvorfor du har rett i din dom over filmen som du mener er elendig. Hat hører til på sosiale medier. La det flomme gjennom deg.

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Julekalender 15 – It belongs in a museum!

20første

 

It belongs in a museum! I dagens luke av LOLbuas julekalender byr vi på 20 podkaster som vi har børstet støvet av. Jepp. De 20 første episodene vi spilte inn er funnet i en skuff og vi legger dette fram til de som tør høre på hvordan ting var før vi fikk skikkelige mikrofoner eller vi på noen måte hadde peiling på hvordan man lagde en Podcast.

I starten er det bare Jon Cato og jeg som durer på, men etter hvert får vi også Magnus Tellefsen med på festen. Ikke bare blir splashene bedre, men JC og jeg slipper å følge så veldig mye med hvert eneste sekund (eller høre på hverandre) i frykt for å lage ukomfortabel stillhet. Vi vet nemlig at skravlebøtta Magnus alltid har noe interessant å si om surdeig eller andre spillrelaterte tema.

Her får dere høre en kortlevd retrospalte, Jon Cato lurer sin sønn til å lage en omtale (noe som også skulle bli en kortlevd greie) og det er tydelig at vi var mye flinkere til å hente inn gjester enn det vi er i dag.

 

 

 

Etter hvert skal jeg klare å finne fram 20 nye/gamle podcaster som kan plasseres i museet (eller kanskje 10, dette tok mye lengre tid enn jeg hadde trodd). Forhåpentlig vis skjer det før nyttår.

 

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Julekalender luke 14 – Lyden av 1987

1987

 

Vår mixtape av spillåret 1986 ble en gedigen suksess med omtrent én kommentar fra vårt kjære publikum.

Lars trenger imidlertid ikke mer oppmuntring enn det, så her kommer 50 minutter med noen av våre favorittlåter fra spillåret 1987.

Se listen over musikk under Soundcloud-lenken.

Hør podkasten vi lagde om året 1987 her. På denne lenken finner du en liste over spillene vi husker fra dette året.

 

 

Spillene du får høre er:

Krakout (Main Menu) – Ben Daglish

Castlevania II Simon´s Quest (The Silence of the Daylight) – Kenichi Matsubara

The Last Ninja (Wastelands) – Ben Daglish, arr. på gitar av Jamie Maxwell

The Last Ninja (Wastelands) – Ben Daglish

The Last Ninja (Wilderness) – Ben Daglish

Castlevania II Simon´s Quest (Bloody Tears) – Kenichi Matsubara

The Great Giana Sisters (Stort sett alle spor) – Chris Hülsbeck

Castlevania II Simon´s Quest (A Requiem) – Kenichi Matsubara

Boulderdash (Theme) – Peter Liepa

Leisure Suite Larry (Theme) – Austin Wintory

California Games (High Score Music) – Bob Vieira og LX Rudis

Delta – Rob Hubbard

IK+ – Rob Hubbard Firestorm Remix

Krakout (In game 2) – Ben Daglish

Maniac Mansion (Intro) – Chris Grigg

Mega Man (Elec Man) – Manami Matsumae

Platoon – Jonathan Dunn

Skate or Die (Intro, PAL-versjon) – Rob Hubbard

Mega Man (Ending/Staff Roll) – Manami Matsumae

Zelda II: The Adventure of Link (Title Screen) – Akito Nakatsuka 

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher