Stikkordarkiv: årets beste

Julekalender luke 22 – LOLbua Awards Del 2

Vi fortsetter prisutdelingen der Magnus, Lars og Jon Cato kårer vinnere i skreddersydde og smått tilfeldige kategorier knyttet til spillåret 2016 i LOLbua Awards del 2.

Hvilket spill ville egentlig bli film i 2016? Hvilket spill har et navn som fenger selv om man ikke aner hva det handler om?  Les mer og bidra med dine egne kategorier i kommentarfelt og på våre FB-sider hvis du vil.

Beste støttehjul

Mest solide tilleggsservice til et spill eller tv-serie

Hitman Elusive Targets – Et par ganger i måneden har det det siste året dukket opp mailer i innboksen min med instruksjoner om unike mål som må elimineres i et av de stadig flere utgitte Hitman-områdene. Jeg får kun 48 timer på å fullføre disse oppdragene fra de dukker opp, og det gis bare ett forsøk. Kul måte å holde spillet i live mellom episodeutgivelsene, og alt er tusen ganger mer spennende når det er stor sjanse for at man føkker opp permanent.

The Venture Bros Shirt Club – Et t-skjorte-abonnement som følger en hel kommende sesong av tidenes beste superhelt-serie. Hver uke slipper Adult Swim en ny episode fra sesongen, fulgt av en online-lansering av en unik, spesialdesignet t-skjorte med motiv inspirert av ukas hendelsesforløp. T-skjorta er i salg i ei uke, frem til neste episode lanseres, og et nytt motiv blir lansert.

Overwatch-ARG – Mange ble grinete når de én etter én kastet inn håndkleet i Blizzards umåtelig kompliserte metaspill rundt den mystiske figuren Sombra, men det funket veldig bra for å holde praten rundt spillet i gang i tider da lite skjedde på utbyggingsfronten. Det ble også plutselig interessant å sette seg inn i loren i spillet, og bortsett fra noen halvslappe memes kom det ganske mye kul dialog i team chatten ut av det.

VINNER: The Venture Bros Shirt Club – Jeg er en sucker etter solide konsepter. Handlingen i The Venture Bros følger en generasjon av traumatiserte etterkommere og fortapte overlevende fra en klassisk superhelt-gullalder. En gullalder vi ser i superheltserier man typisk forbinder med amerikansk lørdagsunderholdning på 50-tallet, hvor barn meldte seg inn i fanklubber for å få tilsendt hemmelige meldinger, koderinger og medlemsbevis. T-skjorte-klubben er både en flott hyllest både til denne tiden, et nikk til handlingen i serien og en hyllest til tegneserienerds som elsker eksklusivitet og knapphet. Det skader heller ikke at “unikt design inspirert av hendelsesforløpet i ukas episode” er temmelig spot on tanken bak splashene hos LOLbua.

Magnus er estetikeren i LOLbua. Hvis dere ber han lage t-skjortedesign gjør han det sikkert.

Årets meh

Spillet som satte minst preg på året som gikk

Deus Ex: Mankind Divided – Ikke like gult som forgjengeren. Det er min oppsummering av Deus Ex: Mankind Divided.

Re:Core – Jeg klarer ikke bestemme meg for hvem som kjedet seg mest: Keji Inafune da han skisset opp konseptet for dette spillet, eller meg da jeg lette etter ord for å beskrive det i ettertid.

Mirrors Edge Catalyst – Jaja, det er i det minste ikke auto-cred å namedroppe Mirror’s Edge mer.

Vinner: Mirror’s Edge – Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, for man kan risikere å få det – Et ordtak nostalgikere bør innføre som mantra, og eventuelt tatovere speilvendt i panna. I bunn og grunn en moderne remake av det første, middelmådige spillet, bare smurt utover en tullete “åpen verden” og stappfullt av “mer av alt du likte i forgjengeren”™. Resultatet er et uinspirert bestillingsverk, blottet for skaperglede og kreativitet. 2016 hadde vært nøyaktig det samme året om dette pliktløpet aldri hadde blitt fullført. Meh.

Mirror´s Edge ser ganske awesome ut da (i alle fall i promobildene).

BESTE SPILL SOM SKULLE ØNSKE DET HADDE VÆRT EN FILM I STEDET

Fordi spilleren kommer av og til i veien for det vi ønsker å formidle.

Uncharted 4 – Jada, skuespillet er så bra atte og det tekniske er helt topp og maken til vistaer og action og spenning og passiar mellom spillfigurer har vi aldri opplevd før men for meg er Uncharted 4 en motpol til mye av det jeg elsker med spill. Det er et spill som holder oss i hånda og som er så glad i sin egen fortelling og sin egen fortreffelighet at jeg som spiller føler meg som en motvillig passasjer.

Firewatch – Oj, så sjarmerende flørtende dialog og jaggu er det ikke flott å se på også men hva med å plukke opp et videokamera neste gang og sikte dere inn på Sundance i stedet for å pakke inn dette dramaet i spillrammer som strengt tatt ikke går ut på mer enn å gå en tur i skogen? En litt KJEDELIG tur i skogen og, for å være helt ærlig. Jeg har hatt fjellturer i Etnedal med mer spenning og bedre dramaturgi enn Firewatch. Film, klipp og legg på effekter og få det opp på kinoen i stedet for via håndkontrolleren.

Overwatch – På 00-tallet hadde spillene den store mid-Atlantic-identitetskrisen med dialekter og estetikk midt mellom USA og Europa. Med Overwatch har vi fått presentert en mid-Pacific-identitetskrise med et fargerikt persongalleri satt sammen av amerikanere på speed og japanske otakus. Og for en komplisert backstory som er satt sammen til det som i utgangspunktet er et lettbeint og svært spillbart skytespill. Timevis av myter, bakomfilmer og lore kan fordøyes av menn i midtlivskrise som til og med har fått en pornoversjon av spillet å kose seg med når laget ikke lenger fungerer og frustrasjoner må ventileres.

Vinner: Uncharted 4 – Lights. Camera. ACTION! NEI, KUTT! KUTT! DU SKULLE IKKE FALLE UTENFOR STUPET DER! PRØV IGJEN!

Vil Uncharted egentlig være en film? Følg med neste gang i Brødrene Dahl og SPEKTRALSTEINENE!

BESTE TV-SERIE/FILM SOM SKULLE ØNSKE DET VAR ET SPILL I STEDET

Fordi noen ganger løper fantasien løpsk og man skulle ønske ting var interaktivt.

Westworld – Å for en original tematikk – hva gjør konsekvensfri tilgang til drap og sex med oss? Når slutter det å bare være en lek? Hva er bevissthet? Og hva kan jeg gjøre for å holde meg våken gjennom nok en episode? Ok, jeg vet at flertallet elsker Westworld, men hadde det ikke vært enda kulere å presentere hele storylinen rundt ludonarrativ dissonans eller andre fremmedord jeg ikke helt forstår i interaktiv form? Hadde ikke Westworld vært enda mer effektiv som en slags Spec Ops: The Line-opplevelse i stedet for? Jeg bare spør, jeg!

Dr. Strange – Jeg har ikke sett den og kommer ikke til å se den. Men jeg er sikker på at om Scott Adams (nei, ikke den reaksjonære tegneserietegneren) hadde fortsatt sin Questprobe-serie og laget et eget spill om Dr. Strange ville det blitt bdre enn Marvel-filmen. Fordi jeg er gammel og gretten så har jeg lov til å trekke slike usaklige konklusjoner. Alt var bedre før! Pføy og fy til disse nymotens greiene!

Vinner: Stranger Things – Vi har roet oss nå, sant? Den første forelskelsen er over og vi har innsett at Stranger Things var en litt rotete – men velmenende – serie som prøvde å ta temperaturen på en magisk barndomstid de fleste fans av serien aldri opplevde. Men estetikken og tematikken hadde vært ypperlig i spillform. Som et klassisk Lucasarts pek-og-klikk. Oppgaveløsning. Dialog. Mysterier. MAKE IT SO! Vinner fordi man kan aldri få nok 80-tall, uansett i hvilken form.

Bullshit ting å angre på når man dør: 2016-spill edition

Vi snakket plutselig mye om døden i podcastene på slutten av året, så..

Spilte for mye mobildrit – 2016 er det verste året for mobilspill jeg kan huske. Nå er ikke hukommelsen sykt bra, men jeg kommer ikke på noe jeg virkelig digget på mobilen i år. Dessverre må jeg skrive om et nytt mobilspill hver uken som jeg sender til ulike aviser, men det har vært en plage. Kanskje er jeg bare lei sjangeren? Eggggg var kult, men uten fysisk kontroller klarer jeg ikke sånne spill i lengden på mobilen.

Fikk aldri PS4 Pro eller PS VR – Vi som skriver om spill er tradisjonelt bortskjemt når det kommer til gratis soft- og hardware. I år satte imidlertid Sony på megabremsen da det kom til PS4 Pro og VR til undertegnede. Pro klarer jeg meg uten, virker det som, men den stadige hypingen av PS VR fra Jon Cato gjorde meg gira. Uten ville mengder cash tilgjengelig er dette noe dessverre ikke  noe jeg kunne punge ut for i 2016.

Vinner: Ikke spilt Owlboy – Jeg har aldri gledet meg så mye til et spill jeg ikke kan spille som Owlboy. Uten PC har jeg null sjans, men man kan håpe at det som virker å være tidenes norske spill dukker opp på en konsoll om ikke alt for lenge. Musikken, grafikken og tilbakemeldingene er awesome, og har jeg ikke spilt Owlboy før jeg dør, er dette uten tvil noe jeg vil angre på.

Sooo pretty. Men er det bra? Lars vet i alle fall ikke.

Beste navn på spill jeg ikke har prøvd eller vet særlig mye om i 2016

Kjært spill har mange navn og ukjent innhold.

That Dragon, Cancer – Jeg tror spillet er laget i forbindelse med en fyr som mister ungen sin til kreft. Holy smokes! Det har et helt fantastisk navn og er et lite dikt i seg selv. Får jeg lyst å spille? Absolutt. Vil jeg bli deprimert? Nei. Men ja.

The Westport Independent – Dette spillet har jeg aldri hørt om, men jeg liker navnet veldig godt. The Independent er en avis i England, så kanskje handler det om å bygge opp et medieimperium i Westport? Eller du spiller en gammel og bitter mediemagnat med en forkjærlighet for kjelker? Er det navnet på et fotballag? Av og til er det gøy å ikke google ting.

Alekhine´s Gun – Navnet ringer en bjelle eller to, men siden jeg ikke googler noe som helst i denne kategorien har jeg ingen definitive svar. Alekhine er broren til Chekov? Ser for meg at spillet foregår i et teater.

Vinner: Mother Russia Bleeds – Hells yes. Nå orket jeg ikke scrolle lenger ned på listen.. Eller..

Vinner: Duke Grabowski: Mighty Swashbuckler! – Dette må være gull! Tell me it is so!

Vinner: Tokyo Twilight Ghost Hunters Daybreak: Special Gigs – kom igjen! Eller..

Se også dagens julekalenderluke fra Level Up og LOLbua her hvor du kan vinne smashing premier!

Julekalender luke 21 – Lars Richards favorittspill fra 2015

Midlertidige nettbilder

 

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLkolleger Jon Cato Lorentzen og Magnus Tellefsen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

 

Årets kompisspill

PS4 HELLDIVERS Liberate

Nominerte: Mario Maker, Metal Gear Solid V, Helldivers, Destiny: The Taken King, N++, Johan Sebastian Joust, Shiftlings, Minecraft, Rocket League, Dying Light, Forza Horizon 2

 

I denne kategorien tilhører spill du liker å dele med venner og bekjente. De tre jeg har brukt mest tid på er utvidelsespakken The Taken King til Destiny, Metal Gear Solid V og Helldivers. Du setter kanskje spørsmålstegn ved MGSV, men dette har jeg spilt mye alene, men mest sammen med min kompis som har et navn det er usedvanlig morsomt å uttale høyt, Schartur.

Vinneren blir Helldivers. Firespiller i stua på én skjerm er utrolig morsomt. Som i Diablo vasser du til tider i fiender, men i tillegg har du muligheten til å skyte dine venner. Det skjer ofte, enten du vil eller ikke. Resultatet kan være utbrudd av sinne og en minikrig der de egentlige fiendene glemmes og lokal blodhevn tar overhånd. Spillet lar deg samle poeng som du bruker til å utvikle nye våpen og evner. Noen av disse bruker du ved å trykke Street Fighter-aktige knappekomboer. Når helvete bryter løs, og du er siste mann i live som må vekke de andre tre opp igjen, er du nødt til å trykke inn en knappekombo så raskt som mulig. Får du det til, føler du deg awesome. Feiler du, venter mest sannsynlig høylydt klaging. Begge deler er underholdende. Helldivers er i tillegg et rimelig enkelt spill. Du trenger ikke bruke hundrevis av timer på det, og venner som er helt nye til Helldivers kan enkelt kaste seg med hvis de dukker opp.

 

 

Årets småspill

2522175-soldierboss2

Nominerte: Ori and the Blind Forest, Axiom Verge, Galak-Z, Spelunky, Rocket League, Life is Strange, Contradiction, Tales from the Borderlands, Broken Age

 

Hva er et småspill? Det er enkelt, det er ikke et storspill. Spelunky kom ikke ut i år, men sniker seg med på listen siden jeg oppdaget det i 2015 og deretter brukte veldig mye tid på det kritikerroste spillet. Her utforsker du huler fulle av skatter og snedige feller – alene eller med tre medspillere. Målet er å komme levende fram til slutten av den femte verdenen, men det har jeg aldri klart. Dette er usannsynlig vanskelig, men også usannsynlig morsomt. I starten minnet Spelunky meg mest om klassikeren Rick Dangerous fra 90-tallet, men etter hvert åpenbarer det seg stor dybde og genial spilldesign. Ori and the Blind Forest til Xbox One fortjener også å nevnes. Det er kanskje årets vakreste spill, både når det gjelder karakterer, historie og musikk.

Men vinneren er Axiom Verge. Thomas Happ lagde absolutt alt alene – musikk, grafikk, koding og så videre. Tenk Metroid/Castlevania, og du er på rett spor. I tillegg til fantastisk gameplay, med mange overraskelser du ikke har sett i sjangeren tidligere, får du en spennende historie og atmosfære som kan minne litt om klassikeren Another World. Jeg rundet spillet på 20+ timer, men har tenkt å runde det igjen for å finne alle hemmelighetene. Dem er det mange av.

 

 

Årets storspill

metal-gear-online

Nominerte: Destiny: The Taken King, Bloodborne, Metal Gear Solid V, Fallout 4, Elite Dangerous, Monster Hunter 4 Ultimate, Tomb Raider, The Witcher 4, Mad Max

 

Blant de store utgivelsene i år står kampen først og fremst mellom Bloodborne, Metal Gear Solid V og Fallout 4. Heller ikke denne gangen kicket jeg på The Witcher-serien, men forelsket meg i en annen spill-serie: Bloodborne er det første Souls-spillet jeg har gitt en sjanse og var en åpenbaring på mange måter fra første stund. Takket være litt hjelp og oppmuntring fra min venn Mats (se Lets Play-videoen vi lagde her) skjønte jeg hvor herlig det er å spille noe som ikke på noen måte holder deg i hånda og hvor forbedring av timing og egne ferdigheter er minst like viktig som å finne og utvikle utstyr.

Jeg mistet dessverre tråden etter en stund, og har i år brukt enda mer tid på Metal Gear Solid V. Også dette har jeg spilt med en kompis. Jeg har ikke brukt mer tid på noe annet spill i år – og jeg spilte like mye sammen med andre som alene. Det byr på to ulike spillopplevelser, hvor jeg fokuserte mer på missions alene, og generell kødding her og der sammen med min venn Schartur. Takk også til deg for awesome spilletimer i 2015.

Metal Gear Solid V er fryktelig morsomt på mange måter. Du har en koko historie som jeg elsker å le av, og de merkeligste karakterene (jeg reagerer kanskje ikke slik Hideo Kojima mener jeg skal reagere). For meg er dette som å se verdens kuleste actionfilm med kanskje verdens dårligste dialog. Jeg elsker å vase rundt om kring, havne i problemer og løse dem på oppfinnsomme måter. At det hele er tegnet i 60 bilder per sekund hjelper også på. Favorittområdet er Afghanistan, et kart som er noe av det beste jeg har utforsket i et open world-spill. Jeg liker også å besøke oljeplattform-basen, en gal verden der dine soldater takker deg hvis du skyter dem i hodet med sovepiler eller banker dem opp. I mitt hode er Snake en gal diktator som ingen tør si mot. Når Quiet vender tilbake fra oppdrag, gjetter jeg på at hun forteller de andre soldatene hva hun har sett at jeg har holdt på med. «Vet du hva han gjorde etter å ha fullført oppdraget? Han snek rundt omkring i Afghanistan og la bomber bak fiendens soldater. Han gjorde det i timesvis».

 

 

Årets beste spill

fallout-4_13

 

Også årets spill generelt var noe vi i utgangspunktet hadde planlagt å kåre. Vi tenkte ikke på at det kom til å bli et av spillene i de andre kategoriene, og det ble derfor ganske kjedelig å diskutere. Bare på gøy valgte jeg å bytte bort de andre valgene til fordel for Fallout 4. Etter å ha tatt pause fra MGSV, er det dette spillet som har tatt usunne mengder av min fritid i år. Er det bedre eller dårligere? Jeg vet ikke. Vi har uansett ikke prøvd å være objektive. Jeg gikk for det jeg hadde mest moro med, og jeg hadde nok minst like mye gøy med dette spillet som MGSV – derfor får Fallout 4  min stemme i denne kategorien – om ikke av noen annen grunn til at jeg vil skrive mer om det 🙂

Det ser til tider ut som et Xbox 360-spill, men er unektelig imponerende – kanskje mest på grunn av antall ting du kan finne på. Jeg har fokusert mye på min rolle som general for The Minutemen, og drar ofte rundt omkring i The Commonwealth for å redde bosettere. På veien er det hele tiden noe nytt å utforske. Det finnes kanskje ikke noe annet spill i år – med mulig unntak av Metal Gear Solid V – hvor det er så gøy å ikke gjøre det du egentlig hadde planlagt. En tur innom et tilfeldig hus viser at det er hjemmet til en gal massemorder. En som pryder veggene med gale oljemalerier av sine offer. Snart følger du en miniquest knyttet til massemorderen, og etter en time eller to kommer du på hva du egentlig hadde tenkt å gjøre. Eller hva med å hjelpe en fan av et eldgammelt hørespill som du plutselig får inn på radioen, der du selv kan ta rollen som en gammel superhelt. De gode historiene står i kø i dette spillet, noe som gjør spillverdenen levende, overraskende og interessant.

Jeg liker å bli vettskremt når jeg utforsker nye områder. Jeg liker å bli kjent med kumpanjonger, og holder nå på hjelpe min synthvenn, detektiv Valentine, til å rette opp en gammel ugjerning.

Jeg har også brukt masse tid på å ruste opp ulike baser, frakte og kjøpe utstyr til dem og konstruere forsvarsverk, vannforsyning og elektrisitet. Jeg har også begynt å mekke på våpen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å holde meg langt unna å bruker mer tid på noe annet enn historie-elementene. Du kan bruke så mye tid du vil på disse ulike tingene i spillet, og mest sannsynlig finner du noe sært som appellerer til deg. Det eneste jeg ikke liker med Fallout 4 (foruten det vanvittige antallet bugs) er at jeg neppe kommer til å fullføre hovedhistorien.

 

 

Få også med deg kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Magnus Tellefsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope