Where the magic happens

Diablo 3 burde egentlig hete Diablo 4.

La meg forklare: Som du kanskje hørte i episode 40 av LOLbua har undertegnede fått samboer i Casa del Nerd langt oppe i det iskalde nord (snøen har lagt seg for lengst, og pingvinene fløy sørover her om dagen). Noe av det aller beste av dette er felles spilling i stua der det nå befinner seg to 50-tommere og tilhørende konsolltårn. Det sier seg selv at chick magnet-faktoren er ubeskrivelig.

Uansett (og vi hopper over at 50 tommer er for lite) inviterer dette til jevnlig nerding som ble innledet med Destiny-betaen der flere skjermer og konsoller koblet sammen var særdeles vellykket. Å hyle ut frustrasjon og seiersrop, fornærmelser, oppmuntring og slagplaner til noen som er få meter unna fungerer mye bedre i samme rom enn om du gjør det over en halvgod chattelinje på nettet.

Enda morsommere er det imidlertid å spille på samme TV. Dette ble ettertrykkelig bevist etter at Diablo 3 Ultimate Edition kom til PS4 og Xbox One. Her er det ikke bare Mats, han som bor her, og jeg som spiller, men den siste uka har det strømmet på med kompiser som vil bli med på moroa. Diablo 3-opplevelsen i enspillerkjør er helt grei, veldig bra online – men blir uovertruffen når du klarer å samle fire stykker i samme stue. En fin bonus er selvsagt at spillet blir enklere og raskere å pløye gjennom på jakten etter episk skrot.

For noen av dere er dette ingen stor nyhet. Men for meg har denne typen spilling omtrent helt falt bort etter at jeg ble voksen og spillverdenen det samme. Plutselig en dag var ikke flerspill på samme skjerm så viktig. Men nå har Mats, Diablo 3 og resten av vennegjengen igjen vekket gløden til live. Dette har selvsagt smittet over på andre spill. Pixeljunk Shooter ble plutselig en magisk opplevelse, i stedet for bare OK tidtrøyte.

For tiden er Diablo 3-partyet omtrent level 55, og vi er akkurat i gang med kapittel 5 i spillet. Spillet ble rundet av meg selv alene og sporadisk i spontane party en gang tidligere på Xbox 360 i fjor, men nå med fire på samme skjerm føles det som et helt nytt spill. Jeg gleder meg til å prøve rifts, få syke mengder legendary-utstyr til min crusader og jakte maks DPS gjennom morsomme timer med utstyrsjakt og nerding sammen med venner. Dette hadde aldri skjedd om jeg skulle spille solo eller med et party over nettet. Diablo 3? Jeg kaller det Diablo 4.

Ps. Skal jeg si én negativ ting om å spille 4 stykker på samme skjerm i Diablo 3? Det tar vanvittig lang tid for alle å salvage utstyr, gnukke på skills og lignende. Det er derfor allerede foreslått å spille to på hver TV her i stua, men vi får se.

Og forresten: Bildet til denne saka er stjålet fra nettet. Det ser litt bedre ut her hjemme. Helt sant!

 Hvilke spill liker du å samle folk til å spille på samme skjerm? Episke opplevelser eller minner? Si fra i kommentarfeltet og vi tar det med i neste LOLbua-sending.