Julekalender 11 – Crazy Japanese so crazy

Velkommen til enda en luke i vår julekalender. Her er en video vi snublet over tilfeldig etter å ha søkt på «japanese crazy» på YouTube. Veldig lite jobb og mye fordommer bak dagens luke altså, men videoen er konge. Ikke skyld på oss når vi er heldige.

Det tar skikkelig av rundt 2:55, men det er verd å se før det også. Jeg skjønner ikke hva som foregår, men kan fortelle at det ikke fantes maskiner så awesome som dette da jeg bodde noen måneder i Japan i 1999.

Tips oss gjerne i kommentarfeltet hvis du har randomvideoer du vil dele med meg og andre. Nå skal jeg redigere ukens podcast, og angrer på at det ble litt mye whishy under gårdagens innspilling av ny podcast.

 

 

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke11

Julekalender luke 10 – Et juletre av banning

Velkommen til luke 10 av LOLbuas julekalender. I dag får du et gjensyn med en av de mer morsomme videoene vi har lagt ut i år –  Mats og Lars prøver å spille Bloodborne.

 

 

Etter hvert ble opptaket destillert til en samling av at jeg banner heftig rundt 50 ganger. Dette spillet er vanskelig.

 

PS4-spillet er også en av kandidatene til å bli årets spill i vår kåring som holdes i kveld når vi spiller inn ny episode av vår podcast. Les her om flere av kandidatene og hvordan også du kan bidra til en festaften absolutt med like

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

 

luke_10

LOLbuas julekalender luke 8 – Coming to America

Julen handler om Jesus, dolla bills og filmer om jul. Verdens beste nasjon, USA, er best på alle disse tre områdene og LOLbua var der i 2014. I wannabe Hunter S. Thompson-stil fordyper vi oss der i depraviteten som heter E3, og i dagens julekalenderluke byr vi på gjensyn med hva som skjedde den gangen Jon Cato (som da fremdeles kalte seg journalist) og Lars dro av sted med rundt 10 venner til Los Angeles . Resultatet ble to videoer og én podcast, som vi bringer deg gjenhør og gjense av her.

 

 

 

Her finner du podcasten vi lagde etter vår tur rundt om kring i the USA. Vi har lagt den ut på vår nye SoundCloud-side som du gjerne må følge. Podcasten inneholder både «studio»-elementer og opptak fra the USA.

 

 

Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår for mer moro, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. Følg oss på Facebook og Twitter.

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

LOLbuas julekalender luke 5 – The prozac is strong in this one

Star Wars

 

Velkommen til luke 5 av LOLbuas julekalender. I dag snakker Jon Cato om årets heteste dopmix, antidepressive midler og Star Wars.

Jeg har aldri prøvd antidepressive medisiner. Jeg har hørt folk beskrive det for meg, hvordan pillene på en måte fjerner daler – men også topper – i følelseslivet.

Omtrent som Star Wars: Battlefront, med andre ord.

Har det noen gang vært så kjedelig å skyte andre i et skytespill? Eller så lite frustrerende å bli drept av andre? Spillet klarer ikke å vekke noen følelser i meg. Jeg løper rundt på Hoth og skyter opprørere og det føles helt greit. Så blir jeg skutt og det føles også helt greit.

Star Wars: Battlefront er lettbeint og konsekvensfritt. Å spille bra eller havne på toppen av poenglista etter en runde føles ikke som en god prestasjon. Å havne nederst føles ikke som et nederlag. Det er hipp som happ for meg, spiller ingen rolle.

Så jeg gjesper og tar en kamp til. Av og til er det fint å skyte uten nerven og prestasjonspresset til mer etablerte skytespill. Jeg blir aldri forbanna som jeg blir i Crucible i Destiny når jeg driter meg ut og roter til en runde. Jeg blir heller aldri stolt og glad som jeg gjør etter en spesielt bra runde i Destiny.

Med Star Wars: Battlefront så bare spiller jeg. Jeg spiller uten sorg, ekstase, bitterhet, sinne eller glede. Star Wars: Battlefront er spillenes antidepressiva.

PS. Hvis noen som leser dette faktisk har prøvd disse medisinene Jon Cato synser om, så school han gjerne i kommentarfeltet om hvordan det egentlig er å bruke dem.

Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår for mer moro, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. Følg oss på Facebook og Twitter.