Julekalender luke 20 – Dude, I don’t want your dirty email

darthleia

Luke 20 av vår ellers gode julekalender er en nødløsning der vi klipper inn et random filmklipp fra YouTube. Heldigvis er det et veldig godt filmklipp fra Star Wars IV: A New Hope. Med Jack Black og andre kjendiser innblandet. Sjekk selv her.

Vi snakker om en spiller ny utgave av Bad Lip Reading, hvor komikere som Jack Black, Maya Rudolph og Bill Hader står for ny dialog til den første Star Wars filmen som ble utgitt i 1977. Vi vender tilbake i morgen med mer substans. God søndag og må kraften være med dere.

Ps. Les også vår omtale av den nye Star Wars-filmen her Ps. masse spoilers. Alle i redaksjonen stiller seg bak denne omtalen, spesielt Jon Cato.

 

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

 

Årets beste spill del 2 (LOLbua 97)

episode_97

 

I dagens luke av vår julekalender byr vi på ukens podcast der vi avslutter vår kåring av årets beste spill i 2015. Med live publikum i studio (host) deler vi ut de aller gjeveste prisene med selveste Jon Cato Lorentzo som programleder. Her får du også julespillmusikk, morsomme innfall og brutale angrep når vårt panel går i strupen på hverandre i beste Vidal vs Buckley-stil. Ps: Få med deg første del av kåringen her.

Til ukens sending fikk vi også et tonn med morsomme leserbidrag. Vi tok med rubbel og bit – deriblant et interessant innspill fra en atompenis.

 

 

Opptak fra vår direktesendte stream finner du her. Ps. Andre del av opptaket er en spoilercast av Star Wars: The Force Awakens som er neste podcast. Ignorer den.

 

 

Her kan du laste ned sendingen som MP3-fil. Vi anbefaler som alltid å abonnere på LOLbua gjennom ditt favoritt-podcastprogram. Her finner du lenke til oss på iTunes der vi håper du kan gi oss en liten omtale når du har tid.

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 17 – Hvordan jeg nesten begynte å hate Star Wars for andre gang

Luke 18 – Gratis julegave til deg!

 

Som alltid: Husk å besøke våre venner i RadCrew. De er sykt sweete.

Hvordan jeg nesten begynte å hate Star Wars for andre gang – en anmeldelse

Star Wars: The Force Awakens..Ph: Film Frame..? 2014 Lucasfilm Ltd. & TM. All Right Reserved..
Star Wars: The Force Awakens Lucasfilm Ltd. & TM. All Right Reserved

 

I går var Lars på kino for å se Star Wars: The Force Awakens ikke en, men to ganger. Det førte til to ulike terningkast – og mange tanker. Les en slags anmeldelse i dagens luke av vår julekalender.

Det var med forventningene godt under kontroll jeg gikk på kino denne uken for å se Star Wars Episode VII: The Force Awakens. Jeg var rimelig nervøs for å ikke like filmen, og lagde på forhånd en liste over sju grunner til å glede seg til episode sju. Jeg hatet allerede Episode I til III, og fryktet at jeg skulle få enda en trilogi på samme liste.

Etter å ha sett The Force Awakens første gang, er det bare å slå fast at det faktisk var mye å glede seg til. Star Wars ser endelig ut som Star Wars. Borte er sutrende jedi-barn og elendig datagrafikk. Han Solo er fremdeles awesome og jeg digget å besøke The Millennium Falcon igjen. Humoren jeg savnet fra den forrige nytrilogien er tilbake, og lyssverdfektingen ligner ikke en oppvisning utført av munker fra Shao-Lin.

 

Men jeg fant også mye å mislike med filmen. Faktisk så mye at jeg nesten endte opp med å hate den. Her er listen over klager, full av spoilers:

 

Jeg misliker at alt ligner på Episode IV

Filmen starter med en skurk i sort kappe som dreper opprørere på jakt etter viktig informasjon opprørerne har fått i hendene. Opprørerne skjuler informasjonen i en droide som drar ut på et spennende eventyr.

Slutten handler om at man må skru av skjoldet rundt en (veldig stor) dødsstjerne der en flink X-Wing-pilot klarer å overleve en livsfarlig ferd gjennom en trench (norsk ord?) før han skyter i stykker ting som ødelegger hele planetdødsstjernen og alle er lykkelige. Millennium Falcon kjører bort fra planeten som eksploderer sammen med opprørere og man vender tilbake til en skogplanet for litt klemming og glede.

Mellom begynnelsen og slutten av filmen dukker det konstant opp ting som er nesten blåkopier av scener i episode IV, men det vil ta for mye plass å liste opp alt dette her.

Greit nok. Du kan se på The Force Awakens som en reboot av Star Wars-universet, med nesten alle elementene fra episode IV på plass – krydret med noen ting fra andre Star Wars-episoder.

Den andre måten å se det på, er at man ønsket å sende publikums tanker til Star Wars, lot seg inspirere av noen elementer, men ting ballet på seg og man bare kopierte hele episode IV i mangel av noe bedre. Der det var noen huller i manus, fylte man på med skraphandlere fra episode I, is og snø fra episode V, noe lava fra episode III og så videre.

 

Jeg misliker at The Knights of Ren har lave opptakskrav

Filmens skurk, Kylo Ren, kan stoppe blasterskudd i lufta, noe ikke en gang Darth Vader maktet. Han kan trekke mennesker til seg med kraften, eller få dem til å fryse helt. Det han ikke kan, er å banke et par utrenede ungdommer som aldri har tatt i en lyssabel tidligere. Kom igjen. Det er greit at Rey er megakraftig, men ja. Seriøst?

 

Jeg misliker at Rey blir jedimester på en halvtime

Mens Luke Skywalker trengte et par filmer og undervisning fra Yoda for å kunne løfte små steiner i lufta, bruker Rey en dag eller to på å lære seg hvordan man bruke kraften til å kontrollere sinnet til stormtroopere. Hun kan også trekke til seg en lyssabel i kamp med en Knight of Ren. Ja. Kylo Ren er skadet, men igjen, seriøst?

 

Jeg misliker at sjefen til skurken er Gollum med brannsår og mindreverdighetskomplekser

Vi vet allerede at Kylo Ren er udugelig som jedimester. Forklaringen ligger nok hos hans mester som vi får se trone 10 meter høy i et hologram. Hvor lav selvtillitt har du, for at du trenger en ballsal og verdens største hologram når du skal snakke med dine undersåtter? Og hva er greia med å kopiere utseendet til Gollum? Man skulle nesten tro at Andy Serkis, som spiller Gollum i Ringenes Herre-filmene, også spiller Supreme leader Snoke. Hva? Det ER Andy Serkis som spiller Snoke? Herregud.

 

Jeg liker ikke føkkings Poe – verdens beste pilot

Det er allerede nevnt at Episode VII på mange måter er en blåkopi av Episode IV. Det betyr at vi trenger en pilot som kan sprenge dødsstjerna og være dritgod til å fly. Inn kommer Poe, som ikke bare er en slesk fyr men også hundre ganger bedre til å fly enn Luke Skywalker noen gang var. Når han redder Han Solo og gjenget som er på besøk hos Maz Kanata (hun med øynene) på planeten Takodana, skyter han seriøst fem-seks tie fightere samtidig som han skyter stormtroopere som står en meter unna Han Solo.

 

Jeg misliker dødsstjerne-planeten med fire stråler. Hæ?

Er det noe imperiet og First Order har på lager, så er det kokko mengder penger og ressurser. To dødsstjerner med ville konstruksjonsproblemer – som gjør at et lite skip kan sprenge det i filler, er ikke nok. Hva med å lage en ørten ganger større planet med ville konstruksjonsproblemer som gjør at et skip kan sprenge det i filler? Og fire stråler som ødelegger fire planeter samtidig? Jeg setter dette i sammenheng med Gollums mindreverdighetskomplekser.

 

Du dreper Han Solo. Føkk off!

Etter å ha sett filmen første gang kunne listen over ting jeg mislikte vokst seg enda lengre, men jeg avslutter med at man velger å drepe Han Solo. Det er bullshit. Kanskje er det genialt, men det er samtidig bullshit. Hva er greia med sønnen hans? Bør vi ikke først ha sterkere følelser i sving før dette skjer? Det tok Episode IV og V før vi skjønte at Darth Vader var pappa til Luke. Her gjør man en lignende greie i det som nesten er en bisetning. Men kanskje er dette smart og betaler seg i senere filmer. Jeg venter i skeptisk forventning.

 

Etter å ha sett The Force Awakens klokken 10 i går morges for jobben, skreiv jeg denne anmeldelsen der jeg ga terningkast 3. Omtalen ble litt ullen og lite konkret, men jeg mente jeg ikke burde spoile noe. Da ble det slik. Jeg endte opp med å være på nippet av å hate episode VII og kjente litt på skuffelsen fra episode I til III. Listen over ting jeg ikke likte var, som du har sett, veldig lang.

Så ble klokken 21, og jeg så filmen for andre gang. Star Wars bør sees med venner, og jeg ville mer enn gjerne gi den en ny sjanse. Og vet du hva? Jeg likte den straks bedre. Var det den gode middagen forut med en pils og godt selskap som gjorde forskjellen? Jeg vet ikke.Plutselig så jeg filmens positive sider tydeligere etter å ha gått gjennom alle de negative. Faktisk likte jeg filmen så mye bedre at jeg er klar til å endre mitt terningkast fra 3 til 4.

 

Her er det jeg oppdaget etter å ha sett The Force Awakens for andre gang:

 

Jeg liker at filmen aper etter episode IV – til en viss grad

Ok, så Poe er en megaduche, men han får i alle fall gitt opprørernes usb-dings til roboten BB-8 som stikker av, mye likt Leia med R2D2 på CR90-korvetten i episode IV. Det gir plass til at Kylo Ren kan gjøre en kul entré med sitt awesome skip og beordrer massedrap samtidig som Finn presenteres som skjelvende stormtrooper. Scenen introduserer nye karakterer samtidig som den sender tankene til den første Star Wars-filmen. Mange andre referanser til de første filmene tåler jeg greit, men jeg misliker fremdeles sluttpartiet. Vi trenger ikke flere dødsstjerner.

 

Jeg liker Rey. Punktum.

Rey er en bad ass, spilt av Daisy Ridley. Når hun og Finn må stikke av fra First Order på planeten Jakku, resulterer dette i en god actionscene, humor og Millennium Falcon. Finn er også kul, og de fungerer godt på lerretet når de er sammen. Også: Når Finn står med blodstriper på hjelmen, er det et bilde som sendte frysninger nedover ryggen min.

 

Jeg liker BB-8

Når filmens robot gir tommel opp-tegnet til Finn med en lighter-lignende dings, holdt jeg på å knekke sammen. BB-8 er awesome, og er ikke datagrafikk. Leve praktiske effekter. Det minner meg på at:

 

Jeg liker nesten all design i filmen

Designet på alt fra blastere til romskip og vennlige og fiendtlige baser er utsøkt. Star Wars ser endelig ut som Star Wars igjen. Episode I til III var et grusomt blindspor, og herregud så deilig det var å se rette linjer og det unike uttrykket fra originaltrilogien igjen. PS: Utendørsområdet på bullshitplaneten der vi får se Hitler-talen, tar jeg ikke med i pluss-kolonnen. Dette minnet litt for mye om scener fra Killzone-spillene for min del.

 

Jeg elsker Han Solo

Noe av det som gjorde de første Star Wars-filmene så gode, var Han Solo. Trenger man si mer om dette? At han fungerer godt også her, og overbeviste som skurkete helt, var en magisk følelse.

 

Jeg likte mye annet, men

la oss kutte her. Sammenlagt er jeg fremdeles ikke helt fornøyd med episode VII, men mitt andre besøk på The Force Awakens på én dag gjorde at jeg slipper å hate filmen. Det er jeg utrolig glad for. Kanskje snakker vi Stockholm-syndrom, men det vil jeg ikke tenke for mye på.

Men å drepe Han Solo? NOOOOOOO!

 

Hva synes du om filmen? Er du uenig i det jeg skriver? Si fra i kommentarfeltet – og spoil i vei.

 

Ny til LOLbua? Hør vår nyeste podcast her, hvor vi kårer årets beste spill

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

7 grunner til å se Star Wars 7 (for oss som er nervøse for at filmen suger)

7grunner

 

I dag er det premiere på en ny Star Wars-film, og tross alt (jeg ser på deg, episode I til III) er mange gira. Det gjelder også undertegnede, men litt nervøs er jeg også. Derfor finner du bak luke 16. av vår julekalender 7 passe gode grunner til å glede seg til Star Wars: The Force Awakens.

Glem at Jar Jar Binks eksisterer (beklager å minne deg på det). Glem også at Han Solo tydeligvis ikke skjøt først da Lucas ikke bare sørget for at episode I til III sugde balle – han kastet også opp på originaltrilogien.

Glem fortiden. Det er nemlig mange tegn til at Star Wars: The Force Awakens kommer til å være konge. Kanskje. Jeg prøver egentlig bare å overbevise meg selv om at det er noen vits å glede seg til denne filmen etter å ha blitt skuffet så vanvittig av de forrige tre. Så her er et forsøk på å finne sju gode grunner til å se episode sju av det som en gang var verdens kuleste filmserie:

 

1. John Willians

Uansett hvor dårlig Star Wars I til III var, kunne man stole på at komponist John Williams leverte varene. Mannen har ikke bare laget awsome musikk til Star Wars, men også filmer som Superman, Jaws, Indiana Jones-serien og så videre. Williams er nå en gammel mann (født i 1932!), men har tatt pause fra pensjonisttilværelsen for å lage lyd til episode 7.

 

2. J.J. Abrams

https://www.youtube.com/watch?v=X-gLCN1eM0o

Hvis én regissør skulle ta over Star Wars-serien, er det kanskje ikke noe bedre valg enn J.J. Abrams. Jeg vet ærlig talt ikke, men forteller det til meg selv i et håp om at det er sant. Mannen klarte i alle fall å lage en veldig god film i Mission: Impossible 3, der Philip Seymore Hoffman viser hvordan man er knallbra skurk. De to første remakene av Star Trek var også verd å se, og selv om Super 8 er ikke en perfekt film, klarte Abrams der å lokke fram noe av den gode stemningen som Spielberg og Lucas i sin tid sto for. Innser at jeg kanskje ikke er veldig overbevisende på dette punktet.

 

3. Ukjente skuespillere

Hva? Er det et pluss at du ikke kjenner så mange av navnene til hovedpersonene i den nye Star Wars-filmen? Jeg sier ja. Mark Hamill, Carrie Fisher, Harrison Ford, Chewbacca og C3PO var alle ukjente navn da den første Star Wars-filmen kom i 1977. Jeg gleder meg til å se ferske fjes tre inn i nye roller i The Force Awakens. Kjente tryner som Ewan McGregor, Samuel L. Jackson og Liam Neeson gjorde i alle fall ingen ting for å høyne episode I til III.

 

4. Mindre datagrafikk

Jeg prøver å holde meg unna de nye Star Wars-filmene så mye som mulig, men i et svakt øyeblikk skrudde jeg på en kanal som viste episode III denne uken. Ermahgerd. Filmen er så stygg. Kampen mellom keiseren og Yoda er et eksempel. De slåss i et 100 prosent datagenerert rom som ser grusomt og falskt ut. J.J. Abrams har lovet å bruke så mange praktiske effekter som mulig der han kan. Jeg tror det vil innvirke positivt på lerretet.

 

5. Færre midichlorians

Noe av det som fikk meg til å kaste opp i munnen under veis i Star Wars I: The Phantom Menace var det forferdelige konseptet midichlorians. Dette er bakterier eller noe i kroppen på de som er sterke i kraften, noe som ble «forklart» uten overbevisning av «skuespiller» Liam Neeson i en av Star Wars-historiens verste scener. Greia med midichlorians ble tonet ned i senere episoder, og forhåpentligvis har regissør Abrams kastet konseptet på bålet sammen med Jar Jar og Indiana Jones Episode 4.

 

6. Rusmidler

Jeg sliter allerede med å finne sju gode grunner til at The Force Awakens kommer til å bli en bra film, men kom på at jeg skal møte gode venner for å drikke litt øl før premieren. Det vil forhåpentligvis påvirke dømmekraften slik at jeg uansett vil ha det gøy under veis. Et minus er selvsagt at jeg helt sikkert må på do midt i en spennende scene. Et alternativ er at jeg kommer til å hoie og rope på upassende tidspunkt hvis jeg tross alkoholen misliker filmen.

 

7. The Dark Side (også kjent som internett)

darkside

La oss si at filmen suger. Har du da kastet bort over 100 kroner og to og en halv time av ditt liv? Neida. Da kan du løpe til nærmeste Twitter-konto eller Facebook-side og spy eder og galle for alle som ikke allerede har blokkert deg. Fortell verden hvorfor du har rett i din dom over filmen som du mener er elendig. Hat hører til på sosiale medier. La det flomme gjennom deg.

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Julekalender 15 – It belongs in a museum!

20første

 

It belongs in a museum! I dagens luke av LOLbuas julekalender byr vi på 20 podkaster som vi har børstet støvet av. Jepp. De 20 første episodene vi spilte inn er funnet i en skuff og vi legger dette fram til de som tør høre på hvordan ting var før vi fikk skikkelige mikrofoner eller vi på noen måte hadde peiling på hvordan man lagde en Podcast.

I starten er det bare Jon Cato og jeg som durer på, men etter hvert får vi også Magnus Tellefsen med på festen. Ikke bare blir splashene bedre, men JC og jeg slipper å følge så veldig mye med hvert eneste sekund (eller høre på hverandre) i frykt for å lage ukomfortabel stillhet. Vi vet nemlig at skravlebøtta Magnus alltid har noe interessant å si om surdeig eller andre spillrelaterte tema.

Her får dere høre en kortlevd retrospalte, Jon Cato lurer sin sønn til å lage en omtale (noe som også skulle bli en kortlevd greie) og det er tydelig at vi var mye flinkere til å hente inn gjester enn det vi er i dag.

 

 

 

Etter hvert skal jeg klare å finne fram 20 nye/gamle podcaster som kan plasseres i museet (eller kanskje 10, dette tok mye lengre tid enn jeg hadde trodd). Forhåpentlig vis skjer det før nyttår.

 

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Julekalender luke 14 – Lyden av 1987

1987

 

Vår mixtape av spillåret 1986 ble en gedigen suksess med omtrent én kommentar fra vårt kjære publikum.

Lars trenger imidlertid ikke mer oppmuntring enn det, så her kommer 50 minutter med noen av våre favorittlåter fra spillåret 1987.

Se listen over musikk under Soundcloud-lenken.

Hør podkasten vi lagde om året 1987 her. På denne lenken finner du en liste over spillene vi husker fra dette året.

 

 

Spillene du får høre er:

Krakout (Main Menu) – Ben Daglish

Castlevania II Simon´s Quest (The Silence of the Daylight) – Kenichi Matsubara

The Last Ninja (Wastelands) – Ben Daglish, arr. på gitar av Jamie Maxwell

The Last Ninja (Wastelands) – Ben Daglish

The Last Ninja (Wilderness) – Ben Daglish

Castlevania II Simon´s Quest (Bloody Tears) – Kenichi Matsubara

The Great Giana Sisters (Stort sett alle spor) – Chris Hülsbeck

Castlevania II Simon´s Quest (A Requiem) – Kenichi Matsubara

Boulderdash (Theme) – Peter Liepa

Leisure Suite Larry (Theme) – Austin Wintory

California Games (High Score Music) – Bob Vieira og LX Rudis

Delta – Rob Hubbard

IK+ – Rob Hubbard Firestorm Remix

Krakout (In game 2) – Ben Daglish

Maniac Mansion (Intro) – Chris Grigg

Mega Man (Elec Man) – Manami Matsumae

Platoon – Jonathan Dunn

Skate or Die (Intro, PAL-versjon) – Rob Hubbard

Mega Man (Ending/Staff Roll) – Manami Matsumae

Zelda II: The Adventure of Link (Title Screen) – Akito Nakatsuka 

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher