LOLbua 50 – GamerMania XXV

I vår femtiende episode har vi besøk av Dennis Mrozek og Fredrik Weisethaunet, to stykker som støtter Gamergate. Det blir med andre ord debatt om den mye omtalte folkebevegelsen/protestaksjonen/lynsjegjengen/klovneparaden (stryk det som ikke passer).

Kuriøst nok rekker vi også å snakke om faktiske spill, som Call of Duty: Advanced Warfare, Valiant Hearts og Arma III.

Musikk i ukas sending:
Intro: Virt – Tornadoman Stage (Mega Man)
Pause: K-> – Slashman Stage (Mega Man)
Lytterspalten: McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini

Video og lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Besøk våre venner i RadCrew her.

[youtube id=”6M52BZEozsY” width=”620″ height=”360″]

 LOLbua 50 lydfil (høyreklikk for å laste ned)

LOLbua 48 – Drømmeknall

I ukas LOLbua tar vi for oss det som antagelig er årets største norske spillansering, nemlig Drømmefall: Kapitler. Lars og Jon Cato deler sine tanker rundt det nye spillet til Red Thread Games. I tillegg snakker vi om dødstrusler mot Gabe Newell, mobilspillenes dominans, Commodore 64-demoparty i Nederland, Jon Catos besøk i Tyskland og Drømmefall-lanseringsfesten. Vi tar også for oss spill som Fantasia, Alien: Isolation, Project Spark og selvsagt Destiny.

Lars kommer med boktips for alle som er ute etter litt lettbeint sci-fi: sjekk ut The Mothership av Stephen Renneberg.

Her finner du info om C64-demopartyet i Nederland i helga.

Musikk i dagens sending:
Intro: Grant Kirkhope – Grunty’s Lair (Banjo-Kazooie)
Pause 1: Hardfloor – Spook & Spell (Fast Version) (Ghost in the Shell)
Pause 2: MJ & DJ OMKT – Crazy Motorcycle (Final Fantasy VII)
Lytterspalten: McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini

Video og lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Besøk våre venner i RadCrew her.

[youtube id=”KcaKJtthk78″ width=”620″ height=”360″]

LOLbua 48 lydfil (høyreklikk for å laste ned)

Forza-farze

Omtrent annenhver måned kjører jeg til Drammensbadet. Et par ganger i året kjører jeg til Halsnøy i Sunnhordland. Det blir også noen langturer til en fjellhytte ved Fagernes i løpet av året. Ellers lar jeg for det meste bilen stå i garasjen.

Å kjøre bil er nemlig ganske kjedelig. Selv om jeg cruiser i 120 nedover E6 mot Fredrikstad eller manøvrerer hårnålssvinger ned fra Haukelifjell. Jeg har 141 hestekrefter under panseret, jeg kan aksellere slik at jeg blir presset bak i bilsetet, men jeg kjeder meg bak rattet.

Jeg føler heller ingen spenning når jeg suser rundt på Silverstone i Forza Motorsport 5. Jeg aksellererer og bremser, bøller meg frem blant de andre bilene. Triller i høy hastighet gjennom svinger og over lange strekninger. Landskapet er flatt, omgivelsene består stort sett av gress og reklameplakater. Det er aldri spektakulært, det er aldri nervepirrende. Jeg driter i om jeg kommer på første eller fjerdeplass – erfaringspoengene og de virtuelle pengene tikker inn uansett.

Forza Motorsport 5 er klinisk, realistisk og fornuftig bilkjøring, akkurat som når jeg kjører til Drammensbadet med baksetet fullt av barn som gleder seg til å svømme.

Jeg vil ikke ha fornuft i bilspillene mine. Jeg vil at bilspillene skal være som bilreklamene, ikke som søndagsturene gjennom Sandvika på vei til Drammensbadet. I bilreklamer er alt lov, alt er sexy, alt kan skje. Jeg vil ha hastigheter som gjør at jeg klamrer meg fast til håndkontrolleren, brekkslædding i 200 kilometer i timen og spektakulære og fantasifulle landskap fulle av fossefall, vindmøller, bakketopper og vill landskapsarkitektur. Jeg vil ha spektakulære kræsj og mangel på respekt for fysikkens lover.

Jeg spiller ikke bilspill for å kjøre bil, jeg spiller bilspill for å flykte fra monotonien rundt hvordan det faktisk er å kjøre bil.

Forza Motorsport 5 er fornuftig. Kjøremotoren er presis. Drivatar-systemet gjør motspillerne uforutsigbare. Bilbanene er gjenskapt fra virkeligheten med en voldsom nøyaktighet. Det grafiske grensesnittet lar meg fordype meg i alt mulig rundt bilkjøring. Jeg skjønner at dette er gøy for bilentusiaster.

Men jeg kommer ikke bort fra det faktum at jeg kjeder meg. Jeg savner en blondine i passasjersetet og en adrenalinfylt reise på tvers av Europa i en åpen Ferrari.