Julekalender luke 18 – 6 podcaster du må høre

Jeg hører for mange podcaster. Som i den japanske skrekkfilmen The Ring må jeg gi forbannelsen videre til noen andre.

I 2015 lagde jeg jeg en liste over sju podcaster du bør høre på. Halvannet år senere er det på tide å komme med noen flere anbefalinger.

Målet er å på en eller annen måte bli kvitt forbannelsen som gjør at jeg i enhver ledig stund går med en podcast på øret. Det kan umulig være sunt.

Du finner podcastene ved å søke etter dem i en podcast-app. Bruk for eksempel iCatcher eller Pocket Casts.

The Worst Idea of All Time

To komikere fra New Zealand ser hver uke en film og lager deretter podcast om opplevelsen. Twisten er at de ser samme film uke etter uke i et helt år.

Den første filmen de så var Grown Ups 2 med Adam Sandler i hovedrollen. Den er helt grei, men den er ikke så god at du vil se den 52 ganger. Komikerne prøver fortvilt å finne på måter å underholde seg selv under veis før det hele topper seg med et liveshow i USA.

Første sesong er best, men det er også verdt å høre den andre hvor gjengen ser Sex and the City 2. Den tredje har jeg ikke orket å høre på.

This Week in Chiptune

DJ Cutman lager hver uke en ny musikkmiks med gammelt og nytt i chiptunesjangeren.

Mange episoder fokuserer på egne retninger innen chiptune, med ord som jeg ikke forstår som future bass, future funk og så videre. Fint å ha på øret når du ikke gidder høre folk snakke.

The Mystery Show

Starlee Kine elsker å løse mysterier. På podcasten dokumenterer hun, og forteller om, sine etterforskinger av saker ingen andre vil ta:

Hvorfor leser Britney Spears en bok som nesten ingen bryr seg om?

Hva skjedde med videobutikken som var der én dag, men er borte den neste? Sånne ting. Det finnes bare seks episoder og jeg har ingen anelse om det kommer flere.

Geek´s Guide to the Galaxy

Science fiction-forfatterne David Barr Kirtley og John Josepth Adams står bak denne ultranerdete podcasten som tar for seg det meste innenfor fantasy og science fiction.

Anmeldelser og intervjuer med forfattere utgjør hoveddelen av sendingene. Guttene kan sine ting og har mange gode anbefalinger å komme med.

NPR Politics Podcast

2016 har for min del vært preget valgkampen i USA, noe som gjorde at jeg rydde plass på min app for en lang rekke politiske podcaster.

En av de beste er denne fra NPR i USA. Episodene er stort sett korte og til poenget med humoristisk krydder.

Prøv også Keepin it 1600 der blant annet Obamas taleskribent er med og Slate´s Political Gabfest som var en av de aller første politiske podcastene. FiveThirtyEight Politics er også en fin podcast fra nettsiden med samme navn. Gjengen var blant de få som var i nærheten av å spå utfallet fra årets presidentvalg.

LOLbua

LOLbua er rent objektivt den morsomste spillpodcasten i Norge. Hvis ikke har hørt vår podcast før bør du gjøre det sporenstreks!

Vi er tre erfarne spilljournalister, deriblant Jon Cato Lorentzen kjent fra Level Up, som hver uke snakker om det vi har spilt og alt annet som måtte falle oss inn på en humoristisk måte.

Her finner du oss på iTunes.  For å abonnere på Android tykker du her.

Julekalender

Få med deg julekalenderen fra Level Up og LOLbua hver dag for en titt på årets beste spill og en ny quizoppgave der du kan vinne overraskende gode premier.

 

PS. Hvis du ikke allerede kjenner til våre venner i RadCrew, Level Up, Saft & Svele, Opptak, Nerdalert, Ærre Dritt og Spillmatic finner du dem her.

Julekalender luke 17 – Hva er The OA?

En ny TV-serie dukket plutselig opp på Netflix denne uken: The OA. Den minner litt om Stranger Things og overnaturlige ting skjer, men er dette kanskje snik-kristenfisering?

En kvinne som har vært forsvunnet i sju år dukker plutselig opp på en bro. Hun hopper ut i vannet, men overlever på mirakuløst vis. Enda bedre: Hun brukte å være blind, men har nå fått synet tilbake.

Stranger Things

Jeg har bare sett to episoder hittil av The OA, men skal definitivt få med meg flere. Ikke minst fordi dette minner meg om en av de mest spennende TV-seriene i år: Stranger Things.

Også her følger vi en gjeng som prøver å forstå hva som er greia med en jente som dukker opp fra ingensteds. Mye av handlingen skjer i en søvnig forstad og 80-tallsvibbene er til stede, uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor siden handlingen er satt i nåtid.

Eller, jeg ser tydelige paralleller til en kultfilm fra perioden (hint: med Kiefer Sutherland), men vil ikke spoile noe her siden serien er så ny.

Snik-kristenfisering?

Etter to episoder står seeren igjen med en haug spørsmål. Jeg synes det er gøy å spekulere, og lanserer her noen mindre veloverveide teorier:

Serien har noe med bibelen og kristendom å gjøre. Der er det flust av sitater om blinde som skal se ved hjelp av gud etc. Google hjelper til med historien om apostelen Paulus som ble blind etter å ha sett en visjon før han senere fikk synet tilbake.

Er The OA en omstokking av alfa og omega? Er hun slutten og begynnelsen?

Hvem er denne Homer som hun leter etter? Wikipedia forteller at dikteren Homer, ifølge greske legender, var blind! PS. Husk å donere til Wikipedia folkens.

Jeg aner ikke hvor dette skal ta veien. Kanskje blir dette awesome, eller går det den gale veien når mystikken oppklares? De to første episodene kan i alle fall anbefales.

Dagens julekalender

Se også dagens julekalendervideo fra Level Up og LOLbua der du kan vinne amazing premier.

Husk også å sjekke ut ukens podcast der vi går gjennom alle de store spillutgivelsene fra 2016 og kårer våre favoritter

LOLbuas julekalender luke 15: Super Mario Run

Alt var planlagt og tilrettelagt. Dagens luke skulle selvsagt handle om Super Mario Run – Nintendos første virkelige spill til mobil (Pokemon Go er Niantic og Miitomo er ikke et spill). Global lansering 15. desember.

«Global»

Men så glemte jeg at det tross alt handler om Nintendo. I skrivende stund sitter gråtende australske gamere og peker på klokka og roper «OM FØRTI MINUTTER ER DET 16. DESEMBER» mens den australske app storen fortsatt insisterer på at Super Mario Run skal lanseres den 15.

Jeg er også i ventemodus. Under frokosten i morges sjekket jeg App Store i håp om å hente spillet før min daglige pendling til Hamar.

No go.

Ved ankomst på kontoret klokka 09:00 sjekket jeg på nytt, i håp om å kunne spille og analysere med kolleger i Krillbite.

No go.

Ved lunsj sjekket jeg på nytt, kanskje litt enhåndsspilling med mobil i ene hånda og min Jarlsberg Lettost-skive i den andre?

No go.

Spådom

Her er min spådom om hvordan spillet kommer til å bli lansert om noen timer:

  • Nintendo venter til 09:00 Western Standard Time (18:00 her i Norge) før de trykker LAUNCH
  • Fem millioner spillere sitter frenetisk og refresher app store og jubler høyt
  • Apples servere kræsjer, nedlastingen går som sirup, telefoner kræsjer, folk blir hysteriske
  • En time senere har de første folkene fått lastet ned spillet, men det viser seg at man må registrere en egen Nintendo-konto for å få spille spillet. Nintendos server går ned umiddelbart idet flere hundre tusen spillere braser inn hvert minutt for å registrere seg
  • Noen heldige spillere slipper gjennom det nettrafikkbaserte nåløyet og kommer inn i det faktiske spillet, men Nintendos onlineverifikasjon før hvert nivå (for å forhindre piratkopiering) gjør at spillet henger seg ni av ti ganger når du prøver å starte et nytt brett fordi flere hundre tusen spillere prøver å spille samtidig som deg
  • Vi går til sengs, skuffet og frustrert og forbanner Nintendo herfra til evigheten

DU HØRTE DET HER FØRST!

Om du vil korte ventetiden på frustrasjonene kan du jo kikke på dagens Level Up-kalender og bryne deg på nok en oppgave fra oss i LOLbua:

LOLbua julekalender luke 14 – Star Wars Rogue One

Jeg er gammel nok til å ha sett Jediridderen vender tilbake på kino. Hva som var min favoritt blant Star Wars-filmene da jeg vokste opp har endret seg. Jeg tror det er en utvikling mange andre Star Wars-fans på min alder kjenner seg igjen i.

Imperiet slår tilbake

Den første favoritten var A New Hope. Jeg elsket Luke Skywalker. Jeg kjente igjen drømmene og lengselen etter eventyr. Jeg elsket eventyrhistorien om gutten som vant prinsessa og halve kongeriket.

Så var det Return of the Jedi. Gutten var blitt eldre og jeg var blitt eldre. Et forsonende oppgjør med far. Fantastiske heltedåder og den ultimate seier.

Men så, et stykke ut i tenårene, begynte man å helle mot The Empire Strikes Back. Hvor heltene er tvunget opp i et hjørne. På flukt. På bakbeina. De onde vinner og håpet svinner. Og den har vært favoritten siden da.

De fleste Star Wars-fans elsker The Empire Strikes Back. Det er en film uten en naturlig start og slutt, en bro mellom Episode IV og Episode VI. Men det er en film som lar oss bli kjent med de overfladiske heltene fra forgjengeren og som nekter å innfri alle forventninger vi har fra tradisjonelle heltefortellinger fra Hollywood. Det er en film full av desperasjon, frykt, tap, savn og sorg. Imperiet slår tilbake er en film som tar heltefortellingen fra forgjengeren alvorlig og forsøker å gjøre konflikten mer troverdig.

Rogue One

Rogue One spiller på mange av de samme strengene. Det er en film som bygger opp under universet så mange av oss har blitt glad i. Det er en film som tar kunnskapen og det etablerte seriøst, men samtidig våger å stake ut nytt og ukjent terreng i Star Wars-landskapet.

Det er vanskelig å si for mye uten å spolere handlingen. Så jeg nøyer meg med å fortelle hva jeg liker med Rogue One. Ingen historiespoilers her men avhengig av hvor spoilertolerant du er får du vurdere selv om du tør:

  • Jeg liker hvordan filmen bygger opp mot A New Hope med en detaljrikdom og en presisjon som ser naturlig og lettbeint ut på lerretet men som må ha vært vanvittig krevende å planlegge og realisere.
  • Jeg liker hvordan Rogue One introduserer et helt nytt persongalleri med spennende figurer som jeg gjerne skulle tilbrakt enda mer tid sammen med (tegneserier og bøker kan gjøre en kjempejobb her).
  • Jeg liker hvordan filmens kulisser, skjermer og omgivelser stemmer overens med de påfølgende filmene. Jeg fikk lyst til å løpe hjem og se Episode IV da rulleteksten startet.
  • Jeg liker hvordan Rogue One holder seg tro mot kjernetemaene til George Lucas i Star Wars.
  • Jeg liker referansene til spin-off-seriene Star Wars Clone Wars og Star Wars Rebels – som er en del av det offisielle universet.

Var det noe jeg ikke likte? Tja, man må ha litt suspension of disbelief i noen scener med CGI-gjenskapte personer fra Episode IV, men det går greit.

Terningkast 5. Beste Star Wars siden Imperiet slår tilbake. Gå og se den.

Og ikke glem å se Level Ups julekalender i dag. Ny oppgave venter!

LOLbuas julekalender luke 11 – Byråkrati fra Douglas Adams

I dag leste jeg min tidligere kollega Asbjørn Slettemarks slakt av TV-serien Dirk Gently’s Holistic Detective Agency.

Jeg har alltid vært fan av Douglas Adams, men jeg har aldri lest Dirk Gently-bøkene. Jeg pleide selvsagt gjennom Hitchhikers Guide to the Galaxy-bøkene da jeg var ung, men jeg må innrømme at det gikk raskt nedover etter første boka og de to siste var temmelig forglemmelige affærer.

Nysgjerrig

Egentlig har jeg vært mer opptatt av Douglas Adams som person enn Douglas Adams som forfatter. Det finnes mange andre forfattere som er både skarpere og morsommere enn Adams, hvis vimsete innfall er fortryllende i Hitchhikers Guide men mer anstrengt andre steder.

Noe av det jeg likte mest med Douglas Adams var at han var en mann som ble styrt av sin nysgjerrighet. Han kastet seg over nye utfordringer kun fordi han var nysgjerrig. Han jobbet sammen med Steve Meretzky da Infocom skulle lage et teksteventyr av Hitchhikers Guide to the Galaxy, og lagde senere et helt eget teksteventyr for Infocom kalt Bureaucracy.

douglas-adams-steve-meretzky
Douglas Adams og Steve Meretzky lagde eventyrspillet Hitchhikers Guide to the Galaxy sammen.

Jeg fikk ikke særlig lyst til å se Dirk Gently-serien etter å ha lest Slettemarks slakt i dag, derimot ble jeg inspirert til å tørke støv av mitt gamle eksemplar av Bureaucracy som jeg fyrte opp igjen nå i ettermiddag. Bureaucracy er et absurd eventyrspill som går ut på å få endret adressen din slik at du skal få posten din tilsendt hjem. Et mareritt av byråkrati og skjemavelder og ansvarsfraskrivelse som kanskje kunne vært en vel så aktuell politisk kommentar i dagens NAV-velde.

OK, NÅ BLE DET VEL POLITISK HER I ADVENTSTIDA, VI GIR OSS DER!

Om du ikke har Bureaucracy selv kan du kose deg med et overblikk over alle «feelies» inkludert i eska her. Incocom var berømte for det fantastiske innholdet i spilleskene sine som fungerte som bakgrunnsinfo og stemningsskaper for spillene.

move5

Og så må du selvsagt huske å kose deg med dagens kalenderluke i samarbeid med Level Up:

LOLbuas julekalender luke 10 – DJ Radboss

En gang for lenge siden da tiden ikke var noe som forsvant i et sort hull hver eneste dag og der man faktisk hadde tid til å kjede seg og prøve seg frem og finne hobbyer brukte jeg å mikse musikk.

DJ

Da jeg jobbet på Faro-journalen hadde vi et samarbeid med Pioneer. Det medførte at vi i redaksjonen kunne kjøpe hifi-utstyr til kostpris. Pioneer hadde også DJ-utstyr, og her så jeg mitt snitt. Sammen med en venninne kjøpe jeg to CD-spillere og en tokanalsmikser som jeg satte opp hjemme og begynte å øve på.

Deretter fulgte Serato, en boks man kobler til en datamaskin slik at man kan streame musikkfiler til CD-spillerne. Det ble en revolusjon for meg som mikser, jeg begynte å mikse sammen sett, prøve meg frem, leke med effektbokser og rett og slett ha det gøy.

Jeg har aldri spilt et instrument men jeg har alltid vært glad i musikk. Og DJ-miksing er for meg det nærmeste jeg kommer å fremføre musikk. Å velge ut et utvalg låter og så mikse dem sammen foran et dansegulv er en fantastisk følelse. Å sitte inne på kontoret med døra igjen, ungene i seng og en mikser, en whisky og to CD-spillere er nesten like moro.

DJ Radboss

Det hender jeg børster støvet av utstyret og tar det med ut. På sommerfesten i borettslaget. På årets hyttetur med LOLbua-crewet. Og ved spesielle anledninger. For tre år siden mikset jeg et live DJ-sett med spillmusikk som vi streamet hos RadCrew. Det mikser alt fra chiptunes til moderne spillmusikk. De første 40 minuttene er ok, mange fine overganger, mange fine låter. Så begynner det å falle fra hverandre – jeg bommer på overganger – 50 sekunders låter får avslutte før jeg rekker å cue neste låt, og generell panikk tar overhånd. Men første halvdel er jeg fortsatt fornøyd med. Så sjekk den gjerne ut om du trenger bakgrunnsmusikk i adventstida:

Sjekk også ut dagens kalenderluke i samarbeid med Level Up: