Rad Crew intervjuer T J Davis

Jostein Hakestad i Rad Crew er dyktig til å finne og intervjue obskure folk som har jobbet med dataspill. Det liker jeg godt. Jeg liker disse samtalene med folk som har jobbet i periferien av store spill. Som har hatt en tå innenfor skapelsen av noe stort og kjært, og som kan fortelle hvordan de ble involvert og hvordan prosessen var.

Intervjuer med Game directors, spillsjefer og produsenter er ofte veldig gjennomøvde og salgsfokuserte, og byr sjelden på de store åpenbaringene. Som regel er det morsommere å høre fra folk på sidelinjen uttale seg.

T J Davis sang på flere låter til Sonic R og Metropolis Street Racer-soundtracket, sanger som har millioner av views på YouTube, og hun blir fortsatt kontaktet av fans. Inkludert Jostein som ringte henne nylig:

Jeg håper Jostein fortsetter å grave opp obskure personer som har jobbet med spill. Høyest på ønskelista mi er et intervju med Annika Ljungberg som er mest kjent for å synge refrenget til Cotton Eye Joe OG soundtracket til Playstation-spillet Legend of Mana.

Aprilsnarr

Det var en litt dempet og redusert første april i går over hele verden. Ikke bare på grunn av korona, det føles kanskje ikke helt riktig for mange medier å trykke fake news i en verden som sliter med fake news til daglig.

Jeg pleier å tulle mye med familien på første april, men det ble ikke så mye spøker her hjemme i går. Lurte kona mi til å tro at hele bydelen var sperret av pga korona og fikk ungene til å tro at de måtte gå skoleåret om igjen. Ikke akkurat stand-up materiale.

Tror vi alle får vente til koronakaoset er over før vi kan begynne å pranke hverandre på ordentlig. Slik som de gjør i dette borderline NSFW-klippet her:

Gammel Batman = ny Marvel?

Min yngste sønn er veldig opptatt av Batman for tiden. Men han er såpass ung (8) at de nyeste filmene blir litt for voldsomme. Så da tenkte vi at det kunne passe å se de fra 90-tallet på nytt. Du vet, Tim Burtons to filmer Batman og Batman Returns fra 1989 og 1992 pluss de to påfølgende Batman Forever og Batman & Robin.

Jeg har ikke sett dem siden de gikk på kino, og de tålte nesten et gjensyn. På en litt sånn bisarr, kitsch måte. Det bisarre var at 90-tallets Batman-filmer nå føles som 60-talls-Batman-serien føltes for meg på 90-tallet. Det er noe amatørmessig, naivt og tøysete over de fire filmene. Det føles virkelig som de kommer fra en annen tidsalder.

Mens jeg så filmene med sønnen min slo det meg – kommer dagens Marvel-filmer til å føles like utdaterte og fremmede om 20 år som 90-tallets Batman-filmer føles nå? Nå ble alle disse filmene laget under helt forskjellige forutsetninger – Batman-filmene ble til under ledelse av verdens mest overvurderte regissør Tim Burton – og ble i stor grad preget av regissørenes visuelle og fortellertekniske stil. Mens Marvel-filmene styres med jernhånd fra en komite som har ansvar for å skape et sammenhengende prosjekt som skal bygge merkevare på alle flater og områder.

En annen stor forskjell på da og nå er at mange er oppriktig glade og investerte i dagens Marvel-filmer, mens vi på 90-tallet var opptatt av å ha den tidsriktige ironiske distansen til alt – inkludert superheltene som jeg egentlig elsket høyt.

I tillegg er det interessant å se hvor mange store skuespillere som dukker opp i de fire filmene. Noen av dem er åpenbart klar over at det de holder på å lage er bare tull, og leverer en meget halvhjertet innsats.

Artig gjensyn, uansett.

Animal Crossing dag 13 – Påskeharen er her

Ny måned og masse nytt på LOLbua-øya i Animal Crossing. I dag ankom påskeharen, og plutselig er øya full av egg. Egg i bakken. Egg i trærne. Egg i vannet. Egg i ballonger. Gøy i femten minutter, men så ble jeg litt irritert av å få egg på kroken i stedet for fisk.

Men påsken varer bare i elleve dager i Animal Crossing, og jeg har allerede samlet fire oppskrifter på påskepynt. Som alt annet i Animal Crossing må jeg vel samle alt jeg kan her også.

Kompasset er tilbake

Konseptet “personal shopper” kommer fra USA (selvsagt), der rike mennesker kunne leie inn eksperter for å finne riktig klesstil, møbelstil, etc. Personlig shopping-assistenter som hjelper deg å finne frem i en jungel av moter og stiler for å lande det kule og tidsriktige.

Asbjørn Slettemark og Kristopher Schau startet for noen år siden podcasten Kompasset, der de var en slags “personal shoppers” innen underholdning. Det er vanvittig mange bøker, serier, filmer og annen underholdning man kan bruke tiden på, så for meg er personlige anbefalinger det jeg lener meg mest på når jeg skal finne noe nytt å se på. Metacritic betyr null og niks for meg, og anmeldelser i aviser er helt avhengig av at jeg har et forhold til anmelderen for at jeg skal ta det som en anbefaling.

Men jeg stoler på Schau og Slettemark. Schau er flink til å hente frem sære og unike bøker og filmer, mens Slettemark har stålkontroll på krim og spiondrama. De treffer meg som regel godt med anbefalingene sine.

Det eneste som irriterer meg er at de ikke har en database med anbefalingene sine, slik vi har i LOLbua. Å måtte manuelt skrive ned anbefalinger man hører i en podcast føles helt 2019!

Harstadpropaganda

Bortsett fra Lars er det Filip jeg har kjent lengst av alle i LOLbua. Filip ble jeg kjent med via forumet Spillegal, der han var del av en særdeles aktiv gjeng som så på seg selv som spillsamfunnets utskudd. På Gullstikka et eller annet år sørget Snorre Bryne i Dagbladet og meg (vi satt begge i juryen) for at Spillegal.no vant Gullstikka for årets community foran storfavoritten Battlefield.no. Filip tok imot prisen med tidenes beste Gullstikka-takketale. Og slik starter et vennskap.

Filip er en mann med mange talenter. I forrige episode av ROFLbua, vår podcast for Patreon-supportere, slang han ut en hjemmelaget rap om Lars i Harstad. Den var så bra at Lars bestilte musikk til den, sikret seg noen gamle videoopptak fra Harstad, og vips var musikkvideoen Harstadpropaganda født.