Kategori: Jon Catos blogg

Nytt Tony Hawk

Som tenåring så jeg filmer som Back to the Future og Gleaming the Cube (norsk tittel: Skate or Die!), som selvsagt førte til at jeg drømte om skateboard. Det var helt utelukket, fikk jeg beskjed om fra min mor. Skateboard var nemlig strengt forbudt i Norge, så det kunne jeg bare glemme sa mamma.

Jeg fikk utløp for mine skate-fantasier i spill som 720 Degrees og Skate or Die, men det var vel ikke før Tony Hawk’s Pro Skater kom på Playstation at skateboard-spillene for alvor tok av.

Dessverre ble jeg aldri bitt av Tony Hawk-basillen, selv om alle vennene mine rundt elsket det. For meg var det litt småkjedelig å rulle rundt og prøve å samle komboer og høyest mulig poeng. Det beste med Tony Hawk-serien var for meg soundtracket, som var en helt fantastisk potent blanding av punk, rock og rap. Banebrytende og tematisk spot on.

Nå kommer en oppdatert utgave av de to første spillene i serien. Jeg gleder meg på vegne av alle fans av spillene som nå har markert 4. september i kalenderen sin for et tårevått gjensyn. Også koser jeg meg med en av mine favoritt Dead Kennedys-låter i traileren.

Taika Waititi lager Star Wars

Thor: Ragnarok er kanskje min favoritt blant alle Marvel-filmene. Av den enkle grunn at den er laget med glimt i øyet og uten en eller annen klam og for stram kreativ hånd presser produksjonen inn i det samlebåndet de fleste Marvel-filmene er produsert på. Regissør Taika Waititi fikk spørsmål om hvordan han klarte å lage en så lettbeint, artig og sprudlende film som skilte seg litt ut fra resten av Marvel-filmene, og svarte humoristisk at det hjalp å filme på New Zealand så ikke Disney kunne snoke rundt på settet og korrigere alt mulig hele tiden.

Jeg har vært fan av Taika Waititi lenge. Han lager filmer fulle av optimisme og glede og en slags naiv og smittende humor. Min favorittfilm fra Waititi er Hunt for the Wilderpeople, en usedvanlig varm og lun fortelling om en tykk adoptivgutt og en gretten stefar.

Når Disney nå har fortalt at Waititi skal få lage en Star Wars-film er det bare å håpe på det beste. Disney er ikke kjent for å ta sjanser i Star Wars-franchisen. Phil Lord og Christopher Miller som lagde The Lego Movie skulle opprinnelig regissere Han Solo-filmen Solo, men fikk sparken fordi de ønsket å lage den mer som en komedie enn en actionfilm, og den trauste veteranen Ron Howard ble hyret inn for å fullføre filmen. Jeg håper Waititi får mer eller mindre frie tøyler til å gå amok i Star Wars-universet.

Waititis evne til å kombinere det lettbeinte med det alvorlige, til å få deg til å le samtidig som du tenker, er hans beste styrke. Jeg håper og tror vi får en Star Wars-film som føles mer som en Waititi-film enn enn George Lucas-film.

H.R. Giger

Torsdagens visning av kommende tredjepartsspill til Xbox ble en eneste lang lapskaus av spill med pistoler, biler, sport og action som stort sett fløt over i hverandre til slutt. Noen få spill skilte seg ut.

Det ene var Call of the Sea, debutspillet til spanske Out of the Blue, et puzzlebasert førstepersons eventyrspill som så ut som en blanding av Sea of Thieves og Myst (disclaimer: i Krillbite jobber vi med spillets utgiver Raw Fury, som også er utgiver av Mosaic).

Det andre spillet som vekket min interesse var Scorn, et skrekkspill inspirert av kunsten til sveitseren H.R. Giger og polske Zdzisław Beksiński. Om du ikke visste det, så er monsteret i Alien designet av H.R. Giger, og jeg var stor fan av hans erotiske og organisk-mekaniske kunst som tenåring.

Jeg vet ikke noe mer om Scorn, men det så akkurat passe mørkt og mystisk ut til at jeg føler jeg ikke trenger å vite noe mer. Dette skal jeg prøve når det kommer kun basert på det visuelle.

Epic Game Store med merkelig kronekurs

En post om det herlige spillet Snowrunner på Facebook-gruppa til Level Up påstod noe merkelig. Han som postet hevdet han hadde kjøpt spillet på Epic Game Store for 39 euro før lansering, og at spillet var blitt satt ned i pris til 279,- kroner etter lansering.

Jeg synes det var rart, for digitale butikker har som regel strenge regler mot å endre utsalgsprisen så raskt etter lansering. Jeg stusset også på at han oppga euro og kroner – to ulike valutaer.

Derfor tørket jeg støvet av min gamle spilljournalisthatt og undersøkte litt nærmere. Det viste seg at Epic Game Store innførte NOK som valuta for bare en uke siden. Dermed har vi en forklaring på hvorfor Level Up-posteren betalte for spillet i euro for så å oppdage at det var billigere i norske kroner.

Jeg kikket på noen flere spill på Epic Game Store da jeg først var innom, og oppdaget noe ganske spennende. Både Snowrunner og det nylig lanserte Old World fra Civilization 4-utvikleren koster 39 euro i den utenlandske Epic Games Store og 279,- kroner i den norske. Og flere andre nylig lanserte titler ser ut til å ha samme lave priser.

Også kommende spill har blitt prisdumpet. Skal du forhåndsbestille Death Stranding kan du betale 649,- på Steam eller 419,- på Epic Game Store. Nøyaktig samme spill og innhold. Cyberpunk 2077 kan forhåndsbestilles for 579,- på Steam eller 419,- på Epic Game Store.

Hvorfor de norske prisene har blitt så lave på Epic Game Store vet jeg ikke helt sikkert. Antagelig har utgiverportalen til butikken innebygd en automatisk valutakonverterer for utgiverne som man kan benytte for å få forslag til priser i annen valuta, og det kan være at denne er lagt inn med feil valutakonvertering for NOK. En annen troverdig forklaring kan være at Epic Game Store foreløpig ikke betaler moms til Norge på salg av spill i Norge – dette er et krav norske skattemyndigheter må sende til Epic og de er kanskje ikke oppmerksomme på at de selger digitale produkter til norske forbrukere ennå.

Uansett kommer garantert ikke de lave prisene til å vare evig. Mange PC-spillere er trofaste disipler av Gaben og hater Epic Game Store, men når man kan spare over 200 kroner på Death Stranding og 150 kroner på Cyberpunk spørs det om ikke prinsippene ryker.

Perfekt fransk omelett

Har du hørt ukas episode av LOLbua vet du at jeg har begynt å prøve meg på Jacques Pepin’s perfekte franske omelett.

Omelett for meg har alltid vært en slags pai man lager med egg, en diger klump av stekte egg og bacon og noe grønnsaker, litt brunet på begge sidene og ganske tørt. Helt ok mat. Men så oppdaget jeg at det finnes sånne omeletter, også finnes det franske omeletter. De franske er pølseformede, faste på utsiden og ganske bløte på innsiden. De smaker helt annerledes og ser utrolig lekre ut.

Mesterkokken Jacques Pepin mener at den ultimate testen for å måle en kokks ferdigheter er å be hen lage en omelett, og demonstrerte på et amerikanske TV-klipp hvor enkelt det er å lage en perfekt fransk omelett.

Det er langt fra så enkelt som det ser ut, noe franske Alex viser i videoen under:

Inspirert av Alex og Jacques har jeg selv begynt å følge oppskriften og de tolv budene for å lage den perfekte omelett. Jeg er ikke helt i mål ennå, men jeg nærmer meg. Denne uka har jeg laget fire omeletter, hvorav to av dem ble meget gode og relativt nært målet. Jeg sliter med den hinna på slutten som man skal løsne fra panna for å pakke den inn. Og timingen for når jeg skal vippe panna på høykant og samle alt i ene enden. Men jeg skal fortsette å øve. Den perfekte omelett skal bli laget før sommeren er omme. Jeg lover!