Korona-blogg!

Hei, Jon Cato her.

Vi har et Patreon-nivå som heter brevvenn, der planen var at jeg skulle sende en epost til alle patreons hver uke med mine tanker og synspunkter. Litt som den ukentlige kommentaren jeg hadde i Aftenposten hver uke i flere år.

Det skulle vise seg å bli et mer ambisiøst mål enn jeg klarte å oppfylle. Mye fordi jeg la lista høyt. Tekstene måtte handle om noe viktig. Være dype. Ha en ny vinkling på noe. Å komme på noe slikt hver uke – samt klare å skrive det – mens man har fulltidsjobb, lager podcast og fullt familieliv – ble veldig krevende.

Men hva om jeg tar en annen vinkling? Hva om jeg i stedet for å forfatte en dypsindig tekst hver eneste uke i stedet bare lirer av meg små tanker, tullball og innspill hver eneste dag? Hva om jeg….starter blogg i LOLbua?

Velkommen til LOLbua-bloggen min. Daglige observasjoner fra tredje etasje i et rekkehus på Lambertseter. Jeg gir denne bloggen frem til helga før jeg går lei. Dere får krysse fingrene.

Fjelliv

Hytta

Helgen ble tilbrakt på fjellhytta vår. Tre timers kjøretur fra Oslo, cirka 1000 meter over havet. Frisk luft, strålende sol og krystallklar sikt gjorde sitt til at turen ble fantastisk. Jeg trakk barn i pulk opp fjellsider, badet i stamp under stjerneklar himmel og måket snø. Masse snø.

Fra jeg var tolv år gammel måket jeg snø flere ganger i uka hele vinteren gjennom. Min bestefar betalte meg for å møke oppkjørselen hans og han var svært opptatt av at det skulle måkes kjapt hver gang det kom snø. Og det gjorde det ofte i mine barndoms vintre i Harstad. En mørk vinterettermiddag fant du meg som regel på rommet mitt foran Commodore 64-en. Om jeg så snø som dalte ned utenfor vinduet visste jeg at innen en time ville telefonen ute i gangen kime med min bestefar som lurte på om jeg kunne komme bort og måke.

Jeg lærte å måke med spade og snøskuffe, noen snøfreser hadde vi ikke. På de verste snøperiodene sparket jeg avgårde til min bestefar hver eneste dag gjennom flere uker for å måke oppkjørselen hans. Jeg ble etter hvert glad i å måke. En god måkeøkt kjenner man godt i kroppen, det føles bra for rygg og bein og armer.

Derfor har jeg gjort krav på all snømåking på hytta vår. Jeg skuffler bort hundrevis av kilo med snø fra verandaen. Nyter å lage digre snøfonner fulle av tettpakket snø. Kler meg ned til genser og svetter med snøskuffen foran meg.

I år tok jeg til og med verandaen til naboen i samme slengen. Slik ser hytta vår ut fra naboens veranda.