Langhelg på hytta

Det har vært hyttehelg, fra torsdag til søndag, med familien. Og dermed lite blogging. I stedet har jeg brukt mye av helga på mitt faste hyttespill The Wilson Wolfe Affair.

The Wilson Wolfe Affair er en pappeske full av brev, kart, skjemaer, puslespill, fotografier, notisbøker, kort, tegneserier, aviser og utskrifter fra 1936. En nær venn av deg har forsvunnet etter at han flyttet til London og begynte å jobbe i et animasjonsstudio. Det viser seg at flere av de ansatte i studioet var med i en merkelig sekt, fulle av ritualer og besatt av koder, gåter og oppgaver. Hver eneste gjenstand i pappesken skjuler koder, gåter, spor og mysterier. Det er det perfekte hyttespill å underholde seg selv med.

Jeg tar frem Wilson Wolfe hver gang jeg er på hytta. Roen og freden på fjellet skaper en perfekt setting for å gruble på alle de obskure mysteriene som skjuler seg i pappeska. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har kommet veldig langt i å løse saken, men hver gang jeg er på hytta klarer jeg å knekke nok en kode. Finne nok et spor. Legge nok en puslespillbrikke.

Spillet minner meg veldig om de første numrene av Mikke Mus-bladet, et spin-off-blad til Donald Duck som leverte månedlige krimgåter på 80-tallet. Det første Mikke Mus-bladet kom med en stor plakat med kart over et TV-studio, figurer man kunne plassere rundt om på kartet, og et langt og omfattende mysterium man skulle løse ved bruk av kartet, notater og logikk.

Jeg var til og med medlem av Mikke Mus sin detektivklubb på 80-tallet. Jeg husker at jeg hadde en kodeskive i plast som man kunne legge over bokstavfelt som var trykt i margen på Mikke Mus-blader for å få dekodet ledetråder til detektivmysteriene.

Wilson Wolfe-affair gir meg det samme kicket som de gamle Mikke Mus-mysteriene, og er så omfattende og intrikat at jeg neppe blir ferdig med alt innhold i eska før nærmere 2025. Dessverre er ikke spillet i produksjon lenger, Simulcra Games ga kun ut en utgave via Kickstarter.

Savner Halsnøy

De tretten siste påskeferiene har jeg tilbragt på Halsnøy sammen med min svigerfamilie. Vi bor i et ombygd naust. Det er trangt og slitt, men svært idyllisk. Å være i Oslo blir ikke det samme.

Jeg savner fisketurer og lange leseøkter i solveggen. Turer til Klosteret, Klokkesteinen og utkikkstårnet. Morgenbading, brettspill, påskequiz på lokalpuben og Wittenberger-loff fra Peder Baker. Fotballkamper i ballbingen ved skolen, soft-is på bensinstasjonen og handleturer i Sundnes. Det er rart hvor mange tradisjoner man har laget opp gjennom årene.

Påskeferien tilbringes i Oslo, men vi satser på å få komme tilbake til Halsnøy i en ekstra lang sommerferie i stedet.

Fjelliv

Hytta

Helgen ble tilbrakt på fjellhytta vår. Tre timers kjøretur fra Oslo, cirka 1000 meter over havet. Frisk luft, strålende sol og krystallklar sikt gjorde sitt til at turen ble fantastisk. Jeg trakk barn i pulk opp fjellsider, badet i stamp under stjerneklar himmel og måket snø. Masse snø.

Fra jeg var tolv år gammel måket jeg snø flere ganger i uka hele vinteren gjennom. Min bestefar betalte meg for å møke oppkjørselen hans og han var svært opptatt av at det skulle måkes kjapt hver gang det kom snø. Og det gjorde det ofte i mine barndoms vintre i Harstad. En mørk vinterettermiddag fant du meg som regel på rommet mitt foran Commodore 64-en. Om jeg så snø som dalte ned utenfor vinduet visste jeg at innen en time ville telefonen ute i gangen kime med min bestefar som lurte på om jeg kunne komme bort og måke.

Jeg lærte å måke med spade og snøskuffe, noen snøfreser hadde vi ikke. På de verste snøperiodene sparket jeg avgårde til min bestefar hver eneste dag gjennom flere uker for å måke oppkjørselen hans. Jeg ble etter hvert glad i å måke. En god måkeøkt kjenner man godt i kroppen, det føles bra for rygg og bein og armer.

Derfor har jeg gjort krav på all snømåking på hytta vår. Jeg skuffler bort hundrevis av kilo med snø fra verandaen. Nyter å lage digre snøfonner fulle av tettpakket snø. Kler meg ned til genser og svetter med snøskuffen foran meg.

I år tok jeg til og med verandaen til naboen i samme slengen. Slik ser hytta vår ut fra naboens veranda.