LOLbuas julekalender luke 5 – Jeg hater film

Jeg pleide å være en filmelsker, jeg gikk på kino flere ganger i uka, skrev anmeldelser for meg selv, oppsøkte obskure festivalvinnere på video og i kinomørket og kjøpte både laserdisc og DVD. Men de siste årene har jeg måttet erkjenne noe nytt: jeg hater film.

Eller for å si det litt mer korrekt: jeg hater moderne film. Jeg er blitt eldre og mange vil nok plassere meg i den gigantiske sekken full av kultursynsere fra Oslo-gryta som leter etter finkultur i søppelkultur og som hovent og arrogant fnyser av det folkelige og tilgjengelige. Jeg kjenner meg litt igjen i den beskrivelsen, altså.

Men jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å se middelmådige filmer lenger.

Møkkafilm

I et anfall av giddeløshet og angst for mandag morgen endte jeg opp på sofaen i går kveld med suksessfilmen Now You See Me på Netflix. Kanskje den verste filmen jeg har sett i år. En actionthriller med fire tryllekunstnere som skal ta hevn mot systemet. En umotivert collage av actionscener og oppjagede kameraer som kretser og sirkler rundt Woody Harrelson og tre mindre kjente skuespillere som frelser arbeiderklassen og viser fingeren til makta fra teaterscenen.

Jeg er sikkert ikke den eneste som blir angrepet av apati når jeg scroller meg gjennom utvalget på Netflix. Jeg flikker meg forbi filmcovere og titler som ikke frister i det hele tatt. Jeg stirrer tomt på beskrivelsen av thrillere, dramafilmer og actionfilmer som ikke vekker noe nysgjerrighet eller interesse i meg i det hele tatt.

Criterion

I en periode i høst hadde jeg det som plommen i egget. Jeg snek meg inn bakdøra til Hulu, den amerikanske strømmetjenesten som samarbeidet med Criterion Collection – en kurator for klassiske og spesielle filmer som prøver å bevare filmhistorien for oss. I løpet av en måned så jeg mange strålende filmer.

Jeg så The Salesman, en dokumentar om bibelselgere i USA på 60-tallet. Et beksvart møte mellom kapitalisme, religion og menn i dress som selger sjela si for å dytte inn en illustrert bibel i et fattig hjem som egentlig ikke har råd til å betale for den.

Jeg så japanske filmer som Kurosawas Ikiru, om en japansk kontoransatt som får kreft. Deretter House, en surrealistisk skrekkfilm fra 70-tallet som er et fantastisk og absurd sanseangrep fra start til slutt.

Russiske krigsfilmer er mer enn den populære Stalingrad. Jeg ble fysisk kald av å se hviterussiske partisaner kjempe for livet i endeløse snømasser i den filosofiske krigsfilmen The Ascent.

Og hva med Zatoicihi? Kanskje den største japanske filmserien noen gang om en blind japansk samurai som reiser rundt som massør og hjelper de undertrykte. Ja, jeg hadde sett Takeshi Kitanos moderne remake av filmen, men takket være Criterion og Hulu fikk jeg muligheten til å se originalen og.

Men så forlot Criterion plutselig Hulu for å starte sin egen strømmetjeneste og plutselig var bakdøra til filmskattene borte.

Eksponering

Jeg er ute etter å vokse og lære og bli eksponert for nye og spennende tanker, enten det handler om film, spill, bøker eller musikk. Jeg koser meg med spesialprogrammer på Radio Nova om musikksjangere jeg ikke har noe forhold til fordi jeg blir eksponert for spennende musikk som jeg aldri hadde oppdaget på annet vis. Og jeg er umåtelig glad for at vi har kuratorer som Criterion som kan ivareta, anbefale og eksponere meg for filmer som jeg aldri har hørt om og som ikke er tilgjengelig noe annet sted.

Jeg savner Criterions strømmetjeneste. Jeg merker det hver gang jeg er inne på Netflix og ser etter en film. Med Criterion hendte det at jeg bare valgte en tilfeldig film. Ikke alt var like fantastisk, men hver eneste film føltes unik og spesiell og jeg lærte masse av alt jeg så. Jeg lærte om andre kulturer, om filmhistorie og om filmspråket.

Jo eldre man blir jo mindre blir behovet for tidsfordriv. Tid blir verdifullt og hva man bruker tiden på blir viktig. Jeg får aldri tilbake tiden jeg kastet bort på å se Now You See Me. Filmen hjalp meg å slå ihjel en søndag kveld, men det var også alt. Jeg trenger mer enn det fra filmene jeg ser, og derfor – kjære leser – skygger jeg unna det meste som kommer av moderne filmer. Jeg går neppe glipp av noe ved å drite i Dr. Strange, Now You See Me 2, Star Trek-filmene og Inferno. Gi meg Criterion eller gi meg en bok.

Eventuelt sjekk ut dagens julekalender fra LevelUp, med nok en oppgave fra oss i LOLbua:

LOLbuas julekalender luke 4

Har du noen ganger sittet i mørket sammen med kinoanmelderlegenden Pål Bang Hansen og tenkt «fyren ler jo aldri og lager egentlig ikke lyd uansett hva han ser på sover han kanskje?»

Det skjedde noen ganger på 90-tallet da jeg studerte i Oslo og trengte penger, men mest av alt ønsket å se filmer før alle andre. Av en eller annen grunn fikk jeg lov til å skrive omtaler til lokalavisa og fikk dermed innpass til forhåndsvisningene hos ulike filmdistributører i Oslo.

En gjeng kinoanmeldere dukket opp, men jeg kjente ikke igjen noen av dem – bortsett fra Pål Bang Hansen.

_uzg9dogoyt4gsoywf2hmqkz0pueludkwg63_1ghmrlq

Jeg kom på temaet fordi Star Wars – Rogue One snart har premiere. I fjor anmeldte jeg Star Wars VII to ganger, mye på grunn av den følelsen du får (eller ikke får) når du sitter omtrent alene i en kinosal for å anmelde en film.

For det er nesten som å anmelde et multiplayer only-spill med bare deg selv logga på. Ikke supergod sammenligning, men du forstår hva jeg mener.

Star Wars-greia

Første gangen var opplevelsen er heftig nedtur, men andre gang jeg så Star Wars VII var med en haug venner og ukjente i en stappfull kinosal med alle de fordelene det bringer. Opplevelsen gjorde at jeg lagde en ny omtale som var litt mer positiv enn fra da jeg hadde sett Star Wars VII helt alene.

For det å sitte i en liten visningssal sammen noen få stykker, f.eks Pål Bang Hansen, er på mange måter en veldig rar og lite kino-aktig opplevelse spør du meg. I alle fall hvis vi snakker blockbusterne som de fleste vil oppleve sammen med en gjeng.

Noen av perlene vi så

Siden jeg ikke kjente de andre anmelderne og var rimelig ung på den tiden på 90-tallet, dro jeg med min venn Jon Cato for å se perler som Sudden Death

og Strange Days

sammen med tidligere nevnte Pål Bang Hansen. Det å se Van Damme i en halvgod actionfilm var utrolig festlig å gjøre sammen med superseriøse anmeldere. Kanskje ble filmene bedre også siden det av og til ble en «oss mot dem»-situasjon.

Uansett. Hansen døde i 2010 og jeg skulle ønske jeg hadde sagt mer enn hei, til han. Det var egentlig det.

Vinne awesome greier

Her er også dagens julekalender fra Level Up og LOLbua der du kan vinne en awesome nyttårspremie. Jo flere dager du deltar jo større sjanse er det at du blir trukket ut som vinner.

 

LOLbuas julekalender – Luke 3 – VR-året 2016

Mitt første møte med VR kom via en dårlig VHS-utgave av filmen Lawnmower Man en gang på tidlig 90-tall. Et surrete teknobabbel av en film løst basert på en Stephen King-novelle om en fyr som klippet plener. VR var hot shit på 90-tallet. Mitt favorittspillblad Edge maste om VR hele tiden. Atari skulle lage VR til Jaguar. Nintendo skulle lage VR (og gjorde det også, dessverre). Digre VR-installasjoner dyttet enkle polygoner med elendig billedoppdatering inne i gigantiske hjelmer man ble utslitt av å ha på seg. Tiden var definitivt ikke moden.

Vi kunne likevel fantasere om en fremtid der vi en gang kom til å ta på oss briller og for alvor forsvinne inn i spillene våre, der teknologien ikke lenger var klumpete og gigantisk og ubrukelig men smidig og forførende. En fremtid som virket uendelig langt unna der og da men som faktisk er i stuene våre nå.

Ok, VR er fortsatt ikke like forførende som i Hollywood-visjonene. Det er ikke som å ta på seg noen Ray Bans og et par Apple-ørepropper og forsvinne inn i en annen verden. Det er fortsatt ledninger og kalibrering og rot og ork å bruke VR, men illusjonen spillene skaper og tilstedeværelsen er magisk, mektig og ulikt alt annet på spillmarkedet.

For meg kommer spillåret 2016 til å være det store VR-året. Glem Uncharted 4, The Witness, Final Fantasy XV, Dishonored 2 og alt annet på markedet. Flotte spill, bevares, men de mest unike, fremtidsrettede og minneverdige spillopplevelsene i år har vært i VR. Teknologien alene er ny og spennende og de beste spillene er fantastisk forførende. Det har blitt lansert tre VR-systemer i år, alle med sine styrker og svakheter.

3022754-psvr_s_06_1458057150
Akkurat slik ser det ut i LOLbua-studio når vi tester VR. 100% slik.

Nei, VR kommer ikke til å erstatte vanlig spilling med det første. Ja, VR er dyrt. Og knotete. Og et tiltak å spille. Men som en ny måte å oppleve spill på er VR noe av det mest banebrytende og mektige som har skjedd i spillbransjen noen sinne. Konsollprodusentene maser om HDR og 4K, teknologi som folk flest knapt aner om er aktivert eller ikke på TV-en deres. VR, derimot, gjør inntrykk på alle som prøver det.

2016 er for meg VR-året. Ikke en teknologi som har snudd opp ned på spillandskapet men en teknologi som gir meg en helt ny og voldsomt mektig måte å oppleve spill på. I år har fantasier jeg har hatt siden 90-tallet har blitt realitet. Farvel Lawnmower Man, velkommen Area X.

Ikke glem vår julekalender i samarbeid med LevelUp. Ny nøtt å bryne seg på her:

 

LOLbuas julekalender Luke 2

I dagens luke finner du ukens episode av vår podkast som ble spilt inn usedvanlig tidlig på morgenen og ble kanskje derfor ekstra munter og useriøs. Takk til Magnus Tellefsen for det fantastiske bildet!

Vi snakker blant annet om våre guilty pleasures, kvalme i Playstation VR, tegneserier, vår nye konkurranse og innfører en helt ny vri på nyhetsspalten. Og hva er egentlig de syv sortene?

Se også julekalenderen som vi lager i samarbeid med Level Up der du kan vinne premier!

 

Liveopptaket av podcasten kan du se her. Liste over musikken vi bruker kommer litt senere.

Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Her er tidligere luker i vår julekalender:

Luke 1 – Velkommen og et nytt samarbeid med Level UP

LOLbuas julekalender – Luke 1

Jon Cato: Hei Lars og Magnus, hva med å gjenopplive julekalenderen fra i fjor og at vi lager en sak hver dag i desember?
Magnus: Nei, det går ikke. Jeg skal lage julepølser frem til 12. desember, så drar jeg til Kristiansand og der har vi ikke fått internett ennå.
Lars: Nei, det blir for ambisiøst. Jeg skal se japansk reality på TV i hele desember og har maks tid til en sak eller to.

JA MEN DA SÅ!

Fallhøyden er stor, men jeg tar på meg oppgaven alene. En sak dagen. Det tar meg cirka femten minutter. Det er snakk om arbeidsmoral, stålkontroll, macht zu willen, ID over EGO og andre halvfascistiske slagord.

Fra spøk til alvor, jeg river i gang julekalenderen vår igjen. Jeg lover en sak hver dag frem til jul, om det så ender i skilsmisse og tvangsinnleggelse på sanatorium før jul på grunn av overarbeid og frynsete nerver. Jeg sparker i gang ballen, drar Magnus og Lars opp fra sofaen, serverer de noen lissepasninger og krysser fingrene for at de ikke er totalt ut av form men kan bidra med litt lagspill de neste 23 dagene.

Pasted image at 2016_11_27 01_07 PM

Luke 1 er åpen. Foruten selvskryt og nedrakking av mine kompanjonger byr denne luka på en aldri så liten link til mine gamle venner i LevelUp. De kjører nemlig sin egen nedtelling mot jul med en video hver dag om sine favorittspill i år. Og jaggu finner du ikke oss i LOLbua på slutten av hver video, vi bidrar nemlig med en egen julekalender spesiallaget for LevelUp, der Magnus og meg gjenbruker klassiske bildespørsmål fra quizzen vår.

 

Sjekk ut julekalenderen vi lager med LevelUp her.

Og pass på å følge med på både LevelUp og oss her på nettsiden i desember. Det blir Star Wars Rogue One-anmeldelser, boktips, spillsaker og et par artikler skrevet ut av ren desperasjon klokka 01:30 om natta fordi HVORFOR-I-ALL-VERDEN-TOK-JEG-PÅ-MEG-Å-GJØRE-DETTE-TULLET-HER-JEG-HAR-JO-INGEN-IDEER-IGJEN-AAAAAAA!

Hvis du er fersk hos oss i LOLbua anbefaler vi å sjekke noen av våre podcaster som ligger på denne siden du er inne på nå. For enkle smakebiter kan du gå til vår side på Soundcloud der du finner ting som dette:

LOLbua 136 – GTA V vs Watch Dogs 2

Hvilket spill vi er flinkest i og hvordan vi takler vi kjipe folk i flerspill på nett? GTA V vs Watch Dogs 2, Gone Home-diskusjonen som går galt, ukens spillnyheter og vårt liv som studenter. Alt dette og mye mer i ukens episode.



Last ned episoden som MP3 her

Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Musikken som spilles er:

CFO$ – TJ Perkins Intro Playing With Power (WWE)

Div remixer av C64-låter i demoen Performers – The Concert [2016]

TOFUKU – Sunrise Cutie (Tenkitsune Remix)

LOLbua 135 – The Mandela Effect

Jon Cato og Lars krangler over hva som er best av japansk og koreansk reality-tv. Magnus kommer fra en parallell dimensjon. Denne uken prøver vi også ut den nye spalten Spillavhøret der Watch Dogs 2 og Dishonored 2 er tema.


Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Last ned episoden som MP3 her

 

Musikken som spilles denne episoden er:

Making of a Cyborg (Ghost in the Shell – Kenji Kawai

Tomorrow Never Knows (Beatles remix) – 8 Bit Operators

GTA Vice City Theme Song – Lex Horton

Ace Attorney Objection Theme

Aerith´s Theme – Nobuo Uematsu

 

Se video av liveopptaket her

LOLbua 134 – LOL Trumps Hate

Vi feirer presidentvalget med en helt spesiell episode der vi er heeeelt OK med at Trump er valgt som leder av den frie verden. Lars får gjennomgå siden han har ansvaret for situasjonen vi nå står oppi.

Vi snakker også om Call of Duty: Infinite Warfare, Titanfall 2, Dishonored 2, det nye spillet fra Peter Molyneux og mye mer.

Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Du kan laste ned episoden som MP3 her

 

Musikken du hører er:

Russian Rock Anthem

Falkkone – La Isla Bonita Remix

Neon Genesis Evangelion Opening

David Arnold – The Presidents Speech (Indipendence Day)

Clannad – Dango Daikazoku (Dango My N#gga Remix ft. Busta Rhymes)

 

Se opptaket fra livestreamen som ble litt kaotisk da Jon Cato og Lars plutselig ikke kunne høre Magnus.

LOLbua 133 – Paris, Texas

Denne ukens episode av LOLbua er en reisespesial med rapporter fra eksotiske steder som Paris, Texas og Bergen. Drosjesjåførene diskuterte Trump med Lars da han var på besøk i Austin og San Antoino og Jon Cato har spiste pizza i Paris mens Magnus var hjemme for å prøve Owlboy.

Også i denne episoden: Vi har testet Playstation VR og XCOM 2. Jon Cato rapporterer fra Konsoll i Bergen og Lars holder på å dø sammen med sine venner.

 

PS. Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Du kan laste ned podcasten som MP3 her

 

Låtene du hører er:

Heia Brann – Kristian Røstøen

Aaron White – Blank Space (Taylor Swift) Amiga Protracker-versjon

A Long Way Home – Nokbient (Yoshi´s Island Remix)

Jonathan Greer – Flying Lessons (Owlboy)

Nhato – Let me Drive

 

Se liveopptaket her

 

Listen over musikken vis spiller i episoden kommer om noen dager.

LOLbua 132 – Klovnestreker

LOLbua er tilbake med normale episoder igjen. Magnus, Lars og Jon Cato tar for seg nyheter fra spillverden og diskuterer alt fra utelivet i Austin, anmelderdebuten til Lars i Pressfire og nye spill som Gears of War 4.

Som vanlig svarer vi på en rekke skarpe spørsmål fra våre vise lyttere og som vanlig byr vi på en bunke lekker chipmusikk, denne gangen kun SID-coverlåter av poplåter fra 80-tallet.

 

 

En podcast om spill og livet til tre av Norges mest erfarne (les gamle) anmeldere