Dødsdømt D4?

Deadly Premonition var drittspillet som egentlig var et knallspill. Spillet var som en interaktiv feberrammet oppfølger til Twin Peaks, eller en fleinsopp-inspirert forløper til True Detective, om du vil. Et spill som slet rent teknisk med utdatert grafikk, knøvlete kontrollsystem og helt forferdelig stemmeskuespill.

Men av og til er mindre bedre enn mer. Less is more. Med mindre du spør Yngwie Malmsteen:

[youtube id=»QHZ48AE3TOI» width=»620″ height=»360″]

Mannen bak D4, som kaller seg for SWERY, er artig å følge på Twitter, i hvert fall om du vil ha bilder av øl, mat, fylla og digre briller.

Og i dag slippes han nye spill, D4. Et slags eventyrspill for Kinect som Microsoft ser ut til å ha dømt til døden allerede. Jeg har ikke hørt et ord fra Microsoft om lanseringen og har heller ikke fått tilbud om å få tilsendt en kode for å laste det ned for anmeldelse. I tillegg sitter de aller fleste Xbox One-anmeldere nå og spiller Forza Horizon 2, som Microsoft gjorde tilgjengelig for pressen tidligere i uka. En eventuell dekning av D4 vil bare drukne i Forza-artikler og anmeldelser.

Så nei, det virker ikke som Microsoft helt har trua på D4. Kanskje de aldri prøvde Deadly Premonition og ikke helt forstod hvem de hadde gitt frie tøyler til å lage Kinect-spill da de inngikk avtale med SWERY? Kanskje de ikke skjønte bæret av D4 når de endelig fikk se den ferdige versjonen og bare dytter det ut døra og blir ferdig med det.

Ikke vet jeg, men jeg vet i hvert fall at jeg gleder meg til å endelig bruke Kinecten til noe annet enn å logge inn trynet mitt når jeg slår på Xbox One. Og skal jeg først spille Kinect vil jeg heller ha noe surrealistisk galskap enn et nytt Disneyland Adventures eller Star Wars-spill.

[youtube id=»EHvbOIrYrQQ» width=»620″ height=»360″]

Bring it, D4. My body is ready!

LOLbua 43 – D.E.S.T.I.N.Y.

Vi får besøk av Rad Crew Nights-kjekkasen Andreas Hakestad (bror til vår sjef Jostein Hakestad) og det fører til full feststemning i ukas LOLbua. Temaet er selsvsagt Destiny, og vi snakker en del om spillet, den blandede mottakelsen det har fått, forventninger, og så videre.

Du kan forøvrig bli med i LOLbuas Destiny-klan her.

Ellers rekker vi innom viktige temaer som mediekrise, loppemarkedfantasier, dyreshow, matmesser, Minecraft-oppkjøp, Sonys underskudd, Mr. T, spillfigurer, spilljournalistikk, brettspill for nybegynnere, MOBA-sjangeren, GTA V-mods og spillmekanikker. Vi har også spilt andre spill enn Destiny i det siste, deriblant Gemini Strike, Murasaki Baby, Soccer Physics og Valiant Hearts.

Vi beklager merkelige elektroniske lyder fra Magnus sin mikrofon. Vi frykter at han har blitt assimilert av Borgene.

Musikk i dagens sending:
Darren Korb – Apex Beat (Transistor)
Coil – Legendary Theme (Guitaroo Man)
Shoji Meguro – Stray Sheep (Catherine)

Podcast i lyd- eller videoform finner du under. Lydfila har best lyd. Du finner oss også på iTunes.

Besøk våre venner i RadCrew her.

[youtube id=»2HIYbBzeXD0″ width=»620″ height=»360″]

LOLbua 43 lydfil (høyreklikk for å lagre)

 

Love – en anmeldelse av Destiny

Uansett hva vi gjør har vi lyst til å spille mer Destiny.

Men vi forstår ikke hvorfor.

Vi klager og syter over alt som kunne vært bedre.

Men vi vender tilbake.

På nytt og på nytt.

Destiny.

Hvorfor passer du ikke inn i våre forutinntatte meninger om hva et spill skal være?

Hvorfor gjør du det så vanskelig for oss?

Hvordan holder du ut å se anmelder på anmelder forsøke å dissekere moroa di når svaret på spørsmålene de stiller er at Destiny er mer enn summen av sine enkeltelementer?

Hvordan våger du å insistere på at skyting alene skal være nok til å tilfredsstille oss?

Hvorfor serverer du oss ikke en historie?

Hvorfor er du ikke et bedre rollespill?

Hvorfor spør vi alle de feil spørsmålene?

Du er rar, Destiny.

Kompromissløs.

Uregjerlig.

Udefinerbar.

Og det er derfor vi elsker deg.