LOLbua 242 – Generalforsamling med General Hakestad

Det er på tide med den årlige generalforsamlingen i LOLbua. Daglig leder Jon Cato får besøk av CEO Jostein Hakestad i Rad Crew. Mats stiller som ansattrepresentant. Hvem får beholde jobbene sine? Hvilke endringer vil Jostein innføre i LOLbua. Og hva slags performance review får vi for 2018?

Vi rekker også å snakke om spill og annen popkultur. Det blir prat om Resident Evil 2-remaken og Warhammer, Marie Kondo-rydding og helseprosjekter. Bungie vs Activision, Uncharted-film og Øyafestivalen. Fullpakket sending, nok en gang uten Lars som nå er AWOL i Thailand et sted. Enjoy!

Som alltid: Takk til våre produsenter, Cobrakar84, TTMXMP og Rolf Helge Øvergaard Ingebrigtsen! Også du kan bli produsent, swapper, festdeltaker og mye mer på www.patreon.com/lolbua der du kan få merch, brev hver uke, eksklusiv podkast og mye mer.

Bli med i vår Discord-kanal: discord.gg/yScbdHP
Følg vår facebookside: www.facebook.com/lolbua2000/
Bli med i vårt community LOLbua Entourage: www.facebook.com/groups/930773487035216/
Følg oss på Twitter: twitter.com/lolbua
Instagram: www.instagram.com/lolbua

Her er rå-opptaket:

 

6 filmer basert på spill: Stort sett bare drit

Denne uken får vi besøk av den svært så hyggelige skuespilleren og gameren Jeppe Beck Laursen i LOLbua (du kan se innspillingen live ca klokken 20 her).

Jeppe har vært i en haug filmer og tv-serier, blant annet Død Snø, Tomme Tønner, Rovdyr, Birkebeinerne etc. og har nettopp vært på innspilling på BBC-serien The Last Kingdom. Dataspillfilmer har han ikke vært med i (ennå), og ærlig talt finnes det ikke så mange gode. Her er noen av dem vi husker best:

 

1. Doom (2005)

Jeg husker absolutt ingen ting av denne filmen. Det jeg minnes er å ta med ei dame på date der vi hadde bestemt oss for å drikke vodka fra lerke og se absolutt alt som gikk på kino i Alta denne dagen. Jeg tror vi var helt alene i salen da Doom ble vist, noe som fint illustrerer hvor hardt filmen (og forholdet) bombet.

 

2. Warcraft (2016)

Jeg har ikke sett filmversjonen av WOW. Her kan du heller se Jon Cato og Thomas gi en innsiktsfull analyse.

 

3. Mortal Kombat (1995)

Enda en film jeg ikke husker noe fra. Den nærsynte Highlanderen Christopher Lambert var med? I stedet minnes jeg soundtracket med en blanding av metall og noe technogreier som jeg likte. Wikipedia skal man alltid stole på, og der står det at lydsporet til filmen faktisk dukket opp i Guinness rekordboks gamer edition som det mest populære video game spin-off soundtracket in the verden. Jøssenavn.

 

4. Resident Evil-filmene

Det kommer en ny Resident Evil-film i år! Det visste jeg ikke. Om det var noen tvil om at Milla Jovovich tenker å trappe ned fra serien, er navnet Resident Evil: The Final Chapter kanskje et hint. Ps. Jeg tror hun hadde vunnet en eventuell kamp mot Angelina Jolie. Og apropos Tomb Raider..

 

5. Tomb Raider-filmene

Weaksauce. Finnes det gode filmer basert på spill egentlig? Herregud.

 

6. Final Fantasy: The Spirits Within (2001)

Hvis man skal peke på et tidspunkt dere hele Final Fantasy-universet tok en overdose materia og begynte på den pågående nedturen, så må det kanskje være i 2001 da Square brukte usunne summer på å lage denne filmen. Jeg syntes den var helt ok, men publikum ellers var ikke enige.

 

Mye drit altså. Ellers husker vi Max Payne, Hitman, Prince of Persia, Silent Hill og drit fra Uwe Boll. Noe vi har glemt? Hva bør vår gjest Jeppe Beck Laursen spille i? Andre tilbakemeldinger. Si fra på LOLBuas Facebook-side.

 

Maritim skrekk: Sunless Sea

Postulat: skal et spill være genuint skummelt må det være uforutsigbart.

Tenk tilbake til korridorene i Resident Evil-herregården. Lyden av stilletthælene under S.T.A.R.S.-soldatenes spesialproduserte militærstøvler klikker og klakker gjennom ganger og haller. Husker du den L-formede korridoren med vinduene? Her var det strengt tatt bare å løpe til døra. Klikk-klakk-klikk-klakk-KRÆSJ. Zombie-hunder gjennom vinduet og deg selv og håndkontrollen liggende i sjokk på gulvet.

Ja, Resident Evil var skummelt. Første gang. Det var nytt og guffent og brukte teknikker fra filmbransjen for å skremme oss. Men spill gjennom det en gang til og du vil oppdage at det er større sjanse for at håndkontrollen havner på gulvet når den glipper ut av hånda di etter du har sovnet foran skjermen. Resident Evil var en one-trick-pony, et skriptet skrekkshow som trykker på de rette knappene i den samme rekkefølgen på det samme tidspunktet hver gang.

Steam Sunless

Tilbake til postulatet: de genuint skumle spillene er de uforutsigbare. Som klarer å skremme oss på nytt og på nytt. Der spillsystemet dirigerer spillets elementer i en urytmisk dans vi ikke klarer å lære takten til.

Derfor grøsser jeg på ryggen på nytt og på nytt når jeg kaster loss i Sunless Sea. Sunless Sea er et rogue-spill, et spill der kart og innhold genereres tilfeldig hver gang man spiller. Et spill der man ikke kan lære seg hvor busemennene gjemmer seg og stålsette seg på forhånd. Et spill der man blir tvunget til å omfavne mørket og håpe på det beste. På nytt og på nytt.

Tankene går til Amiga-klassikeren Ports of Call mens mitt utsultede og vettskremte mannskap returnerer til London for litt etterlengtet hvile. Ports of Call utviklet av H.P. Lovecraft. Allerede fra spillets start gjør det sitt beste for å sette meg ut. Vi er i London i 1880, men London har blitt begravd i mørke. Ned under jorda. Her er referanser til en nylig avsluttet krig mot Helvete. Mennesker som nærmer seg døden kjøper seg likkister og bestiller plass på båt til de dødes by. Monstre, vampyrer og det som verre er lurer ute i det mørke havet. Navnet er London men spillverdenen er totalt fremmed.

Ssss

Jeg må lese, om navigatøren min og det lokale universitetet. Om kapellet langt mot nord og de tre vampyrsøstrene som bor i en herregård bygd på et skjær. H.P. Lovecraft-referansene florerer og tekstene er gode. Mørke, vage og tidvis poetiske. Dette er ikke et spill med actionscener og mellomsekvenser. Skrekken og stemningen formidles i stor grad via ord og det er spillerens egen fantasi og visualiseringer av det teksten beskriver som skaper uroen. Frykten. Angsten.

Jeg står nok en gang på dekk og seiler inn i mørket. Jeg har skrudd av dekkslampen for å spare brennstoff. Alt jeg hører er bølgenes skvulp og skipsklokker bak meg. Jeg seiler inn i det ukjente. «Noe beveger seg mot skroget» fører mannskapet opp i skipsloggen. Frykten ombord stiger. En gigantisk krabbe kan skimtes i horisonten. Vi har kanonkraft nok til å drepe den enkelt, spørsmålet er bare hva vi skal gjøre med den etterpå? Spise den og spare litt ressurser mens mannskapet grøsser på ryggen over hva de dytter i seg eller skjære den opp og samle litt kunnskap om den som vi kan selge på universitetet?

sunless-sea3

Hver reise ut i mørket i Sunless Sea er en reise ut i det ukjente. En ferd mot nye dilemmaer og problemstillinger. Og selv om tekster og beskrivelser og hendelser repeterer seg fra spillomgang til spillomgang er tekstene og beskrivelsene så godt skrevet at det gjør ikke noe. De suger deg inn i denne mørke og skumle spillverden der det egentlig ikke er så veldig godt å være, men jeg klarer ikke å holde meg unna.

For vi er da nysgjerrige mennesker? Vi vil vite hva som gjemmer seg der ute i mørket? Fullføringsgenet til gameren i oss lengter etter å fylle hele det mørklagte kartet med øyer og skjær og navn og steder. Koste hva det koste vil fra vår mentale helse.

Sunless Sea er lansert til PC og kan kjøpes på Steam eller GOG.com.