Stikkordarkiv: Lars Richard Olsen

LOLbua 192 – Norges beste spillskaper

I starten av 2018 var Mattis Folkestad den store vinneren av Spillprisen da Milkmaid of the Milky Way ble kåret til årets spill og beste mobilspill. Jon Cato og Lars snakker denne uken med soloutvikleren som begynte å lage spill på C64 og Amiga.

Vi spør hva som venter etter at han nå har blitt et av stjerneskuddene i det norske spillutviklermiljøet, og hvordan det er å motivere seg selv når du jobber helt alene på samme spill i 2 år.

Vi snakker også om spillene vi har spilt i det siste: Gorogoa, The Division og Assassins Creed Origins.

Lytterspalten vies denne uken gode ideer som vårt community mener bør være DET NESTE STORE NORSKE SPILLET. Battle Royale på fiskeværet og mange flere ideer venter til fri benyttelse.

Hør episoden her

Husk å abonnere på LOLbua gjennom din favorittpodkast-app. Vi legger ut ny episode hver uke. Besøk oss gjerne på vår Facebook-side, og bli med i vårt community – LOLbua Entourage.

Se videoversjonen her

Merk: Vi spiller inn episoden live. Etterpå klippes den til en ren lydfil der kvaliteten er noe bedre på lyd og det mest kjedelige/de største tabbene er tatt bort.

LOLbua 85 – Triple the RAM

Vi har hacka The Gibson og kan derfor dele LOLbua episode 85 helt gratis med alle som ønsker å høre på.

LOLbua 85 – Triple the RAM

Tema denne gang er blant annet:

  • Filmene Hackers og Rambo 3
  • Jon Cato er rassist
  • Destiny – The Taken King
  • Håret til Donald Trump og Lars Richard Olsen
  • Hvorfor hater CEO Jon Cato Oculus Rift
  • Hvorfor er Megaman 2 det beste spillet i serien
  • Og mye mer(obligatorisk utropstegn)

Du kan laste ned lydfila som MP3 her (høyreklikk og velg lagre)

 

Musikk du hører i denne ukens episode er:

The Boys are back in town (8bit)

Orbital – Halcyon On And On

Kenobit – Turboparallax

Martin Galway – Rambo First Blood Part II Loader

Megaman 2 Medley – Super Smash Bros 3DS

 

Du kan se hele opptaket slik det ble gjort live her: Husk at du da ikke får beste lydkvalitet, noen som helst klipping, musikk og så videre.

Vi har fått masse gode spørsmål på vår Facebook-gruppe som vi håper du følger oss på. Sjekk oss også på Twitter.

Besøk også våre gode venner i Radcrew.net.

Episode 85

LOLbua 83 Metal Gear Svada

Jon Cato har tatt ferie og da benyttet Magnus og Lars sjansen til å gå amok i sitt virtuelle studio. Vi skjønte fort at det ville gå helt galt hvis vi prøvde å gjøre noe alene, og derfor inviterte vi bursdagsbarn og Radcrew-sjef Jostein Hakestad til festen. Vi snakker masse Metal Gear Solid, diskuterer Dune overraskende lenge, får høre at Until Dawn er et kongespill. Blant annet. Dette er svært så ustrukturert babbel, men vi håper du sjekker det ut likevel.

Vi utsatte spillkonkurransen en uke på grunn av Jon Catos fravær. Neste uke får du vite hvem som er aller best i Hearthstone Arena. Husk å si hvor langt du klarte å komme på tre forsøk.

 

Lydfila kan du høre her eller ved å laste ned fila direkte via denne lenken.

LOLbua 83 Metal Gear Svada

Vi anbefaler deg å abonnere på LOLbua via ditt favoritt-podcastprogram, så får du hver sending automatisk ned på mobilen eller hva du ellers måtte bruke for å lytte til denslags.

 

Se videostream fra opptaket her. Husk at dette er råopptaket som ikke er klippet på noen måte, har den verste lyden og mangler musikk:

LOLbua 78 – Like a Boss

Episode 78

LOLbua trosser ferieavvikling, festspill og fristelsen for å feige unna med en ferdiginnspilt sending, og disker i stedet opp med en god, gammel og tradisjonell sending. Sendingens desidert største tema var denne gangen Jon Catos nye stilling som verdensleder CEO i Krillbite, men vi snubler også innom temaer som tilpasning til feriemodus, opera og Among the Sleep (løp og kjøp).

 

Musikken som spilles er:

The Lonely Island – Like a Boss

Taylor Swift – Shake it off (8 bit remix cover version)

Bastion Original Soundtrack – A Proper Story

Borderlands The Presequel – Persistent Impulse

Turrican II – The Final Fight

 

Last ned episode 78 her (høyreklikk -> lagre som)

…eller se hele sendingen i sin uredigerte og skamløse helhet:

Elite Masterclass #2

Mats og Lars går enda dypere inn i den mørke materien kjent som Elite Dangerous. Denne gangen er det kamp mann mot mann, fly mot fly. Tenk Top Gun, bare med enda større volleyballer.

I første episode lærte vi å fly og krysse universets kjente grenser. Nå skal Harold Haddid få smake vår fars lyse sabel – eller noe sånn:

Få også med deg del 1 av vår Elite «masterclass»:

Husk også å høre vår podcast. Her finner du vårt siste produkt.

Husk å abonnere på vår YouTube-kanal som du finner her.

elitebilde2

Idiotplottet i The Strain

Har du opplevd å falle helt ut av handlingen i et spill eller en film på grunn av idiotiske avgjørelser fra karakterene? Fenomenet kalles gjerne et idiot plot, og ble forklart slik av filmkritikeren Roger Ebert slik i omtalen av filmen Narrow Margin:

«Narrow Margin is a clumsy version of the Idiot Plot, dressed up as a high-gloss chase thriller. The Idiot Plot, of course, is any plot that would be resolved in five minutes if everyone in the story were not an idiot. And rarely has there been a film in which more idiots make more mistakes than in this one.»

Denne uken var det den nye TV-serien The Strain som satte min toleranse for idiotplottet på prøve. OBS: Jeg skal nå røpe litt av handlingen, men ikke mer enn du får vite i løpet av traileren:

[youtube id=»RiN8Edb4X2w» width=»620″ height=»360″]

Den første episoden av The Strain viser et fly på vei mot New York. Noe skjer like før landing, og når myndighetene tar seg inn i flyet, som står mystisk stille og livløst på rullebanen (jeg hopper over noen idiot-ting som allerede har skjedd), er alle døde. Eller ikke. Et par av passasjerene våkner opp, merkelig bleke. Noe veldig rart har helt klart skjedd på flyet, men fuck it. De ansvarlige slipper de overlevende ut av flyplassen og infeksjonen de bærer med seg har dermed fritt spillerom til å spre seg i hele New York.

Bakgrunnen for hele serien forsvinner hvis ikke det hadde vært for at sjefene i ørten statlige organisasjoner, i synkrone spasmer av idioti, bestemmer seg for å la de overlevende passasjerene vandre fritt ut i verden etter en hendelse som ingen har oversikt over. En eller annen konspirasjon kan sikkert forklare alt dette, men når vi vet hvor paranoide amerikanerne er for terror, sykdommer og lignende, gir dette uansett lite mening.

Idiotplottet finner vi i masse underholdning og stort sett tåler vi det helt fint. Noen ganger er dette hele premisset bak underholdningen. Ta dumheten fra serier som Klovn og The Office, og du har fjernet alt som gjør det morsomt.

Andre ganger er imidlertid idiotplottet fullstendig ødeleggende… Å, nei. Nå ble jeg minnet på Prometheus. Et plaster på såret er alle de morsomme videoene som kom i etterkant, som denne:

[youtube id=»Z5nXqWSY1Mk» width=»620″ height=»360″]

Har du eksempler på historiefortellinger som irriterer deg? Si fra i kommentarfeltet.

Where the magic happens

Diablo 3 burde egentlig hete Diablo 4.

La meg forklare: Som du kanskje hørte i episode 40 av LOLbua har undertegnede fått samboer i Casa del Nerd langt oppe i det iskalde nord (snøen har lagt seg for lengst, og pingvinene fløy sørover her om dagen). Noe av det aller beste av dette er felles spilling i stua der det nå befinner seg to 50-tommere og tilhørende konsolltårn. Det sier seg selv at chick magnet-faktoren er ubeskrivelig.

Uansett (og vi hopper over at 50 tommer er for lite) inviterer dette til jevnlig nerding som ble innledet med Destiny-betaen der flere skjermer og konsoller koblet sammen var særdeles vellykket. Å hyle ut frustrasjon og seiersrop, fornærmelser, oppmuntring og slagplaner til noen som er få meter unna fungerer mye bedre i samme rom enn om du gjør det over en halvgod chattelinje på nettet.

Enda morsommere er det imidlertid å spille på samme TV. Dette ble ettertrykkelig bevist etter at Diablo 3 Ultimate Edition kom til PS4 og Xbox One. Her er det ikke bare Mats, han som bor her, og jeg som spiller, men den siste uka har det strømmet på med kompiser som vil bli med på moroa. Diablo 3-opplevelsen i enspillerkjør er helt grei, veldig bra online – men blir uovertruffen når du klarer å samle fire stykker i samme stue. En fin bonus er selvsagt at spillet blir enklere og raskere å pløye gjennom på jakten etter episk skrot.

For noen av dere er dette ingen stor nyhet. Men for meg har denne typen spilling omtrent helt falt bort etter at jeg ble voksen og spillverdenen det samme. Plutselig en dag var ikke flerspill på samme skjerm så viktig. Men nå har Mats, Diablo 3 og resten av vennegjengen igjen vekket gløden til live. Dette har selvsagt smittet over på andre spill. Pixeljunk Shooter ble plutselig en magisk opplevelse, i stedet for bare OK tidtrøyte.

For tiden er Diablo 3-partyet omtrent level 55, og vi er akkurat i gang med kapittel 5 i spillet. Spillet ble rundet av meg selv alene og sporadisk i spontane party en gang tidligere på Xbox 360 i fjor, men nå med fire på samme skjerm føles det som et helt nytt spill. Jeg gleder meg til å prøve rifts, få syke mengder legendary-utstyr til min crusader og jakte maks DPS gjennom morsomme timer med utstyrsjakt og nerding sammen med venner. Dette hadde aldri skjedd om jeg skulle spille solo eller med et party over nettet. Diablo 3? Jeg kaller det Diablo 4.

Ps. Skal jeg si én negativ ting om å spille 4 stykker på samme skjerm i Diablo 3? Det tar vanvittig lang tid for alle å salvage utstyr, gnukke på skills og lignende. Det er derfor allerede foreslått å spille to på hver TV her i stua, men vi får se.

Og forresten: Bildet til denne saka er stjålet fra nettet. Det ser litt bedre ut her hjemme. Helt sant!

 Hvilke spill liker du å samle folk til å spille på samme skjerm? Episke opplevelser eller minner? Si fra i kommentarfeltet og vi tar det med i neste LOLbua-sending.