C64-show med Kristian og Jon Cato

Kristian og Jon Cato har lekt med tanken om å lage et eget show om Commodore 64 en stund. Og nå blir planene realitet.

29. august tar de med seg en tidsmaskin til utestedet Ball i Oslo, der de kommer til å reise 35 år tilbake i tid. Med en Commodore 64 koblet opp på storskjerm vil de ta et dypdykk ned i en håndfull spill fra august 1984. Det blir trivia og info om spillskapere, spillselskaper og historikken til Commodore 64.

Både Kristian og Jon Cato vokste opp med Commodore 64, og maskinen betyr voldsomt mye for begge to. Dette er rett og slett drømmeshowet for de to herrene. Planen er å ha show hver måned, der de spiller de aktuelle spillene fra C64 som ble lansert samme måned for 35 år siden.

Bli med i Facebook-gruppa for C64@Ball her!

Vi håper så mange som mulighet med C64- eller retrointeresse har mulighet til å komme. For de som ikke kan vil hele seansen bli tatt opp på video, så vi satser på å klippe sammen en YouTube-video av det hele.

SIDbua 008 – Amiga-minner

Det er sommer og sol og nesten hele LOLbua har tatt sommerferie. Mens de andre slikker sol og nyter late dager har Jon Cato mimret tilbake til ungdomstida, Amiga-gruppa han var med i (IT) og mod-musikken han hørte på i denne perioden.

Det blir en personlig reise med musikk fra Richard Joseph, Moby og Karsten Obarski, før Jon Cato går full nostalgi og vier siste halvdel av sendingen til to musikere som var med i IT og som lagde mange minneverdige låter.

Vanlig LOLbua er tilbake neste uke. Inntil da, nyt litt Amiga-musikk med oss.

LOLbua lages uten noen form for støtte annet enn den vi får fra deg, vår lytter. Hvis du vil bidra, så kan du gjøre det på www.patreon.com/lolbua der vi blir glade for hver eneste krone som gis. Tilbake kan du få brev fra Jon Cato, en eksklusiv podkast og andre greier.

Bli med i vår Discord-kanal: discord.gg/yScbdHP
Følg vår facebookside: www.facebook.com/lolbua2000/
Bli med i vårt community LOLbua Entourage: www.facebook.com/groups/930773487035216/
Følg oss på Twitter: twitter.com/lolbua
Instagram: www.instagram.com/lolbua

Takk til våre produsenter, Cobrakar84, TTMXMP og Rolf Helge Øvergaard Ingebrigtsen og alle dere andre som støtter oss.

LOLbua 187 – Årets beste spill 2017 Nintendo & Xbox

Det er på tide å finne ut hva som er årets beste spill. I denne episoden tar vi for oss Xbox- og Nintendo-utgivelsene i 2017. Med hjelp fra lytterne kårer vi årets beste spill på maskinene. Resultatene vil sende sjokkbølger gjennom hele industrien.

Vi tar også for oss det vi har spilt i det siste der en gammel Playstation-klassiker plutselig dukker opp. Vi har også prøvd Destiny 2-utvidelsen som heter noe med “Osiris”.

Vi avslutter det hele med våre anbefalinger, som selvsagt omhandler noe fra 2. verdenskrig. Hvis du er interessert i spillmusikk får du også en anbefaling du ikke må gå glipp av.Neste uke tar vi for oss årets beste utgivelser på PC og Playstation.

Vi anbefaler at du abonnerer på podkasten gjennom ditt favorittpodkast-program, men du kan også høre episoden her:

Se video av opptaket her

Vi gjør alle opptak live på Twitch og YouTube. Dette er uten finklipp og musikk etc.

[URL er på vei!]

 

Husk å bli del av vårt LOLbua Entrourage på Facebook

Følg også vår vanlige konto på FB, og sjekk ut RadCrew.

LOLbua episode 181 – Aldri i livet, min venn

Firkløveret Lars, Magnus, Jon Cato og Mats snubler seg gjennom popukulturåret 1981.

Det er som vanlig tilnærmet umulig å samle alt av kickass-innhold som dukket opp dette året, men LOLbuas faste gjester har gjort sitt aller, aller beste for å hente opp og frem det de selv har sterkest forhold til. Det betyr blant annet Indiana Jones, Adrian Mole, Evil Dead og Pelle Parafins Bøljeband.

Hør episoden

Vi anbefaler at du abonnerer på LOLbua gjennom iTunes eller ditt favorittpodkast-program på mobilen. Da får du episodene automatisk lastet ned.

Eller du kan høre oss på Soundcloud:

Liste over musikken vi spiller kommer senere.

 Se innspillingen

Hvis du vil se hvordan selve innspillingen av episoden foregikk, kan du se et uklippet videoopptak fra streamen vår her:

LOLbua episode 180 – Velkommen til 1980

Lars, Magnus, Jon Cato og Mats presser seg inn i redaksjonens tidsmaskin for å gjøre opp et popkulturelt regnskap for toppåret 1980.

Det viser seg å være et ekstremt spekket år, både når det kommer til spill, musikk, film og bøker, nok til minst fem episoder til. Jon Cato setter stemninga med sitt nydelig nostalgiske overblikk, og Magnus, Lars og Mats gjør sitt beste for å følge opp med topplister og personlige anbefalinger fra dette ikoniske året. Vi tar imidlertid et lite avbrekk fra 1980 da vi snakker om spill vi har testet siden sist, og diskuterer blant annet Cuphead, SNES Classic og Golf Story.

Hør episoden

Vi anbefaler at du abonnerer på LOLbua gjennom iTunes eller ditt favorittpodkast-program på mobilen. Da får du episodene automatisk lastet ned.

Eller du kan høre oss på Soundcloud:

Liste over musikken vi spiller kommer senere.

 Se innspillingen

Hvis du vil se hvordan selve innspillingen av episoden foregikk, kan du se et uklippet videoopptak fra streamen vår her:

Julekalender luke 23 – LOLbua Awards 2016 del 3

Vi er endelig klar med siste del av LOLbua Awards 2016, hvor Magnus, Lars og Jon Cato snor seg ut og inn av boksen for å gi kunstig åndedrett til det slitne og livsleie GOTY-konseptet og gi spillåret 2016 den oppsummeringen det fortjener.

Kategorisk uenig eller fanatisk samkjørt med kåringene våre? Kommer du på noen hjemmesnekra kategorier du gjerne skulle sett i årets LOLbua Awards, eller spill du mener vi har glemt? Gi lyd i kommentarfeltet under saken, eller ta kampen til Facebook og LOLbua Entourage-gruppa!

Årets blast from the past

Beste nikk til spill jeg husker fra oppveksten

Doom – Hadde du reist tilbake i tid til begynnelsen av 90-tallet, ville du slitt med å finne ungdom som ikke hadde testa Doom. Ultravold, demoniske monstre, metal-soundtrack og raske, intense brett, stappfulle av action. Er det noe jeg digger med det nye Doom, er det at Id har gått HELT tilbake til opphavet for å finne inspirasjon, i stedet for å lage en oppfølger til den tullete treeren.

Owlboy – D-Pads tiårsprosjekt oser av 90-tallets spilleglede, bakt inn i typen praktfulle spillunivers man bygger barndomsminner på. Et etterlengtet gjensyn med den puslete anti-heltens kamp mot Goliat, med et gameplay som makter å være retro og moderne på likt.

King’s Quest – Sierra har gravd dypt i klenodieskapet og blåst støv av en av de opprinnelige pek-og-klikk-seriene fra 80- og 90-tallet og gitt oppskriften en velfortjent modernisering. Episodene varierer litt i kvalitet, men smeller ofte til med gode puzzles, genuint morsomme hendelser og solid historiefortelling.

VINNER: Doom – Hvis du lurer på hvordan det var å vokse opp på 90-tallet, og så plutselig få Doom i hendene, trenger du bare spille 2016-modellen. Dagens generasjon har kanskje fått litt tykkere hud med tanke på kontroverser, men grafikken og teknologien i bunn er like grensesprengende i dag som originalen var for oss da. Og adrenalinet som til stadighet pumpes ut i systemet ditt mens du spiller var der også da vi satt med den pikselerte stamfaren. Men det som virkelig skiller – og skilte – Doom fra resten, er det bunnsolide fundamentet som står igjen når støvet har lagt seg og sjokk-effekten dabber av. En tidsmaskin av de sjeldne.

Beste sniktitt

Beste spill jeg stort sett bare har sett andre spille på Twitch

Hitman – Få spill har lagt til rette for et like gedigent spekter av løsningsalternativer i brettene som Hitman-serien, og det nyeste, episodebaserte spillet strekker seg mot nye høyder. Så selv om jeg bare har fullført et par episoder selv, har jeg tilbrakt et utall timer foran skjermen for å se andres innfallsvinkler og løsninger på Twitch.

Final Fantasy XV – Jeg er en av de som bare likte syveren, tolveren og Tactics i Final Fantasy-sagaen, og synes serien har utviklet seg til å bli et glorete freakshow av androgyne boybands, idiotiske kostymer og desperat fan service. Jeg regelrett hatet demoen til XV, men syntes introfilmen Kingsglaive var overraskende ok. Hva gjør man i 2016 når ambivalensen setter magefølelsen såpass ut av synk? Twitch, selvfølgelig. Sitter fremdeles på gjerdet, men etter 10-15 timer med snoking vet jeg i det minste hva jeg går glipp av.

Enderal – En såkalt total conversion-mod av Skyrim, som betyr at det bruker Skyrim-motoren i bunn, men har bygget et helt eget spill på toppen. Modden er gratis, og byr visstnok på opp til 150 timer med gameplay, i en ganske unik fantasy-verden med et utall småoppdrag i tillegg til en imponerende feit hovedhistorie. Jeg har aldri taklet å spille denne typen spill, og ender alltid opp med å kjede meg. Det gjør imidlertid ikke streamerne jeg har fulgt det siste året, som på sine egne unike vis spiller spillet med en glød og et engasjement jeg selv bare kunne drømt om.

VINNER: Hitman – Noe av det beste med de nye Hitman-episodene er hvordan man skaper sine egne, helt personlige historier underveis mot henrettelsen av sine mål.. Valgte du å gripe en av de mange mulighetene som byr seg underveis når man lurer seg rundt i området, eller kjørte du ninja-taktikk med sniking og lydløse drap? Eller gikk du full gung-ho og løp inn, guns blazing? Selv utforsker jeg stort sett ikke mer enn to-tre variasjoner av brettene, men takket være Twitch har jeg sett minst ti vidt forskjellige løsninger av hver av episodene jeg faktisk har spilt, pluss en haug med måter å takle de jeg ennå har til gode. Det vakre er at spillet likevel ikke er spoilet, fordi jeg allerede har sett meg ut helt andre fremgangsmåter når den tid kommer.

 

Beste spill fra starten av året som alle har glemt i sin iver etter å kåre de nyeste og kuleste spillene til GOTY 2016

The Witness – Å for en start på året The Witness var. En meditativ og intellektuell utfordring. En reise i logikk og systemer satt til en av de vakreste spillverdenene i nyere tid. Vi var en gjeng som startet samtidig og utforsket likt, delte opplevelser og erfaringer, konkurrerte om å knekke koder og komme lengst mulig uten å spolere det hele ved å ta internett til hjelp. Magisk.

Homeworld: Deserts of Kharak – Jeg digger denne forløperen til de klassiske Homeworld-spillene. Det er noe med de fokuserte RTS-mekanikkene, det iskalde lydbildet, estetikken, måten styrkene kretser mot og rundt hverandre på slagmarken, stein-saks-papir-systemet. Jeg er ingen RTS-spiller men Homeworld lokker meg inn med sitt obskure science fiction-univers og sin edruelige visuelle presentasjon.

Hyper Light Drifter – Ta en skje Zelda, en skje Metroid, en håndfull Fez og en liten teskje Dark Souls. Putt det hele i kasserollen og krydre med litt retroestetikk og Disasterpiece-musikk før du serverer det glovarmt. God apetitt! Hyper Light Drifter er en knivskarp fusjon av action og eventyr med en strålende presentasjon og et magisk gameplay. Et mysterie av et actionspill med høye krav til spillerens ferdigheter. Men er du tøff nok får du en opplevelse du sent kommer til å glemme.

VINNER: The Witness – Så bra at jeg gjerne skulle mistet hukommelsen bare for muligheten til å oppleve alt i total utvitenhet nok en gang.

Evaluering av beste LOLbua-medlem i 2016

Fordi vi må alltid evaluere om vi skal bli bedre.

Lars Richard Olsen – Har gjort en formidabel innsats i år med å holde podcasten vedlike og ta initiativ til sendinger. Har en tåpelig turnusordning der han noen uker må jobbe til sent på kvelden og helst vil spille inn på dagtid. Gjør opp for dette ved å legge mye arbeid i klippingen og musikken, samt publisering av podcasten hver uke.

Magnus Tellefsen – Har nådd nye grafiske høyder med splashene til ukesepisodene men har av og til vært forsinket med rare unnskyldninger (når vi alle vet at det er Overwatch som har kommet i veien). Tatt ansvar for livestreamene og det tekniske oppsettet. Meget dyktig på sine fagfelt.

Jon Cato Lorentzen – Jon Cato har fått en litt mer tilbaketrukket rolle da han nå har ordentlig jobb og ikke medietull. Han dukker som regel opp til sending men har litt høyt frafall i år. Han bidrar også lite til etterarbeid og forbereding men får en stjerne i margen pga god innsats i desember og avtalen med Level Up om julekalender.

VINNER: Lars Richard Olsen – Selv om sjarmtrollet Jon Cato er kjendisansiktet utad er det Lars som nå har blitt limet i bua. Som narkomane er Magnus og Jon Cato avhengig av å sniffe ham hver uke for å få LOLbua til å bli realitet.

Donald Trumps favorittspill i 2016

Verdens mektigste mann driter i indie. Det skal være huuuge!

Call of Duty: Infinite Warfare – Trump er hissig på Twitter og kommer med det ene sensasjonelle utspillet etter det andre, som at han vil styrke USAs atomarsenal før beskjeden langt på vei blir trukket tilbake noen få timer senere. Usammenhengende handling, verdenskrig og konspirasjoner som de fleste ikke liker er også nøkkelord for Call of Duty-serient. Trump sier bare: – No russian, og gønner på.

The Division – Vår venn Donald har lovet å bygge mur mot Mexico. Ideen kom fra spillet The Division der Manhattan settes i karantene. At dette ble et av årets mest utskjelte spill gjorde Trump enda mer gira og han bruker all ledig tid på å griefe n00bs ved å campe inngangsportene til The Dark Zone.

VINNER: No Man´s Sky – Få spill kan måle seg mot oppstandelsen  som kom sammen med No Man’s Sky. Ville løfter oppfulgt av påstander om løftebrudd, dårlig kommunikasjon og krig mellom fans og kritikere skapte følelser og tårer som Donald Trump samlet i en kopp og fremdeles drikker fra i sitt tårn. Dette er The Donalds favorittspill i 2016.

 

Derfor er Japan best også i 2016

Lars turner japanese. Jeg tror virkelig det.

The Last Guardian – Et av spillene som virkelig har satt sport i år er The Last Guardian som maktet det umulige: Å leve opp til 9 år med hype. Greit nok, spillet er ikke teknisk perfekt. Likevel løfter ambisjonene, følelsene og nyvinningene dette spillet helt til topps. Noe slikt får vi ikke fra andre land enn japan. Må spilles.

Anime – Japan pøser på med flere titalls animeserier i året og jeg har dessverre ikke tid til å sjekke alt jeg har lyst til. Jeg bruker likevel mye av musikken fra seriene i podcastene og drømmer meg bort til hva handlingen går ut på.

VINNER: Terrace House – I denne TV-serien samles seks unge voksne i samme hus slik som i Big Brother. Men i stedet for å drikke og forfalle som idioter, er castingen slik at du møter leger, baseballspillere, dansere og arkitekter sammen med de obligatoriske modellene. Beboerne i Tokyo er ikke sperret inne, men jobber og studerer – og drar på date. Her festes det nesten aldri, og du får knapt se en krangel. I stedet holdes følelsene skjult og man gråter på bakrommet. Serien er vakkert filmet og folkene er interessante. Og så spiser de så ufattelig sunt. Etter hvert blir det noen skandaler som virkelig fyrer opp panelet som kommenterer handlingen i hver episode.

 

JULEKALENDER

Husk å sjekke dagens julekalenderquiz vi har laget i samarbeid med Level Up, hvor det loves gull, grønne skoger og en haug med spillpremier til den heldige vinner: