Våren har kommet for alvor i Oslo, og i dag er det nærmere tyve grader. Det betyr ny bjørkepollenrekord i år, som igjen betyr dårligere nattesøvn, tette luftveier og andre plager.
Jeg har hatt pollenallergi så lenge jeg kan huske. I barndommen måtte jeg ta øyedråper etter å ha vært ute og lekt på gressplenen. Har knasket piller og tatt nesespray hvert sommerhalvår siden jeg var fem år gammel. Jeg er allergisk mot bjørk og gress. Hund, katt, hest, kanin. Og en dose kryssallergier på toppen av det igjen ovenfor skalldyr, frukt og nøtter.
«Fordelen» med å ha disse allergiene var at min mor aldri maste på meg om at jeg måtte gå ut og leke på solfylte sommerdager i Harstad. Jeg kunne sitte inne med min Commodore 64 med god samvittighet. Det gjør jeg i voksen alder og. Ikke med en Commodore 64 da, men foran en skjerm. Mens sola skinner. Null stress.
