Før «Tom Clancy» var et dataspillbegrep var et av favorittspillene mine nettopp basert på en Tom Clancy-bok. Red Storm Rising var en roman om ubåtkrig under den kalde krigen. Og spillet var en simulator der man fikk være ubåtkaptein på en topp moderne atom-ubåt.
Red Storm Rising var et av disse spillene som kom med en kjempetykk manual full av informasjon om ekte krigsskip, våpen, taktikker og kampstrategier. Oppi boksen var det også en pappramme man skulle legge rundt tastaturet som viste det utallige funksjoner på ubåten din. Og så kom den bratte lærerkurven med å lære seg hvordan man skulle kjempe og overleve flere hundre meter under vann.
Jeg spilte kampanjen i timesvis. USA mot Sovjetunionen. Seilte rundt utenfor norskekysten og duellerte med sovjetiske krigsskip og ubåter. Jeg lærte meg når jeg skulle bruke aktiv, og når jeg skulle bruke passiv sonar. Og når en towed array var riktig å slippe ut. Jeg lyttet og scannet, studerte akustiske signaturer for å identifisere fiendtlige skip, og hadde utallige intense stunder under vann der jeg snirklet meg rundt fiendtlige torpedoer for å overleve.
Flysimulatorene på denne tiden slet med at den primitive grafikken ikke klarte å skape en illusjon av tilstedeværelse. I en moderne ubåt foregår det meste av krigingen på ulike skjermer med symboler, så Red Storm Rising føltes mye nærere, mer realistisk og mer levende enn det mesta annet av simulatorer på denne tiden.
