5. januar 3301

Starten på en kriminell løpebane

Å reise kan gjøre underverker. De evige køene i LHS 3447 er nå en saga blott. Jeg har leid meg et rom på stasjonen Boltzmann Gateway i LT 7548 , rundt 40 lysår unna LHS. Det er langt å reise i en liten Sidewinder.

Men det var vel verdt det. Her er det relativt lite trafikk og nok å ta seg til. I mitt nye hjem regjerer LTT 7548 Universal Solutions og de har nok av oppdrag til meg. Oppdrag med god fortjeneste. De er glad i ulovligheter, denne gjengen, og vil ha svarte bokser, opprørsmeldinger og verdisaker fra ødelagte skip. Til tross for at de er medlemmer av Føderasjonen som ikke tillater handel med slike varer.

Som den lovlydige romfarer jeg er var jeg noe skeptisk til disse oppdragene i starten, men så var det pengene da. Om jeg har lært noe av min nye romkarriere er det at penger er meningen med livet og jo mer penger man kan tjene jo bedre. Jeg kastet noen av mine moralske skrupler over bord og godtok smugleroppdragene. Det har jeg ikke angret på.

Å fly bort til et nærliggende solsystem, cruise rundt og lete etter spor etter konflikter for så å bremse ned og lande midt i restene av et digert slag der lastecontainere med varer flyter over alt er spennende. Kanskje er jeg bare et åtseldyr som kommer og forsyner meg etter at andre er mette, men som lavtstående lykkejeger i en Sidewinder må man forsyne seg av det man kan. Tiggere kan ikke være kresne, som det så fint heter på engelsk.

Jeg føler meg ærbødig der jeg seiler blant vrakrestene. Deler av skrog flyter stille rundt i verdensrommet. Jeg kan bare gjette hva slags grusomheter mannskapet må ha opplevd. Hvilke dramatiske scener som har utspilt seg her Det er som om tiden står stille der jeg stille seiler mellom skrogrestene på jakt etter nok en sort boks eller en kasse med smuglergods. Jeg er på en kirkegård omgitt av mørke og stillhet. Jeg hører ikke til her og er alltid lettet idet jeg setter i gang min frameshiftdrive igjen og forlater vrakrestene.

Aller mest spennende er smuglingen når jeg skal returnere med varene. Som sagt, det er ulovlig gods jeg frakter, men sikkerheten i LT 7548 er rimelig avslappet. Jeg pleier å suse mot stasjonen i full hastighet og slå av flyveassistenten. Stille seiler jeg langs stasjonen til jeg ser inngangen foran meg, så er det full motor og full boost inn for å lande. Bruker jeg for lang tid er sjansen stor for at et Føderasjonsskip scanner meg før jeg kommer meg inn i åpningen og det betyr en saftig bot og sterkt reduserte inntekter. Å kjøre inn i den smale inngangsporten i full hastighet er nervepirrende. Det er små marginer og høye hastigheter, men jeg har etter hvert blitt ekspert på det.

I tillegg har jeg funnet flere nærliggende stasjoner som har litt – skal vi si – alternative markedsplasser der jeg kan bli kvitt tyvegodset jeg plukker opp underveis. Nok en kjekk biinntekt.

LTT 7548 Universal Solutions er strålende fornøyd med min innsats så langt. Så fornøyd at de nå har bedt meg drepe en piratleder for å gå opp i rang i organisasjonen. Jeg føler meg ikke helt klar for det i min Sidewinder, men jeg har nok penger nå til å investere i en Viper. Det er et tyngre skip enn Sidewinder laget for kamp med et mer solid skrog, høyere hastighet og muligheten til å montere flere og bedre våpen. Jeg tror det blir mitt neste steg. Commander Fleksnes: smugler og dusørjeger, det er titler jeg kan leve med.

Commander Fleksnes’ dagbok er en føljetong der Jon Cato dokumenterer sine eventyr i Elite Dangerous.