10 tips du må vite før du spiller Red Dead Redemption 2

OK, så du har kjøpt Red Dead Redemption 2, du har unngått spoilers, og du er klar til å reise til den amerikanske villmarka og bli kjent med Arthur Morgan og vennene hans. Gjennom snart 50 timer spilt har jeg opplevd ganske mye i RDR2. Det tok lang tid før jeg forstod alle systemene og disse ti tipsene har jeg laget for å spare deg for unødvendig bekymring eller grubling.

Det er mange spillsystemer å bli kjent med i RDR2, og alle er ikke like intuitive. Det meste blir forsøkt forklart i en liten tekstboks når du blir introdusert for systemet, og kan fort gå deg hus forbi.

Derfor har jeg tatt på meg lektorjakka og innkalt til denne korte forelseningen. Om du vil finne ut av alt i spillet selv, er det bare å slutte å lese og kaste deg inn i det. Om du derimot gjerne vil ha litt mer oversikt over spillets systemer, les videre.

1. Bounties

Om noen ser at du gjør noe kriminelt vil det bli rapportert til de lokale myndighetene og du vil få en Bounty på hodet ditt. Jo mer alvorlige ting du gjør, jo høyere blir denne bountien. Denne er permanent, så du kan ikke bare stikke av og gjemme deg i ett minutt som i GTA for å få etterlyst-statusen til å forsvinne. En høy bounty tiltrekker dusørjegere til området, og du står i fare for å bli overfalt og plaget når du reiser rundt i området. Du kan skifte klær, klippe deg osv for å redusere sjansen for å bli gjenkjent. Det er også lurt å ta på seg en maske før du skal begå et ran eller noe annet kriminelt.


2. Vitner

Ofte når du lager bøll får du beskjed om at et vitne har sett deg. Disse kan du se på minimappet. Et vitne vil løpe til myndighetene og rapportere det de har sett, som vil føre til at din bounty-level går opp. Om du derimot klarer å stoppe vitnet før det når myndighetene, slipper du å få en bounty på deg.

PS. Visste du at Jon Cato og gjengen i LOLbua lager ukentlige podkaster om spill og nerding? Finn oss på Spotify, iTunes, Soundcloud eller i din favorittpodkast-app

3. Minimap og GPS

Alle LOLbua-lyttere vet at jeg hater minimaps i spill. Så også i Red Dead Redemption 2. Jeg foretrekker å ha et kompass der i stedet for et minimap og se på det store kartet når jeg skal reise langt. Ved å fjerne minimappet vil du få større innlevelse i spillet og du vil bli mer kjent i spillverdenen. Fiffig nok har Rockstar lagt inn en funksjon (D-pad ned) som lar deg kjapt se på minimappet i noen sekunder, som er nyttig når du prøver å lokalisere noen som roper på hjelp eller skurker i nærheten.

Og slå i tillegg av GPS-en. Det fantes ingen GPS i 1899. Finn veien selv..

4. Skinnkvalitet

Du kan samle mange ulike typer dyreskinn for å lage diverse hjelpemidler. Felles for disse er at skinnet alltid må være perfekt. Altså ikke fullt av kulehull eller av dårlig kvalitet. Jeg skjøt masse dyr i jakten på perfekt skinn og ble alltid frustrert når jeg bare fant skinn med en eller to stjerner i stedet for tre, når jeg mente at jeg hadde skutt dyret perfekt.

Det var først langt ut i spillet jeg lærte at kvaliteten på skinnet varierer fra dyr til dyr også når de er levende. Ved å først scoute dyrene man jakter på kan man se en, to eller tre stjerner ved siden av navnet på dyret du ser på som indikerer hvor bra skinn de kan gi. Dermed kan du ignorere de gressende dådyrene som har en eller to stjerner og fokusere på det dådyret i flokken som har tre stjerner, og dermed penest pels.

BONUS: Se Jon Cato ri, jakte (og bli jaktet) i denne spoilerfrie videoen:
Se Jon Cato jakter, fisker og dør i Red Dead Redemption 2! fra LOLbua på www.twitch.tv

5. Dueller

Titt og ofte blir man kastet inn i en klassisk Lucky Luke-duell i Red Dead Redemption 2. Her bremses tiden opp og man skal – ifølge instruksene – Trykke R2 sakte og varsomt ned for å lade opp mest mulig tid før man skyter.

Jeg har fortsatt ikke helt skjønt dette systemet, men etter en hel haug med dueller der jeg som regel dør 4-5 ganger før jeg vinner duellen, har jeg funnet ut at du ikke må trykke R2 for lite så meteret lades for sakte. Jeg tror du skal lade det opp jevnt på rundt to, tre sekunder og så har du et sekund på deg til å skyte. Lader du for sakte blir du skutt før det er fulladet. Lader du for kjapt blir du skutt før du rekker å sikte.

Andre er sikkert flinkere enn meg.

PS. Vet du at du kan støtte LOLbua på Patreon? Her kan du gi oss alt fra 1 til ørten dollar i måneden. Dette sørger for at vi kan betale for denne nettsiden, produksjonen av podkasten og gjøre spesialgreier som vår månedlige Patreon-only podkast ROFLbua, sende ut merch og mye mer.

6. Hester

Om du sjekker statsene på hesten din er de hvite feltene nåværende nivå og de grå feltene det potensielle nivået. Så det er stor forskjell mellom hesterasenes potensial. En araber er for eksempel meget rask, men også mer skvetten rundt ville dyr eller kamper. Du kan drite i hestene helt hvis du vil – jeg synes ikke det er vilt store merkbare forskjeller på dem – eller du kan lage deg en stall med ulike hester.

Verdt å vite er at hesten din har et fysisk nærvær på kartet og kommer du langt fra den må du også komme deg tilbake til den. I tillegg kan den dø. Salen din er bindeleddet mellom deg og hesten din, og ved å flytte salen din til en ny hest gjør du denne hesten til din aktive hest.

I tillegg oppgraderes båndet mellom deg og hesten din ved at du klapper den, koster den og mater den. Bedre bånd gir bedre kontroll over hesten og flere moves.

Forresten, hvis du er forfengelig – vær var på størrelsen på hesten. Jeg brukte 700 dollar på en lynrask sort araber, bare for å oppdage at den var liten som en ponni og det ser helt latterlig ut når Arthur sitter oppå den. For en forfengelig spiller som meg kan jeg ikke ri rundt på prærien med en liten dverghest. Jeg vet at de andre i leiren ler av meg bak ryggen min på grunn av den lille araberen min.

7. FOMO

Å nei, spillet vil at jeg skal dra langt nord/sør/øst/vest men jeg har jo ennå ikke utforsket alt nordvest for leiren, og jeg har mange dyr jeg ikke har funnet ennå og jeg trenger flere skinn, og to stykker i leiren har bedt meg om en tjeneste?

Drit i det. Du bør roe ned completionist-genet ditt i starten av spillet, for du får masse tid til å utforske overalt gjennom hele spillet og samle inn alt og fullføre alt. Ikke vær redd for å ta story-oppdrag som leder deg videre i verden, skap din egen balanse mellom utforsking og story, men om du vil prøve å systematisk oppdage og hamstre alt som finnes i lokalområdet du befinner deg i nå før du går videre, vil du antagelig gå lei.

8. XP?

Hva er dette? Jeg gikk plutselig opp i helse? Hva gjorde jeg?

Svaret er at du spilte spillet. Du får automatisk mer helse, stamina og deadeye ved å spille masse. Ikke stress med det, det er bare et enkelt progresjonssystem som ligger i bakgrunnen. Bare vær takknemlig for at du slipper å sitte og studere et meningsløst skilltre-system fullt av meningsløse oppgraderinger som i andre mindreverdige åpen verden-spill.

9. Hjelp

Kamp, jakt, hestestell o.l. kan virke komplisert. I menyene finner du en hjelpeseksjon med en del tekst som forklarer disse systemen i mer detalj. Ikke vær redd for å lese deg opp her sånn at du skjønner hva du driver med og hva du bør gjøre.

10. I FUCKED UP! Reload?

Så la meg fortelle deg om noe som skjedde meg i spillet. TRUE STORY! Så jeg møtte noen som trengte hjelp. Transport. Omtrent til andre siden av kartet. Jeg hadde en diger og verdifull pels bak på hesten min som jeg måtte ofre for å få plass til en passasjer der. Så jeg prøver å være snill. Jeg hjelper selvsagt folk i nød. Jeg takket ja.

Det tok en evighet gjennom vind og regn og sol og dag og natt å komme seg til byen denne personen ville til. Da jeg nærmet meg fikk jeg beskjed om å skynde meg, for dette tok alt for lang tid. Så jeg satt hesten i lett galopp. Inn byporten. Rundet et hjørne. Og rett i en dust som kom vandrende. Han flakset i bakken og brakk nakken. Alle tilskuerne hylte ut OH MY GOD! MURDERER! Min passasjer hoppet skrikende av hesten og flyktet i panikk. Det blinker WITNESS og BOUNTY på skjermen. Noen trekker våpen. Jeg rir i panikk videre. Rir ned en person til. Skuddene smeller, kuler begynner å fly. Jeg flykter hals over hode ut av byen.

Jeg brukte sikkert femten minutter på å frakte denne personen til denne byen bare for å rote til alt på slutten. Oppe i fjellet utenfor byen satt jeg og vurderte om jeg skulle laste inn siste manuelle lagring på nytt. Det ville bety å spille minst 45 minutter om igjen, men da ville jeg også få levert denne personen til byen og kanskje få en belønning. Men jeg forkastet ideen.

Red Dead Redemption 2 er ditt spill og din opplevelse, og denne historien er min, og en del av min opplevelse. Både direkte og indirekte – frivillig og ufrivillig – kommer du til å ta valg som har konsekvenser. Stå for valgene dine – la det som skjer skje. Que cera cera.

Ha det gøy!

Mer gøy fra LOLbua

LOLbua er først og fremst en ukentlig podkast om spill og nerdekultur. Her er siste episode hvor du blant annet får anmeldelser av Call of Duty Black Ops 4, debatt om likheten mellom Saddam Hussain og Jesus, boktips og mye mer:

 

En gang i måneden gir vi ut podkasten ROFLbua for våre patreon-backere. Sjekk et utdrag her:

 

Horizon: Zero Dawn – En forhastet dom

De første anmeldelsene av Horizon: Zero Dawn er ute, og mange gir full pott til spillet. Men det er som alltid LOLbua som har fasit.

Giantbomb gir toppkarakteren, Polygon gir 9,5 og Eurogamer 9 av 10 til Horizon: Zero Dawn. Ingen av oss i bua har rundet spillet og kan gi en endelig dom. Eller kan vi?

Et par timer bør da være mer enn nok til å felle en forhastet dom til et av årets store eksklusive PS4-spill.

Lars mener:

For det første. Zero Dawn? Tittelen er latterlig siden det første du ser er en grålysning. Dawn i massevis. Løgn fra første stund! Fra 10/10 går jeg umiddelbart ned til 9/10.

Ellers er introen vakker, men i en skog? Det er overraskende at det nye spillet i Forza Horizon-serien fjerner alle biler, men siden det nesten ikke finnes skikkelige veier i starten, godtar vi dette. Litt skuff, så nå er vi nede på 8/10.

Du kan imidlertid ri på noen roboter, men jeg har til gode å finne noen å race mot. 7/10.

Robotene jeg har kjørt rundt på har ikke radio. Uten Skrillex på øret når jeg drifter, uteblir den gode følelsen. 6/10.

Forhastet dom: Forza Horizon: Zero Dawn er et godt forsøk på en prequel til serien, men dette går for tregt før spillet åpner opp og du får kjøretøy. Man skulle også tro at hele verden har gått til helvete, og det er bare deprimerende: 5/10.

Jon Cato mener:

Er dette Lars’ søknad til Stand Up Norge, så tror jeg ikke han kan vente noen telefon fra Elina Krantz med det første.

(Lars: – SURPOMP JON CATO).

Horizon: Zero Dawn er kanskje Guerrilla Games sitt beste spill noensinne.

For meg har Guerrilla alltid vært i samme bås som Crytek: utviklere som er briljante på teknologi men middelmådige på spill. Killzone-serien ser spektakulær ut men er dørgende kjedelig å spille. Det samme med Crysis uansett hvor mye du skal forsvare grafikkort-innkjøpet ditt. Crytek og Guerrilla har alltid laget fantastiske verdener det har vært kjedelig å utforske.

Horizon viser at Guerrilla har modnet de siste årene. Dette er en lapskaus av elementer fra andre storspill. Du finner spor av Witcher her, Skyrim, Monster Hunter, Metroid, The Last of Us, Far Cry og Uncharted, alt i en spicy nederlandsk lapskaus.

Jeg liker hvordan Horizon har en åpen og dynamisk verden du kan utforske i eget tempo. Jeg liker hvordan våpen, fiender og terreng er dynamisk nok til å skape variasjon i kampene mellom deg og de mekaniske dinosaurene. Jeg liker spillets postapokalyptiske verden med all religion, overtro, frykt og usikkerhet som preger menneskene i den. Jeg liker at spillet gir deg som spiller nok frihet og ansvar til å være med å definere din egen spillopplevelse.

Forhastet dom: Dette er ikke noe spill som finner opp kruttet på nytt, det lener seg i stor grad på etablerte formler, men gjennomføringen er helt fenomenal. To tomler opp.

Hør mer om Horizon: Zero Dawn i ukens podcast – som spilles inn klokken 20 i kveld (mandag) her: www.twitch.tv/lolbua

Julekalender luke 22 – LOLbua Awards Del 2

Vi fortsetter prisutdelingen der Magnus, Lars og Jon Cato kårer vinnere i skreddersydde og smått tilfeldige kategorier knyttet til spillåret 2016 i LOLbua Awards del 2.

Hvilket spill ville egentlig bli film i 2016? Hvilket spill har et navn som fenger selv om man ikke aner hva det handler om?  Les mer og bidra med dine egne kategorier i kommentarfelt og på våre FB-sider hvis du vil.

Beste støttehjul

Mest solide tilleggsservice til et spill eller tv-serie

Hitman Elusive Targets – Et par ganger i måneden har det det siste året dukket opp mailer i innboksen min med instruksjoner om unike mål som må elimineres i et av de stadig flere utgitte Hitman-områdene. Jeg får kun 48 timer på å fullføre disse oppdragene fra de dukker opp, og det gis bare ett forsøk. Kul måte å holde spillet i live mellom episodeutgivelsene, og alt er tusen ganger mer spennende når det er stor sjanse for at man føkker opp permanent.

The Venture Bros Shirt Club – Et t-skjorte-abonnement som følger en hel kommende sesong av tidenes beste superhelt-serie. Hver uke slipper Adult Swim en ny episode fra sesongen, fulgt av en online-lansering av en unik, spesialdesignet t-skjorte med motiv inspirert av ukas hendelsesforløp. T-skjorta er i salg i ei uke, frem til neste episode lanseres, og et nytt motiv blir lansert.

Overwatch-ARG – Mange ble grinete når de én etter én kastet inn håndkleet i Blizzards umåtelig kompliserte metaspill rundt den mystiske figuren Sombra, men det funket veldig bra for å holde praten rundt spillet i gang i tider da lite skjedde på utbyggingsfronten. Det ble også plutselig interessant å sette seg inn i loren i spillet, og bortsett fra noen halvslappe memes kom det ganske mye kul dialog i team chatten ut av det.

VINNER: The Venture Bros Shirt Club – Jeg er en sucker etter solide konsepter. Handlingen i The Venture Bros følger en generasjon av traumatiserte etterkommere og fortapte overlevende fra en klassisk superhelt-gullalder. En gullalder vi ser i superheltserier man typisk forbinder med amerikansk lørdagsunderholdning på 50-tallet, hvor barn meldte seg inn i fanklubber for å få tilsendt hemmelige meldinger, koderinger og medlemsbevis. T-skjorte-klubben er både en flott hyllest både til denne tiden, et nikk til handlingen i serien og en hyllest til tegneserienerds som elsker eksklusivitet og knapphet. Det skader heller ikke at “unikt design inspirert av hendelsesforløpet i ukas episode” er temmelig spot on tanken bak splashene hos LOLbua.

Magnus er estetikeren i LOLbua. Hvis dere ber han lage t-skjortedesign gjør han det sikkert.

Årets meh

Spillet som satte minst preg på året som gikk

Deus Ex: Mankind Divided – Ikke like gult som forgjengeren. Det er min oppsummering av Deus Ex: Mankind Divided.

Re:Core – Jeg klarer ikke bestemme meg for hvem som kjedet seg mest: Keji Inafune da han skisset opp konseptet for dette spillet, eller meg da jeg lette etter ord for å beskrive det i ettertid.

Mirrors Edge Catalyst – Jaja, det er i det minste ikke auto-cred å namedroppe Mirror’s Edge mer.

Vinner: Mirror’s Edge – Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, for man kan risikere å få det – Et ordtak nostalgikere bør innføre som mantra, og eventuelt tatovere speilvendt i panna. I bunn og grunn en moderne remake av det første, middelmådige spillet, bare smurt utover en tullete “åpen verden” og stappfullt av “mer av alt du likte i forgjengeren”™. Resultatet er et uinspirert bestillingsverk, blottet for skaperglede og kreativitet. 2016 hadde vært nøyaktig det samme året om dette pliktløpet aldri hadde blitt fullført. Meh.

Mirror´s Edge ser ganske awesome ut da (i alle fall i promobildene).

BESTE SPILL SOM SKULLE ØNSKE DET HADDE VÆRT EN FILM I STEDET

Fordi spilleren kommer av og til i veien for det vi ønsker å formidle.

Uncharted 4 – Jada, skuespillet er så bra atte og det tekniske er helt topp og maken til vistaer og action og spenning og passiar mellom spillfigurer har vi aldri opplevd før men for meg er Uncharted 4 en motpol til mye av det jeg elsker med spill. Det er et spill som holder oss i hånda og som er så glad i sin egen fortelling og sin egen fortreffelighet at jeg som spiller føler meg som en motvillig passasjer.

Firewatch – Oj, så sjarmerende flørtende dialog og jaggu er det ikke flott å se på også men hva med å plukke opp et videokamera neste gang og sikte dere inn på Sundance i stedet for å pakke inn dette dramaet i spillrammer som strengt tatt ikke går ut på mer enn å gå en tur i skogen? En litt KJEDELIG tur i skogen og, for å være helt ærlig. Jeg har hatt fjellturer i Etnedal med mer spenning og bedre dramaturgi enn Firewatch. Film, klipp og legg på effekter og få det opp på kinoen i stedet for via håndkontrolleren.

Overwatch – På 00-tallet hadde spillene den store mid-Atlantic-identitetskrisen med dialekter og estetikk midt mellom USA og Europa. Med Overwatch har vi fått presentert en mid-Pacific-identitetskrise med et fargerikt persongalleri satt sammen av amerikanere på speed og japanske otakus. Og for en komplisert backstory som er satt sammen til det som i utgangspunktet er et lettbeint og svært spillbart skytespill. Timevis av myter, bakomfilmer og lore kan fordøyes av menn i midtlivskrise som til og med har fått en pornoversjon av spillet å kose seg med når laget ikke lenger fungerer og frustrasjoner må ventileres.

Vinner: Uncharted 4 – Lights. Camera. ACTION! NEI, KUTT! KUTT! DU SKULLE IKKE FALLE UTENFOR STUPET DER! PRØV IGJEN!

Vil Uncharted egentlig være en film? Følg med neste gang i Brødrene Dahl og SPEKTRALSTEINENE!

BESTE TV-SERIE/FILM SOM SKULLE ØNSKE DET VAR ET SPILL I STEDET

Fordi noen ganger løper fantasien løpsk og man skulle ønske ting var interaktivt.

Westworld – Å for en original tematikk – hva gjør konsekvensfri tilgang til drap og sex med oss? Når slutter det å bare være en lek? Hva er bevissthet? Og hva kan jeg gjøre for å holde meg våken gjennom nok en episode? Ok, jeg vet at flertallet elsker Westworld, men hadde det ikke vært enda kulere å presentere hele storylinen rundt ludonarrativ dissonans eller andre fremmedord jeg ikke helt forstår i interaktiv form? Hadde ikke Westworld vært enda mer effektiv som en slags Spec Ops: The Line-opplevelse i stedet for? Jeg bare spør, jeg!

Dr. Strange – Jeg har ikke sett den og kommer ikke til å se den. Men jeg er sikker på at om Scott Adams (nei, ikke den reaksjonære tegneserietegneren) hadde fortsatt sin Questprobe-serie og laget et eget spill om Dr. Strange ville det blitt bdre enn Marvel-filmen. Fordi jeg er gammel og gretten så har jeg lov til å trekke slike usaklige konklusjoner. Alt var bedre før! Pføy og fy til disse nymotens greiene!

Vinner: Stranger Things – Vi har roet oss nå, sant? Den første forelskelsen er over og vi har innsett at Stranger Things var en litt rotete – men velmenende – serie som prøvde å ta temperaturen på en magisk barndomstid de fleste fans av serien aldri opplevde. Men estetikken og tematikken hadde vært ypperlig i spillform. Som et klassisk Lucasarts pek-og-klikk. Oppgaveløsning. Dialog. Mysterier. MAKE IT SO! Vinner fordi man kan aldri få nok 80-tall, uansett i hvilken form.

Bullshit ting å angre på når man dør: 2016-spill edition

Vi snakket plutselig mye om døden i podcastene på slutten av året, så..

Spilte for mye mobildrit – 2016 er det verste året for mobilspill jeg kan huske. Nå er ikke hukommelsen sykt bra, men jeg kommer ikke på noe jeg virkelig digget på mobilen i år. Dessverre må jeg skrive om et nytt mobilspill hver uken som jeg sender til ulike aviser, men det har vært en plage. Kanskje er jeg bare lei sjangeren? Eggggg var kult, men uten fysisk kontroller klarer jeg ikke sånne spill i lengden på mobilen.

Fikk aldri PS4 Pro eller PS VR – Vi som skriver om spill er tradisjonelt bortskjemt når det kommer til gratis soft- og hardware. I år satte imidlertid Sony på megabremsen da det kom til PS4 Pro og VR til undertegnede. Pro klarer jeg meg uten, virker det som, men den stadige hypingen av PS VR fra Jon Cato gjorde meg gira. Uten ville mengder cash tilgjengelig er dette noe dessverre ikke  noe jeg kunne punge ut for i 2016.

Vinner: Ikke spilt Owlboy – Jeg har aldri gledet meg så mye til et spill jeg ikke kan spille som Owlboy. Uten PC har jeg null sjans, men man kan håpe at det som virker å være tidenes norske spill dukker opp på en konsoll om ikke alt for lenge. Musikken, grafikken og tilbakemeldingene er awesome, og har jeg ikke spilt Owlboy før jeg dør, er dette uten tvil noe jeg vil angre på.

Sooo pretty. Men er det bra? Lars vet i alle fall ikke.

Beste navn på spill jeg ikke har prøvd eller vet særlig mye om i 2016

Kjært spill har mange navn og ukjent innhold.

That Dragon, Cancer – Jeg tror spillet er laget i forbindelse med en fyr som mister ungen sin til kreft. Holy smokes! Det har et helt fantastisk navn og er et lite dikt i seg selv. Får jeg lyst å spille? Absolutt. Vil jeg bli deprimert? Nei. Men ja.

The Westport Independent – Dette spillet har jeg aldri hørt om, men jeg liker navnet veldig godt. The Independent er en avis i England, så kanskje handler det om å bygge opp et medieimperium i Westport? Eller du spiller en gammel og bitter mediemagnat med en forkjærlighet for kjelker? Er det navnet på et fotballag? Av og til er det gøy å ikke google ting.

Alekhine´s Gun – Navnet ringer en bjelle eller to, men siden jeg ikke googler noe som helst i denne kategorien har jeg ingen definitive svar. Alekhine er broren til Chekov? Ser for meg at spillet foregår i et teater.

Vinner: Mother Russia Bleeds – Hells yes. Nå orket jeg ikke scrolle lenger ned på listen.. Eller..

Vinner: Duke Grabowski: Mighty Swashbuckler! – Dette må være gull! Tell me it is so!

Vinner: Tokyo Twilight Ghost Hunters Daybreak: Special Gigs – kom igjen! Eller..

Se også dagens julekalenderluke fra Level Up og LOLbua her hvor du kan vinne smashing premier!