Historien om Twin Peaks sesong 3

Sov du spesielt godt i natt? Forklaringen er denne tweeten fra David Lynch som ble lagt ut mens du sov:

Har du ikke fått med deg hele historien? 6. oktober 2014 ble det annonsert at sesong 3 av kult-serien Twin Peaks kommer til Showtime, med skaperne David Lynch og Mark Frost på laget.

Så ble det full forvirring 5. april i år da Lynch kom med denne kunngjøringen:

Først tenkte jeg at det kanskje ikke var så farlig. Det var lenge siden jeg hadde sett serien, men syntes å huske at sesong 2 var rimelig elendig. Det var kanskje like greit at det mest sannsynlig ikke ble noe av sesong 3 etter at Lynch trakk seg. Det er farlig å tulle med gode minner, noe Star Wars fans ble minnet på av Episode I-III og senere Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull.

https://www.youtube.com/watch?v=-pZekhEWCHg

Så begynte jeg og en kompis å se Twin Peaks. Etter å ha sett sesong én, hadde jeg glemt den kunstneriske voldtekten av Stars Wars og Indiana Jones, og var klar for enda en gjenoppliving av gammel storhet.

Serien (som hadde premiere i april 1990) er stappfull av velspilte og interessante karakterer, og sender det meste av moderne TV i skammekroken. Twin Peaks er spennende, skummelt, morsomt og en parodi på såpe-TV og alt mulig annet. Noen episoder og hendelser er vanskelige å forstå. Serien favner om mye – kanskje for mye – men det er det som er Twin Peaks.

Det var etter hvert mange som håpet at Lynch skulle vende tilbake til serien. Også skuespillerne virket usedvanlig gira på å få Peaks-toget tilbake på sporet. Mädchen Amick (Shelly Johnson) la ut denne videoen 7. april der hun samlet videoklipp fra skuespillere som Sheryl Lee (Laura Palmer), Dana Ashbrook (Bobby Briggs), Sherilyn Fenn (Audry Horne) og mange flere.

Og det funket! Om det var #savetwinpeaks-kampanjen som gjorde det eller ikke, har noe skjedd i kulissene som har gjort Lynch og Showtime til venner igjen.

Det er litt spesielt at så mange av de gamle skuespillerne jobbet hardt for å få igang sesong 3 med David Lynch. Blir den nye sesongen full av gamle botox-tryner? Originalserien var stappfull av tidløse, vakre og unge skuespillere, men bare de færreste fikk karrierer å snakke om. Mener de at dette er veien tilbake til rampelyset?

De siste meldingene går ut på at David Lynch skal regissere alle episoder av sesong 3. Først ble det sagt at vi får ni episoder, men nå skal det bli laget enda flere. Gud vet hva som ender opp på skjermen. Kanskje lager South Park enda en parodi der David Lynch har seg med liket av Laura Palmer.

Kanskje, men selv dårlige episoder av Twin Peaks er bedre enn det meste jeg ser av moderne og velstriglet TV.

Hvis Black Sabbath lagde spill

Hva om bandet Black Sabbath lagde et spill på 70-tallet. Eller: Her er spillet som kanskje blir bedre på grunn av sine tekniske feil.

En trollmann, en mørk borg, et barn og en drage. Det brasilianske spillet Toren starter med tekstutdrag fra noe som minner om en metall-låt fra Black Sabbath. Et mørkt tårn må bestiges, en drage beskytter det og en merkelig trollmann kommenterer det hele. Du er et barn født i en pøl av blod og ting blir ikke lystigere derfra.

Toren forvirrer, men fascinerer samtidig. Drømmelandskapene er stort sett vakkert tegnet, om enn forvirrende og ikke lite uhyggeskapende. Tekniske feil, som revner i grafikken og rare blokker av digitalstøy, er neppe der med vilje, men er med på å skape en helt unik stemning.

Du starter som spedbarn, men er snart ei jente rundt 7-årsalderen. Du blir stadig eldre. Hvis du skulle finne på å dø, kan det hende du våkner opp igjen i en blodpøl, litt yngre, i nærheten av et tre. I dag er det kristi himmelfartsdag, og føler du for å tolke spillet i en eller annen religiøs retning – værsågod. Symbolikken er uansett blytung og luftig på samme tid.

Av og til elsket jeg Toren, men snart etter følte jeg nesten hat. Kameraføringen er dårlig, bevegelsene ser ikke spesielt bra ut og forvirring er ditt reisefølge. Selv om jeg ser mange problemer med spillet, kan jeg ikke la være å like det godt. Det ser helt annerledes ut enn noe annet. Den grafiske stilen er til tider helt vill, som kanskje gjør at du fortsetter – tross alt – for å finne ut hva som er spillets neste påfunn.

Toren gjennomfører du på noen timer, og er sjelden veldig vanskelig. Hadde det ikke vært for dysterheten, hadde det virket som et barnespill. Merkelig, feilslått og tidvis vidunderlig.

Se traileren her. Eksperiment: I hodet ditt, prøv å gjør om fortellerstemmen til metalvokal med samme tekst.

PS. Jeg spilte Toren på PS4. Hvis du tør gi deg ut på en reise i et vanvittig spill, anbefaler jeg denne versjonen siden jeg tviler på at det finnes like mange feil på PC.

LOLbua 73 – Burnout

I ukas episode handler det om Burnout. Ikke spillserien, men utbrenthet. De siste dagene har to profilerte norske spillutviklere, Mattis Delerud fra Team DOS og Ole Andreas Jordet fra Krillbite annonsert at de begge tar pauser fra spillutvikling. I et personlig blogginnlegg skriver Mattis at han forlater utviklerjobben etter å ha blitt deprimert, energifattig, i dårlig humør og rett og slett utbrent.

Vi får besøk av Mattis i studio som forteller om hva som har skjedd og hvordan livet som spillutvikler har vært. I tillegg rekker vi å snakke om flere nye spill som Snakebird, Arcane Tower, Titan Souls og The Vanishing of Ethan Carter.

Last ned episode 73 her (høyreklikk)

Musikk i ukas episode:
Disasterpiece – Propane Octane Butane
Ben Prunty – Day by the Ocean
Yoshimi Kudo – Dr. Wily Stage 3&4 from Rockman 7
Czlowiek Drzewo – Bloody Roots (The Vanishing of Ethan Carter)
Titan Souls Hub World Music
Pieces of Eight + Azuria Sky – Ave Maria
Snakebird Up Above

Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila og at du abonnerer (gratis) på oss gjennom et podcastprogram på mobilen din. Da får du hver episode automatisk! Besøk våre venner i RadCrew her.

Samlet inn 9 millioner på en halv dag

Folk er fremdeles villige til å betale for Kickstarter-prosjekter, i alle fall hvis det er et kjent navn knyttet til kampanjen. På en halv dag har Castlevania-produsent Koji Igarashi samlet inn hele 9 millioner kroner (1,2 mill USD).

Castlevania: Symphony of the Night-produsent Igarashi lanserte mandag kveld kickstarter-kampanjen som fremdeles går så det griner. Det tok bare 3,5 timer å fullfinansiere spillet som har arbeidstittelen Bloodstained: Ritual of the Night. Spillet kommer til Xbox One, Playstation 4, and PC. Prosjektet tar sikte på å få finansiering fra andre steder enn Kickstarter, der kampanjen først og fremst skal bevise for investorer at det finnes interesse for et spill av denne typen.

De som støtter Kickstarteren kan bidra med alt fra 5 til 10.000 dollar. Det første gir deg god samvittighet mens 10.000 dollar gir deg inpass til middag og spas med Koji Igarashi i Japan pluss en haug ting som ringer, glass og andre greier. Du må betale flybilletten til Japan selv.

For undertegnede var SOTN mitt første Castlevania-spill (du vet, vi som vokste opp med Amiga og C64) og på Playstation ble jeg umiddelbart helfrelst. For tiden går jeg gjennom glimrende Axiom Verge (PS4 og snart PC), og tar mer enn gjerne enda et Metroidvania-spill. Nå som prosjektet ser ut til å få absurde mengder cash, skipper jeg mest sannsynlig denne Kickstarteren som kommer kort tid etter at også Banjo Kazooie-oppfølgeren Yooka-Laylee samlet inn millionbeløp.

Sa jeg at Axiom Verge er et bra spill? Ved siden av Bloodborne er dette mitt favorittspill i 2015 så langt. Det starter rimelig avdempet, men etter hver eneste time avsløres nye sider av spillet og originale mekanikker introduseres. Sjekk også ut selveste Koji Igarashi spille Axiom Verge under Kinda Funny Games sin 8 timer lange Twitch-stream der han tester spillet ved 5 timer og 48 minutter.

Les mer om Bloodstained-kickstarteren her

Elite Masterclass #2

Mats og Lars går enda dypere inn i den mørke materien kjent som Elite Dangerous. Denne gangen er det kamp mann mot mann, fly mot fly. Tenk Top Gun, bare med enda større volleyballer.

I første episode lærte vi å fly og krysse universets kjente grenser. Nå skal Harold Haddid få smake vår fars lyse sabel – eller noe sånn:

Få også med deg del 1 av vår Elite «masterclass»:

Husk også å høre vår podcast. Her finner du vårt siste produkt.

Husk å abonnere på vår YouTube-kanal som du finner her.

LOLbua 72 – Cover Charge

Man skal ikke bedømme en bok basert på coveret heter det, men hva med dataspill? Vi snakker om spillcover i ukas episode av LOLbua. Fra å være den viktigste salgsmekanikken til dataspill har spillcover blitt mer og mer irrelevant. I tillegg blir det nyhetsduell der de tre toppsakene til Gamer.no konkurrerer mot de tre toppsakene til Pressfire.no, vi prater om spill som Axiom Verge og Block’n Load, får en oppdatering på musproblemet til Lars, diskuterer freestyling, Daredevil-TV-serien og mye annet.

Last ned episode 72 her (høyreklikk)

Musikk i ukas episode:
Junichi Masuda – Neo Tokyo
Yoko Shimomura – Zangief’s Theme
Auxcide – Fire and Ice
ABSRDST – ABCDE 12345 (Mega Man)
Martin Binfield – Ghouls’n Ghosts (fra Syntax Era: Remix 64 vol. 3)
McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini OC Remix