Etter å ha vært hjemme sammen i en måned, fant vi ut at vi trengte å gjøre noe spesielt i påsken for å gi ungene følelsen av at det ikke bare er vanlig hverdag nå som alle har fri. Derfor bestemte vi oss for at ungene kunne få en natt i telt!
Vi slo opp teltet i går, og minstemann flyttet umiddelbart inn med Switch og iPad, og nektet å komme ut igjen. Han var meget klar for å sove der. Så i natt ofret jeg meg og flyttet inn sammen med ham.
Jeg skulle ønske jeg var en sånn friluftspappa som tok med ungene på fisketur og telttur, men jeg er dessverre ikke skrudd sammen slik. Jeg er litt for glad i komfort.
Etter å ha våknet i soveposen 200 ganger i løpet av natten, snublet jeg ut stiv og støl klokken ni i morges. Nå, tre timer senere, sitter fortsatt nattekulda igjen i kroppen. Og jeg gleder meg stort til å sove i min egen seng i kveld. I natt er det nemlig kona mi som må ut i teltet med vår 11-åring mens jeg skal ligge god og varm under dyna i senga mi.