For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.
De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLkolleger Jon Cato Lorentzen og Magnus Tellefsen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.
De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:
Årets kompisspill
Nominerte: Mario Maker, Metal Gear Solid V, Helldivers, Destiny: The Taken King, N++, Johan Sebastian Joust, Shiftlings, Minecraft, Rocket League, Dying Light, Forza Horizon 2
I denne kategorien tilhører spill du liker å dele med venner og bekjente. De tre jeg har brukt mest tid på er utvidelsespakken The Taken King til Destiny, Metal Gear Solid V og Helldivers. Du setter kanskje spørsmålstegn ved MGSV, men dette har jeg spilt mye alene, men mest sammen med min kompis som har et navn det er usedvanlig morsomt å uttale høyt, Schartur.
Vinneren blir Helldivers. Firespiller i stua på én skjerm er utrolig morsomt. Som i Diablo vasser du til tider i fiender, men i tillegg har du muligheten til å skyte dine venner. Det skjer ofte, enten du vil eller ikke. Resultatet kan være utbrudd av sinne og en minikrig der de egentlige fiendene glemmes og lokal blodhevn tar overhånd. Spillet lar deg samle poeng som du bruker til å utvikle nye våpen og evner. Noen av disse bruker du ved å trykke Street Fighter-aktige knappekomboer. Når helvete bryter løs, og du er siste mann i live som må vekke de andre tre opp igjen, er du nødt til å trykke inn en knappekombo så raskt som mulig. Får du det til, føler du deg awesome. Feiler du, venter mest sannsynlig høylydt klaging. Begge deler er underholdende. Helldivers er i tillegg et rimelig enkelt spill. Du trenger ikke bruke hundrevis av timer på det, og venner som er helt nye til Helldivers kan enkelt kaste seg med hvis de dukker opp.
Årets småspill
Nominerte: Ori and the Blind Forest, Axiom Verge, Galak-Z, Spelunky, Rocket League, Life is Strange, Contradiction, Tales from the Borderlands, Broken Age
Hva er et småspill? Det er enkelt, det er ikke et storspill. Spelunky kom ikke ut i år, men sniker seg med på listen siden jeg oppdaget det i 2015 og deretter brukte veldig mye tid på det kritikerroste spillet. Her utforsker du huler fulle av skatter og snedige feller – alene eller med tre medspillere. Målet er å komme levende fram til slutten av den femte verdenen, men det har jeg aldri klart. Dette er usannsynlig vanskelig, men også usannsynlig morsomt. I starten minnet Spelunky meg mest om klassikeren Rick Dangerous fra 90-tallet, men etter hvert åpenbarer det seg stor dybde og genial spilldesign. Ori and the Blind Forest til Xbox One fortjener også å nevnes. Det er kanskje årets vakreste spill, både når det gjelder karakterer, historie og musikk.
Men vinneren er Axiom Verge. Thomas Happ lagde absolutt alt alene – musikk, grafikk, koding og så videre. Tenk Metroid/Castlevania, og du er på rett spor. I tillegg til fantastisk gameplay, med mange overraskelser du ikke har sett i sjangeren tidligere, får du en spennende historie og atmosfære som kan minne litt om klassikeren Another World. Jeg rundet spillet på 20+ timer, men har tenkt å runde det igjen for å finne alle hemmelighetene. Dem er det mange av.
Årets storspill
Nominerte: Destiny: The Taken King, Bloodborne, Metal Gear Solid V, Fallout 4, Elite Dangerous, Monster Hunter 4 Ultimate, Tomb Raider, The Witcher 4, Mad Max
Blant de store utgivelsene i år står kampen først og fremst mellom Bloodborne, Metal Gear Solid V og Fallout 4. Heller ikke denne gangen kicket jeg på The Witcher-serien, men forelsket meg i en annen spill-serie: Bloodborne er det første Souls-spillet jeg har gitt en sjanse og var en åpenbaring på mange måter fra første stund. Takket være litt hjelp og oppmuntring fra min venn Mats (se Lets Play-videoen vi lagde her) skjønte jeg hvor herlig det er å spille noe som ikke på noen måte holder deg i hånda og hvor forbedring av timing og egne ferdigheter er minst like viktig som å finne og utvikle utstyr.
Jeg mistet dessverre tråden etter en stund, og har i år brukt enda mer tid på Metal Gear Solid V. Også dette har jeg spilt med en kompis. Jeg har ikke brukt mer tid på noe annet spill i år – og jeg spilte like mye sammen med andre som alene. Det byr på to ulike spillopplevelser, hvor jeg fokuserte mer på missions alene, og generell kødding her og der sammen med min venn Schartur. Takk også til deg for awesome spilletimer i 2015.
Metal Gear Solid V er fryktelig morsomt på mange måter. Du har en koko historie som jeg elsker å le av, og de merkeligste karakterene (jeg reagerer kanskje ikke slik Hideo Kojima mener jeg skal reagere). For meg er dette som å se verdens kuleste actionfilm med kanskje verdens dårligste dialog. Jeg elsker å vase rundt om kring, havne i problemer og løse dem på oppfinnsomme måter. At det hele er tegnet i 60 bilder per sekund hjelper også på. Favorittområdet er Afghanistan, et kart som er noe av det beste jeg har utforsket i et open world-spill. Jeg liker også å besøke oljeplattform-basen, en gal verden der dine soldater takker deg hvis du skyter dem i hodet med sovepiler eller banker dem opp. I mitt hode er Snake en gal diktator som ingen tør si mot. Når Quiet vender tilbake fra oppdrag, gjetter jeg på at hun forteller de andre soldatene hva hun har sett at jeg har holdt på med. «Vet du hva han gjorde etter å ha fullført oppdraget? Han snek rundt omkring i Afghanistan og la bomber bak fiendens soldater. Han gjorde det i timesvis».
Årets beste spill
Også årets spill generelt var noe vi i utgangspunktet hadde planlagt å kåre. Vi tenkte ikke på at det kom til å bli et av spillene i de andre kategoriene, og det ble derfor ganske kjedelig å diskutere. Bare på gøy valgte jeg å bytte bort de andre valgene til fordel for Fallout 4. Etter å ha tatt pause fra MGSV, er det dette spillet som har tatt usunne mengder av min fritid i år. Er det bedre eller dårligere? Jeg vet ikke. Vi har uansett ikke prøvd å være objektive. Jeg gikk for det jeg hadde mest moro med, og jeg hadde nok minst like mye gøy med dette spillet som MGSV – derfor får Fallout 4 min stemme i denne kategorien – om ikke av noen annen grunn til at jeg vil skrive mer om det 🙂
Det ser til tider ut som et Xbox 360-spill, men er unektelig imponerende – kanskje mest på grunn av antall ting du kan finne på. Jeg har fokusert mye på min rolle som general for The Minutemen, og drar ofte rundt omkring i The Commonwealth for å redde bosettere. På veien er det hele tiden noe nytt å utforske. Det finnes kanskje ikke noe annet spill i år – med mulig unntak av Metal Gear Solid V – hvor det er så gøy å ikke gjøre det du egentlig hadde planlagt. En tur innom et tilfeldig hus viser at det er hjemmet til en gal massemorder. En som pryder veggene med gale oljemalerier av sine offer. Snart følger du en miniquest knyttet til massemorderen, og etter en time eller to kommer du på hva du egentlig hadde tenkt å gjøre. Eller hva med å hjelpe en fan av et eldgammelt hørespill som du plutselig får inn på radioen, der du selv kan ta rollen som en gammel superhelt. De gode historiene står i kø i dette spillet, noe som gjør spillverdenen levende, overraskende og interessant.
Jeg liker å bli vettskremt når jeg utforsker nye områder. Jeg liker å bli kjent med kumpanjonger, og holder nå på hjelpe min synthvenn, detektiv Valentine, til å rette opp en gammel ugjerning.
Jeg har også brukt masse tid på å ruste opp ulike baser, frakte og kjøpe utstyr til dem og konstruere forsvarsverk, vannforsyning og elektrisitet. Jeg har også begynt å mekke på våpen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å holde meg langt unna å bruker mer tid på noe annet enn historie-elementene. Du kan bruke så mye tid du vil på disse ulike tingene i spillet, og mest sannsynlig finner du noe sært som appellerer til deg. Det eneste jeg ikke liker med Fallout 4 (foruten det vanvittige antallet bugs) er at jeg neppe kommer til å fullføre hovedhistorien.
Få også med deg kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Magnus Tellefsen og Jon Cato Lorentzen.
LOLbua 96 – Årets beste spill del1
LOLbua 97 – Årets beste spill del 2
Tidligere luker fra vår julekalender:
Luke 1 – Intro til kalenderen
Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid
Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995
Luke 4 – Lyden av spilljula
Luke 5 – The Prozac is strong in this one
Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken
Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986
Luke 8 – LOLbua i USA
Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen
Luke 10 – Et juletre av banning
Luke 11 – Japan, oh so crazy
Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1
Luke 13 – 2015 i splasher
Luke 14 – 1987 Mixtape
Luke 15 – It belongs in a museum!
Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7
Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux
Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope
