Jeg har bare spilt noen timer av The Last of Us 2. Dag Thomas har spilt hele og forteller masse om spillet i podcasten Rage Quit som debuterer under LOLbua-paraplyen i dag og som du kan høre her. Men selv om jeg bare har noen timer under beltet har jeg mange tanker om spillet.
Eller rettere sagt, om ting rundt spillet.
I hvert eneste kommentarfelt i hvert eneste spillforum og spillmedie på nettet finner du en haug med forvokste guttebarn som håner, ler av, spytter på og nekter å spille The Last of Us 2. «Woke. SJW. Politisk ladet budskap.» Argumentene står i kø blant disse spillanalfabetene for å rettferdigjøre standpunktet de har tatt ovenfor et spill de ennå ikke har spilt.
Hvordan har de havnet der, disse stakkars menneskene? Hvordan har de blitt så sarte at de ikke klarer å la seg underholde av noe som kan være utfordrende for synspunktene deres? Når bestemte de seg for at de er ferdig utviklet og utlært som mennesker, og satte opp en sperre for alle inntrykk som kan utfordre verdensbildet deres og endre synspunktene deres?
En sykdom har oppstått i kjølvannet av sosiale medier. Vi leser ikke lenger for å lære, vi leser for å finne bekreftelse. Debatter handler ikke lenger om å komme frem til en felles løsning, de handler om å ha rett – koste hva det koste vil. Alt er svart/hvitt. Alt er en konflikt. Enhver kritikk av ens synspunkter og standpunkt er et angrep og skal skytes ned med alle midler. Man velger side og finner tilhørighet og fellesskap.
Så ender man opp i dette fellesskapet der man ser den ene YouTuberen etter den andre som gjentar standpunktene man har valgt. De serverer argumenter og «bevis» for hvorfor man har rett. De krisemaksimerer og konflikteskalerer. Håner og gjør narr av. Som en bonde på sjakkbrettet gjør du som kongen befaler, du spyr ut argumentene til forbildene dine i kommentarfelt, forum og sosiale medier. Som en hjernevasket soldat i kulturkrigen raser du rundt som en blind sau og breker ut dine indoktrinerte synspunkter og standpunkt.
Sokrates sa en gang at det beste han visste var å tape en diskusjon, for da lærte han noe nytt. Når han fikk presentert synspunkter som svekket argumentene og tankesettet hans, ble han nødt til å tenke seg om på nytt og utvikle seg som menneske.
Den tankegangen eksisterer ikke på nettforum.
Om du er så trangsynt og mentalt innesperret i en eller annen oppkonstruert kulturkrig at du ikke evner å spille et spill, se en film eller lese en bok som kanskje – KANSKJE – utfordrer dine politiske synspunkter eller filosofier, ja da fremstår du faktisk som ganske feig og ynkelig.
Kanskje ble du provosert av disse ordene. Kanskje sitter du klar ved tastaturet for å hamre ned og sende meg en avhandling om hvordan du boikotter The Last of Us 2 på grunn av arbeidsforholdene til Naughty Dog eller fordi Neil Druckman en gang twitret noe positivt om feminisme eller noe annen galskap du dikter opp for å innbitt forsvare de hellige standpunktene du har tatt? Spar deg. Slå heller av alle de usunne YouTube-kanalene du ser på som har diktert hva du kan og ikke kan gjøre, og begynn å utfordre deg selv litt. Et menneske som slutter å utfordre seg selv slutter å utvikle seg. Og mennesker som har sluttet å utvikle seg er totalt uinteressante å høre på.
