Virtuelle landegrenser irriterer meg skikkelig på internett. Jeg snakker selvsagt om geografiske restriksjoner på innhold. Om YouTube-videoer man ikke får lov å se fordi «opplaster har ikke gjort innholdet tilgjengelig for ditt land». Om filmer man ikke får kjøpe fordi de ikke er tilgjengelig i Norge ennå. Og om musikk som kun er for salg i utvalgte regioner.
Jeg skjønner hvorfor det er sånn. At man i oldtiden før global digital distribusjon var mulig satte opp kompliserte distribusjonsstrukturer og rigide rettighetskontrakter for å lisensiere ut innhold til lokale distributører. Men slik er det ikke lenger.
Når jeg har oppdaget en sang fra 1989 jeg vil inkludere i DJ-biblioteket mitt og finner denne på Beatport og får beskjed om at den 31 år gamle sangen har «Territory Restrictions», så er det ren og skjær idioti. Noen i andre enden gikk glipp av et salg der og da fordi en eller annen obskur label i Tyskland sitter med Europa-rettighetene til låten for å trykke opp 50 eksklusive 12-tommere.
Film- bok- og musikkbransjen er dinosaurer i underholdningsbransjen, som insisterer på å holde liv i utdaterte distribusjonsmodeller. Ja til digital distribusjon uten regionssperrer og virtuelle landegrenser.
