Alle innlegg av admin

Spillglede

Vet du, jeg kunne tatt på meg gretten-veteran-hatten min og fnyst av hvordan Adam Sandler og en gjeng komikere nå skal gjøre narr av kulturen jeg vokste opp med og er glad i, men jeg kan ikke annet enn å smile bredt av den fjollete traileren til Pixels.

Jeg vet at det er en stor fare for at filmen blir en kalkun og at alle morsomhetene – som Toru Iwatani-kameoen – har blitt brukt opp i traileren, men det gleder meg likevel å se at noen tar spillhistorien vår og lager noe uhøytidelig og moro ut av den.

I kjølvannet av GamerGate og alt sinnet, raseriet, misnøyen og tungsinnet som har preget spillverden siden august i fjor er Pixels-traileren en herlig påminnelse om at spill på sitt beste er fjollete og lettbeint underholdning. Jada, vi skal ta spillene seriøst, men det er lov å le av og med dem og.

[youtube id=»XAHprLW48no» width=»620″ height=»360″]

PS. Filmen er basert på denne briljante kortfilmen laget av Patrick Jean.

[youtube id=»ou8vRWTSsJo» width=»620″ height=»360″]

Drop7: Extreme makeover

Hva hender når noe kjært og intimt plutselig får en komplett overhaling og dukker opp som noe nytt og skummelt?

Vi kjenner alle TV-programmer som skal «pusse opp» mennesker. De mest ekstreme fikser tenner og plastiske operasjoner, suger ut fett og kjøper ny garderobe. En dvask 40-åring blir gjort om til en falsk 40-åring med spraytan, blekede tenner, nytt hår og nye klær. The Money Shot i disse seriene er avsløringen, familie og venner samlet foran en scene, teppet går opp og alle gisper. Av glede? Mest av sjokk tror jeg.

Drop7 er mitt definitive favorittspill på iPhone. Jeg har spilt det spillet så og si hver dag i fem år. Det er laget av et lite selskap som ble kjøpt opp og assimilert av mobil- og casualspillgiganten Zynga (mest kjent for Farmville). I motsetning til Farmville er ikke Drop7 et gratisspill der du må vente deg ihjel på ulike typer energi. I stedet er det et rent puslespill der du skal slippe tall ned i et rutenett. Når tallet plasseres i en rute danner det en horisontal og en vertikal rekke med andre tall. Om et av tallene i rekka er lik antall tall i rekka, forsvinner tallet. Tenk på det som et slags matematisk Tetris.

Endringer 1

Drop7 ble lansert og ferdig med det. Spillet har knapt fått en eneste oppdatering siden 2009, bortsett fra å tilpasse det nye skjermstørrelser. Og hvorfor skulle de oppdatere det? Drop7 er perfekt på alle måter. Som puzzle-spill er det helt der oppe med Tetris. Ferdighetsbasert og intelligent. Presentasjonen er lavmælt og minimalistisk. Spillet har ingen grafiske effekter og fiksfakseri som tar fokuset bort fra deg, rutenettet og tallene.

Derfor ble jeg lettere sjokkert når Zynga nå nylig lanserte Drop7 i en helt ny utgave. Den nye utgaven er selvsagt gratis og derfor med en plagsom reklame på spillskjermen mens du spiller (som du heldigvis kan kjøpe bort). Men den har også fått en totalt unødvendig overhaling på grafikk og musikk. Tallene du plasserer ut faller nå ned i rutenettet mer dramatisk. Tallkuler i ruter dirrer og vibrerer og eksploderer. Rammen rundt spillet skifter farge sammen med tallkulene som dukker opp. Musikken har blitt elendig og lydeffektene er plagsomme.

Min trofaste gamle venn har fått en extreme makeover, og jeg står i salen og ser med skrekk og avsky på hva min kjære venn har utsatt seg selv for. Jeg kjenner ham igjen, men likevel ikke. Han er ikke slik jeg husker ham, men ser likevel ut som seg selv.

Endringene er vonde å svelge i Drop7. Kanskje er vi konservative, vi som liker spill. Eller kanskje konservative sånn generelt? Når George Lucas gjør om på Star Wars og legger til nye lydeffekter og scener så protesterer vi fordi han rører ved noe vi holder hellig fra barndommen vår. Han forandre på minner vi har hatt, manipulerer forholdet vårt til noe vi er glad i.

Star Wars var perfekte i våre sinn, når Obi Wan Kenobi nå brøler på en ny måte for å skremme bort sandfolket vemmer det oss. Det er feil. Vi blir frarøvet den opprinnelige opplevelsen vi hadde da vi første gang fryktet for Lukes liv på Tattoine.

[youtube id=»-yxuDU8gims» width=»620″ height=»360″]

På samme måte vemmes jeg av moderne Drop7. Jeg klarer ikke venne meg til de hoppende tallene som plutselig virker så glade og fornøyde og sprekker av glede når jeg summen av tall i rekka stemmer overens med dem. Det er ikke slik Drop7 skal være. Tallene mangler tyngde. Når skjermen fylles opp av tall og tomme kuler skal det føles som de skviser meg under vekta si. De er ikke massive lenger, tallene. De vil at jeg skal danse med de. Den rene estetikken er borte, det seriøse grublespillet er gjemt bak en mer familievennlig fasade.

Så jeg vender tilbake til det opprinnelige Drop7. Den nye utgaven er lansert som en ny app mens den gamle er fjernet fra App Store. Jeg tviholder på den opprinnelige opplevelsen. Seks års vennskap slipper ikke taket så fort, jeg har blitt glad i rynkene, fettet og de skjeve tennene til min gamle venn. Jeg kunne sikkert vent meg til hans nye utseende men jeg er redd for at noe mer enn fasaden har endret seg. At noe skal ha skjedd på innsiden. At vennen jeg trodde jeg kjente så godt ikke er den gode gamle under den nye fasaden.

Egoistisk og konservativt? Helt sikkert.

LOLbua 63 – Shadow of the TrygdeBeast

Sjokket var stort da NRK-programmet Trygdekontoret med Oslo Motherfuckers-bassist Thomas Seltzer i programlederstolen plutselig hadde kuppet navnet vårt til en ny Trygdekontor-spalte med Per Inge Torkelsen og en tidligere fast kunde i LaserDisc-avdelingen til Akers Mic i hovedrollen. Vi diskuterer hevn- og reaksjonsformer i ukas episode, med mange gode forslag fra våre faste lyttere. I tillegg snakker vi om Destiny-trolling, neste Drømmefall-kapitler, Kanye West, The Order: 1886, Kanye West og The Book of Mormon.

Musikk i dagens sending:
Intro: Ace+ – Gaur Plains (Xenoblade Chronicles)
Pause 1: Hiro – Town Music 3 (Vermilion vs Rent-a-Hero)
Pause 2: Tomoya Ohtani – Showdown Emperor Napoleon (Rhythm Kaitou R)
Avslutning: Makoto Tomozawa – Sad Teisel Bonne (Rockman Dash)

Lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

LOLbua 63 Lydfil

Episode 63

LOLbua 62 – Birth

Vi feirer bursdagen til Lars i ukas episode og snakker litt om spilljubileer og bursdager generelt. I tillegg snakker vi om JRPG-vekkerklokken Dreeps, fengselsdramaspillet The Escapist, krukkespillet Apotheon og Saint’s Row IV. Partallsepisode betyr lytterspalte, der snakker vi blant annet om hvilke spill som er vanskeligst å anmelde, Destiny-fatigue og konsertopplevelser.

Musikk i dagens sending:
Intro: Naofumi Hataya – Making an Escape on a Glider (Rhythm Kaitou R)
Pause 1: Uri – The Night Diver (Cozmo Zuntata)
Pause 2: Big Giant Circles – Super VVVVVVeat Boy
Lytterspalte: McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini OC Remix

Lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

LOLbua 62 – Lydfil (høyreklikk og last ned)

LOLbua 61 – Fifty Shades of LOL

Det blir dampende erotisk i ukens LOLbua idet vi teller timer og minutter til 50 Shades of Grey-premieren. Not. I stedet tar vi for oss spillbransjens store kvakksalver Peter Molyneux, swatting-fenomenet (som i Nord-Norge kalles lensing), nytt Banjo-Kazooie, Zelda-TV-serie og forbrukerfiendtlige New Nintendo 3DS. Mens Jon Cato har spilt Monster Hunter 4 (som han digger) har Lars og Magnus konsentrert seg om film og TV-serier siden sist og deler sine inntrykk av Better Call Saul, Birdman og Uranus Descending (LOL). Den populære spalten Du skal tweete mye før fingrene ramler av er også tilbake, med bidrag fra Ste Curran, Fork Parker og Jim Sterling.

Musikk i dagens sending:

Intro: Greg Dunbar – Choco Shake Mountain (Mario Kart 64 + Taylor Swift = sant)
Pause 1: Keiji Yamagishi – Drifting Love
Pause 2: Asuka Ito – Pedal Glider (Pilotwings Resort)
Outtro: Nobuo Uematsu – The Mystic Forest (Final Fantasy VI)

Lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

LOLbua 61 – Nedlastingsfil (høyreklikk)

Maritim skrekk: Sunless Sea

Postulat: skal et spill være genuint skummelt må det være uforutsigbart.

Tenk tilbake til korridorene i Resident Evil-herregården. Lyden av stilletthælene under S.T.A.R.S.-soldatenes spesialproduserte militærstøvler klikker og klakker gjennom ganger og haller. Husker du den L-formede korridoren med vinduene? Her var det strengt tatt bare å løpe til døra. Klikk-klakk-klikk-klakk-KRÆSJ. Zombie-hunder gjennom vinduet og deg selv og håndkontrollen liggende i sjokk på gulvet.

Ja, Resident Evil var skummelt. Første gang. Det var nytt og guffent og brukte teknikker fra filmbransjen for å skremme oss. Men spill gjennom det en gang til og du vil oppdage at det er større sjanse for at håndkontrollen havner på gulvet når den glipper ut av hånda di etter du har sovnet foran skjermen. Resident Evil var en one-trick-pony, et skriptet skrekkshow som trykker på de rette knappene i den samme rekkefølgen på det samme tidspunktet hver gang.

Steam Sunless

Tilbake til postulatet: de genuint skumle spillene er de uforutsigbare. Som klarer å skremme oss på nytt og på nytt. Der spillsystemet dirigerer spillets elementer i en urytmisk dans vi ikke klarer å lære takten til.

Derfor grøsser jeg på ryggen på nytt og på nytt når jeg kaster loss i Sunless Sea. Sunless Sea er et rogue-spill, et spill der kart og innhold genereres tilfeldig hver gang man spiller. Et spill der man ikke kan lære seg hvor busemennene gjemmer seg og stålsette seg på forhånd. Et spill der man blir tvunget til å omfavne mørket og håpe på det beste. På nytt og på nytt.

Tankene går til Amiga-klassikeren Ports of Call mens mitt utsultede og vettskremte mannskap returnerer til London for litt etterlengtet hvile. Ports of Call utviklet av H.P. Lovecraft. Allerede fra spillets start gjør det sitt beste for å sette meg ut. Vi er i London i 1880, men London har blitt begravd i mørke. Ned under jorda. Her er referanser til en nylig avsluttet krig mot Helvete. Mennesker som nærmer seg døden kjøper seg likkister og bestiller plass på båt til de dødes by. Monstre, vampyrer og det som verre er lurer ute i det mørke havet. Navnet er London men spillverdenen er totalt fremmed.

Ssss

Jeg må lese, om navigatøren min og det lokale universitetet. Om kapellet langt mot nord og de tre vampyrsøstrene som bor i en herregård bygd på et skjær. H.P. Lovecraft-referansene florerer og tekstene er gode. Mørke, vage og tidvis poetiske. Dette er ikke et spill med actionscener og mellomsekvenser. Skrekken og stemningen formidles i stor grad via ord og det er spillerens egen fantasi og visualiseringer av det teksten beskriver som skaper uroen. Frykten. Angsten.

Jeg står nok en gang på dekk og seiler inn i mørket. Jeg har skrudd av dekkslampen for å spare brennstoff. Alt jeg hører er bølgenes skvulp og skipsklokker bak meg. Jeg seiler inn i det ukjente. «Noe beveger seg mot skroget» fører mannskapet opp i skipsloggen. Frykten ombord stiger. En gigantisk krabbe kan skimtes i horisonten. Vi har kanonkraft nok til å drepe den enkelt, spørsmålet er bare hva vi skal gjøre med den etterpå? Spise den og spare litt ressurser mens mannskapet grøsser på ryggen over hva de dytter i seg eller skjære den opp og samle litt kunnskap om den som vi kan selge på universitetet?

sunless-sea3

Hver reise ut i mørket i Sunless Sea er en reise ut i det ukjente. En ferd mot nye dilemmaer og problemstillinger. Og selv om tekster og beskrivelser og hendelser repeterer seg fra spillomgang til spillomgang er tekstene og beskrivelsene så godt skrevet at det gjør ikke noe. De suger deg inn i denne mørke og skumle spillverden der det egentlig ikke er så veldig godt å være, men jeg klarer ikke å holde meg unna.

For vi er da nysgjerrige mennesker? Vi vil vite hva som gjemmer seg der ute i mørket? Fullføringsgenet til gameren i oss lengter etter å fylle hele det mørklagte kartet med øyer og skjær og navn og steder. Koste hva det koste vil fra vår mentale helse.

Sunless Sea er lansert til PC og kan kjøpes på Steam eller GOG.com.

LOLbua 60 – No Mobil No Cry

Mobilspillprodusentene svidde av millioner av dollar på Superbowl-reklamesnutter for gratisspill mens de tradisjonelle konsollprodusentene glimret med sitt fravær. Blir 2015 året mobilspill parkerer konsollspillene for alvor? Vi tar den viktige debatten i ukas LOLbua. I tillegg snakker vi om spill som Life is Strange og Dying Light og svarer på spørsmål fra våre kjære lyttere.

Musikk i dagens sending:
Intro: Magical Sound Shower (Outrun)
Pause 1: Red Out (Afterburner 2)
Pause 2: BGM 2 (Super Hang On)
Lytterspalte: McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini OC Remix

Lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

LOLbua 60 nedlastingsfil

LOLbua 59 – Du skal tweete mye

Du skal tweete mye før fingrene ramler av, sies det. Det tar vi på alvor i vår nyeste podcast med vår splitter nye Twitter-spalte. Vi har lest alt som er postet på Twitter den siste uka av alle brukere i hele verden og hentet ut fire tweets som vi tolker og diskuterer. I tillegg tar vi for oss nyhetsbildet der Gabe Newell vistnok er valgt til president av Hellas, Brilleland lager holobriller for Microsoft og Sony gir alle som slet med PSN-nedetid en helt ny Sony-TV som plaster på såret. Slik hadde i hvert fall nyhetene vært om vi hadde bestemt alt i spillbransjen.

Vi snakker selvsagt også om spill i dagens sending, deriblant Grim Fandango-remaken, Captain Toad Treasure Tracker og Grand Theft Auto V. Til slutt er det debut for vår nye spalte der vi diskuterer Tweets fra @robertflorence, @caraellison, @Slaktus og @KarenKilgariff.

Musikk i dagens sending:
Intro: Keiji Yamagishi – First Contact
Pause 1: Ben Prunty – Running with Deer (fra spillet Gravity Ghost)
Pause 2: Keiji Yamagishi – Bounty Hunter

Vi kan ikke anbefale den kommende plata til Keiji Yamagishi nok. Kjøp den her!

Lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

Last ned LOLbua 59 her

LOLbua 58 – Full Stream Ahead

Det er tilbake til normalen igjen i ukas episode av LOLbua. Vi tenker å ta for oss ulike trender i spillbransjen i vinter og starter trendanalysene med å se nærmere på fenomenet streaming: narsissistisk selvdigging eller et glimt av vår interaktive mediefremtid? Vi tar diskusjonen i bua. I tillegg til dette blir det snakk om spillopplevelsene vi har hatt i det siste. Jon Cato har hatt en av sine største opplevelser noen gang i Elite Dangerous, Lars har prøvd det finske grublespillet The Swapper og klassiske Indiana Jones and the Fate of Atlantis mens Magnus er tilbake på Diablo 3-kjøret.

Takk til alle lyttere som sendte inn mange smarte spørsmål og kommentarer til dagens sending!

LOLbua 58 – oversikt:
7:25 – Tema: Streaming
29:38 – Hva vi har spilt i det siste
47:30 – Lytterspalten

Musikk i dagens sending:
Intro: DJ Cutman – Yoshi’s House
Pause 1: Satsy – Time after Time (fra spillet Time Travelers)
Pause 2: Jake Kaufman – An Underlying Problem (fra spillet Shovel Knight)
Lytterspalten: McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini OC Remix

Lydfil finner du under her. Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila! Besøk våre venner i RadCrew her.

LOLbua 58 – Full Stream Ahead

Commander Fleksnes’ dagbok – del 2

5. januar 3301

Starten på en kriminell løpebane

Å reise kan gjøre underverker. De evige køene i LHS 3447 er nå en saga blott. Jeg har leid meg et rom på stasjonen Boltzmann Gateway i LT 7548 , rundt 40 lysår unna LHS. Det er langt å reise i en liten Sidewinder.

Men det var vel verdt det. Her er det relativt lite trafikk og nok å ta seg til. I mitt nye hjem regjerer LTT 7548 Universal Solutions og de har nok av oppdrag til meg. Oppdrag med god fortjeneste. De er glad i ulovligheter, denne gjengen, og vil ha svarte bokser, opprørsmeldinger og verdisaker fra ødelagte skip. Til tross for at de er medlemmer av Føderasjonen som ikke tillater handel med slike varer.

Som den lovlydige romfarer jeg er var jeg noe skeptisk til disse oppdragene i starten, men så var det pengene da. Om jeg har lært noe av min nye romkarriere er det at penger er meningen med livet og jo mer penger man kan tjene jo bedre. Jeg kastet noen av mine moralske skrupler over bord og godtok smugleroppdragene. Det har jeg ikke angret på.

Elite Docking

Å fly bort til et nærliggende solsystem, cruise rundt og lete etter spor etter konflikter for så å bremse ned og lande midt i restene av et digert slag der lastecontainere med varer flyter over alt er spennende. Kanskje er jeg bare et åtseldyr som kommer og forsyner meg etter at andre er mette, men som lavtstående lykkejeger i en Sidewinder må man forsyne seg av det man kan. Tiggere kan ikke være kresne, som det så fint heter på engelsk.

Jeg føler meg ærbødig der jeg seiler blant vrakrestene. Deler av skrog flyter stille rundt i verdensrommet. Jeg kan bare gjette hva slags grusomheter mannskapet må ha opplevd. Hvilke dramatiske scener som har utspilt seg her Det er som om tiden står stille der jeg stille seiler mellom skrogrestene på jakt etter nok en sort boks eller en kasse med smuglergods. Jeg er på en kirkegård omgitt av mørke og stillhet. Jeg hører ikke til her og er alltid lettet idet jeg setter i gang min frameshiftdrive igjen og forlater vrakrestene.

Aller mest spennende er smuglingen når jeg skal returnere med varene. Som sagt, det er ulovlig gods jeg frakter, men sikkerheten i LT 7548 er rimelig avslappet. Jeg pleier å suse mot stasjonen i full hastighet og slå av flyveassistenten. Stille seiler jeg langs stasjonen til jeg ser inngangen foran meg, så er det full motor og full boost inn for å lande. Bruker jeg for lang tid er sjansen stor for at et Føderasjonsskip scanner meg før jeg kommer meg inn i åpningen og det betyr en saftig bot og sterkt reduserte inntekter. Å kjøre inn i den smale inngangsporten i full hastighet er nervepirrende. Det er små marginer og høye hastigheter, men jeg har etter hvert blitt ekspert på det.

Viper

I tillegg har jeg funnet flere nærliggende stasjoner som har litt – skal vi si – alternative markedsplasser der jeg kan bli kvitt tyvegodset jeg plukker opp underveis. Nok en kjekk biinntekt.

LTT 7548 Universal Solutions er strålende fornøyd med min innsats så langt. Så fornøyd at de nå har bedt meg drepe en piratleder for å gå opp i rang i organisasjonen. Jeg føler meg ikke helt klar for det i min Sidewinder, men jeg har nok penger nå til å investere i en Viper. Det er et tyngre skip enn Sidewinder laget for kamp med et mer solid skrog, høyere hastighet og muligheten til å montere flere og bedre våpen. Jeg tror det blir mitt neste steg. Commander Fleksnes: smugler og dusørjeger, det er titler jeg kan leve med.

Commander Fleksnes’ dagbok er en føljetong der Jon Cato dokumenterer sine eventyr i Elite Dangerous.