Vi kopierer suksessprogrammet til TVNorge og fantaserer denne uken om hvordan vi skulle vartet opp våre medprogramledere om vi hadde arrangert fire stjernes middag med oss i LOLbua.
Magnus er dessverre i eksil på Sørlandet, men Mats, Jon Cato og Lars byr på forrett, hovedrett og underholdning i sine hjem i den (litt for) omfattende hjemmeleksespalten.
Det blir ikke bare mat og kos, vi snakker om nye og gamle spill vi har spilt, inkludert et par SNK-klassikere. Vi rekker også å komme med nye anbefalinger og «Hva er greia med….»-spalten tas til nye høyder der en av oss avslører at han er ferdig med alt av TV-serier!
Sommeren ligger som en klam hånd over Norge og stopper all produksjon og fremskritt. Bortsett fra hos LOLbua. Vi samles nok en gang, denne gangen for å dele våre beste og verste ferieminner og ferietips, med flott bidrag fra lytterne.
Vi snakker også om nye spill vi har spilt, inkludert verdens kuleste fotballspill, og Lars slår til med en anbefaling av sommerens soleklart beste godteri!
Hør episoden her
Lyden er litt søppel pga vår inkompetanse.
Se episoden her
Videoopptaket er uten musikk, så du går glipp av herlige sommerlåter fra Ridiculous Fishing, Yakuza, Tearaway Unfolded og Sonic the Hedgehog. Det er prisen du må betale for å se våre vakre fjes.
Følg oss på Facebook på hovedsiden vår og stikk gjerne innom vårt community der du snakker med andre som hører på programmet.
Vi har vært på fisketur i ukens episode av LOLbua. Er det et uttrykk Lars hater så er det «dagens fangst» som brukes flittig av folk i en viss Facebook-gruppe som samler på gamle spill. Denne uka har vi alle vært ute på fisketur og slengt garnet ned i det store sommersalget til Steam og vi plaprer i vei om hva vi har trukket opp i sjarken.
Lytterne har og vært på fisketur og deler gladelig det de har fått på kroken.
Ellers var det skikkelig sommerstemning i ukas episode med sang og glede (gjett hvem som nektet å synge) og vi rekker å snakke om nye spill som Nex Machina (LØP OG KJØP!) og eldgamle spill som Dragon Age.
I ukas anbefalingsspalte er vi innom en hjemmelaget sommerdrikk (med alkohol), en mystisk hvitløksvariant og en ny Netflix-serie.
Det er dermed bare å legge seg tilrette i hengekøya, lukke øynene og plugge i øreproppene og nyte siste episode av LOLbua. Eventuelt kan du trekke for gardinene og sitte inne i mørket og se råopptaket av episoden:
I tre dager fremover skal vi kåre våre vinnere i LOLbua Awards 2016. Det vil si, vi har kranglet så mye om kategorier og sjangre og inndelinger at vi har konkludert med at vi aldri kommer til å bli enige.
Vi snakker krangling om absolutt alt : Hva 2016-utgivelse betyr, hva et spill er, om bare spill bør være med, hvor lange titlene på kategoriene bør være, hvor mange tegn tekstbeskrivelsen bør være på. Dere skjønner, de sedvanlige viktige LOLbua-diskusjonene.
Til slutt satte vi en strek og ble enige om å lage hver våre lister og blande de sammen til en gedigen lapskaus. Og det får du servert her. To lister fra hver av oss i tre dager. Vi opererer med ulike farger for Magnus, Jon Cato og Lars så du skal vite hvem som mener hva. God fornøyelse:
ÅRETS GJØKUNGE
Spillet som trengte seg inn i samlingen og mest effektivt spolerte spilling av andre titler i året som gikk.
World of Warcraft: Legion – WoW kommer stort sett i veien for alt, det være seg andre spill, nattesøvn, jobb, venner, familie, mat, toalettbesøk eller kroppshygiene. Legion er en ypperlig påminner om at det finnes slike krefter i universet menneskeheten ikke er ment å lefle med.
Overwatch – Denne setningen er skrevet mens jeg venter på å finne team til neste runde.
The Witcher 3 – Rollespillet som spiser andre rollespill til frokost. Hvorfor dra til andre fantasy-verdener for å drepe orker når det fremdeles gjenstår 100000 timer med blomsterplukking med Geralt?
VINNER: Overwatch – Blizzards skytespill har klart prestasjonen å ikke bare bremse resten av spillingen min; Også bøker, filmer og tv-serier har havnet i bakerste rekke det siste halvåret. En kontinuerlig berg-og-dalbane av lykke og depresjon, alt etter hvordan formkurven i competitive utarter seg. Jeg har merkelig nok fremdeles venner, kjæreste og familie, men jeg husker ikke i farten navnet på noen av dem.
Prisen for minst overraskende vinner går til Magnus Tellefsen og Overwatch
ÅRETS FLØRT
Spillet det svir mest å vite at jeg aldri kommer til å fullføre.
XCOM 2 – Den perfekte oppfølgeren til den perfekte remaken av det perfekte strategispill. Like deler engasjerende og tidkrevende, og merkelig nok konstant nedprioritert.
The Witness – Myst, bare i form av rutenett. Elsket det mens det pågikk, men umulig å komme tilbake etter en stund, når Beautiful Mind-koblingene ikke ligger like friskt i hukommelsen.
Total War: Warhammer – Det hemmelige spillet jeg trente i hele sommer for å bli flink til, og som jeg fremdeles sparker meg selv for ikke å spille mer.
VINNER: XCOM 2 – Jeg forstod aldri helt hvorfor jeg ikke spilte XCOM 2 mer i ettertid, men jeg kom aldri en gang i nærheten av å fullføre det. Elsket det mens det pågikk, og kanskje litt høy terskel for å hoppe tilbake i det, nå som det har gått litt tid.
Magnus kåret XCOM2 som vinner. Nå begynner det å ligne på noe.
BESTE SPILLITTERATUR 2016
Fordi du blir smartere av å lese enn å spille.
Keza MacDonald & Jason Killingsworth – You Died – En følelsesladd mimrestund gjennom Dark Souls skrevet av en håndfull journalister og kritikere. Spill vekker følelser, gode forfattere bearbeider følelsene om til skrevne opplevelser. Det lykkes Keza og Jason med. Dette er en nærmest kronologisk gjennomgang av spillets områder og temaer med en perfekt blanding innsiktsfull analyse og følelsesladd nostalgi.
The Art of Atari – Jeg er ikke så glad i kaffebordsbøker (eller hva det nå heter på norsk), men denne telefonkatalogen stappet med kunst, tegninger og covere fra Ataris mange spill på 70- og tidlig 80-tall er utrolig fascinerende. Jeg elsker den håndtegnede stilen som preger mye av kunsten, retrofuturismen og blandingen av realisme og fantasi. Atari produserte mye visuell spillkunst i konsepttegningene og coverarten sin. Denne kan jeg bla i i timesvis uten å gå lei.
John Szczepaniak – The Untold History of Japanese Game Development – Vi som er fra vesten (og som ikke kan japansk) tror liksom vi har en grei oversikt over japansk spillhistorie, men Szczepaniaks bok avslørte at jeg kunne ikke en dritt. Szczepaniak reiser på kryss og tvers i Japan og snakker med vanlige utviklere – ikke Miyamoto, Kojima og Inafune – men folk som jobbet med dataspillprogrammering på 80-tallet eller i Konami i gamle dager. Vi får historier fra det som for oss er den ukjente computerrevolusjonen i Japan på 80-tallet og en masse fascinerende anekdoter og betraktninger om arkadespill, konsollspill og spillbransjen i Japan fra stemmer vi sjelden hører fra her i vesten.
VINNER: The Untold History of Japanese Game Development
Fordi jeg ELSKER å lære noe nytt, og denne boken er en av de mest fascinerende jeg har lest på mange år. Her er typer og karakterer fra den japanske spillbransjen jeg aldri har hørt om før. Helter og skurker og profittører som males med brede og tydelige pennestrøk.
Dette er da en DVD? Muligens et helt misvisende bilde.
BESTE NORSKE SPILLMEDIE SOM OVERLEVDE MEDIEAPOKALYPSEN
Fordi mediebransjen har kuttet så og si all spilldekning det siste året og de få som holder ut fortjener honnør.
Pressfire.no – Det har gått et år siden Dagbladet/Aller Media bestemte seg for å skille lag (som det så fint heter i businesspråket) med Pressfire.no. Jarle Grindhaug og Erik Fossum tok med seg selskapet sitt ut og satset fulltid alene. Om det kommer til å gå bra er for tidlig å si ennå, men siden frislippet har de lykkes med å holde hodet høyt, levere dagsaktuell journalistikk og fortsette å være en viktig stemme innen norsk spilljournalistikk.
Level Up – VG fikk kalde føtter for sin gigantsatsing på VGTV og Level Up var et av mange program som måtte ut. Rune og Karl tok hjertebarnet med seg til Patreon og takket være en engasjert fanskare har de klart å fortsette med å lage videoer om dataspill på YouTube. Level Up mangler kanskje seertallene de hadde under VG, men integriteten er fortsatt høy og det er moro å kunne se spillstoff på YouTube som man kan stole på har journalistisk integritet.
Gamer.no – Også Gamer.no har vært gjennom turbulente runder med eier- og fokusskifte. Nettsiden var tidlig ute med esport og satser i dag høyt på å drifte Norges største esport-ligaer og rapportere fra frontlinjene til esport-kulturen. Dette er en satsing som ser ut til å lykkes. Jeg er en av dem som samler mer dybdestoff om tradisjonelle spill og mer vekt på kulturopplevelsene, men jeg vil likevel applaudere Gamer.no med å ta et klart og fremtidsrettet valg rundt sin fremtid og profil.
VINNER: Pressfire.no – Fordi de våger å satse på tradisjonelt kulturstoff rundt spill. De tar spill seriøst, de har blitt mindre tabloide enn de var under Dagbladet og de jobber hardt for noe de brenner for. All ære til både Level Up og Gamer.no, men jeg gir i år en ekstra liten blomst til Erik og Jarle.
Lars fikk lage omtalen til Destiny – The Rise of Iron. Siden har han ikke hørt noe fra Pressfire.
Årets mest irriterende spillfigur 2016
Fordi det er deilig å ha noen å hate.
Cindy Aurum i Final Fantasy XV – Datteren til stadig tilbakevendende Cid i Final Fantasy-serien provoserer umiddelbart med en grusom påkledning og enda verre humør. Sørstatsdialekten som går igjen hos flere av figurene i spillet er gjennomgående påtatt og ulidelig munter.
Bilen Regalia i Final Fantasy XV – Den ser fet ut, men kan ikke kjøres på noe annet sted enn på veiene. Her har man tatt de dårligste sidene ved bilkjøring i Grand Theft Auto-serien: Å måtte høre på kjedelige samtaler eller følge andre biler, uten at det skjer noe action. Lavmålet hittil var meldingen om at jeg måtte hold følge med bilen foran ELLERS VILLE SPILLET VÆRE OVER!? Alt man trengte da var å holde inne gassen.
VINNER: Ignis Scienta i Final Fantasy XV – Med den dårligste engelskaksenten noen sinne i et dataspill er Ignis, en av de fire i boybandet, helt klart det jeg irriterer meg mest over i Final Fantasy XV. Han uttaler ord på måter ingen har hørt tidligere i en søken om å være mest mulig posh og fancy. Fancy Fantasy? Nei takk. Heldigvis kan man endre språk, men det er for sent. Jeg hater allerede Ignis. Terningkast 4.
Ignis. Du får bare lyst til å mose han i trynet.
Beste 2016-TV-serier inspirert av filmer
Fordi film var best på 80-tallet og TV er best post 00-tallet.
Lethal Weapon – Dødelig våpen 1 & 2 er de beste buddy cop-filmene noen sinne. Sånn er det bare. TV-serieversjonen? Not so much. Her kopieres filmene så til de grader at jeg konstant sammenligner originalen med kopien der sistnevnte ikke kommer godt ut. Første episode er grei, men nei. Sett på: ViaPlay
Shooter – 2007-filmen med Mark Wahlberg er en av mine guilty pleasures som jeg gjerne ser et par ganger i året. I TV-serien spiller Ryan Phillippe skarpskytteren Bob Lee Swagger som kan treffe det meste fra hundre tusen mil avstand. Phillippe er ikke så veldig overbevisende, skytingen mangler trøkk og det skjer lite de første.. 8 episodene? Klarer tydelig vis ikke slutte å se. Sett på: Netflix
VINNER: Westworld – Jeg avsluttet nettopp siste episode av tv-serien Westworld og nekter å tro at filmversjonen er bedre. Holy shit så awesome dette er. HBO spruter penger på tv-skjermen. GIVE IT TO ME! Scfiwestern visste jeg ikke fantes, men dette er bra. Jeg elsker å tolke hva som skjer og gjette fremtidige hendelser. Nesten perfekt. Sett på: HBO
PUT ON SOME CLOTHES.
Forresten. Ikke glem julekalenderen på Level Up der gutta forteller om sine spillfavoritter fra året som gikk. Du kan også vinne amazaaxing premier i quizzen som vi lager.
LOLbua har ferie, men SIDbua holder koken. Det har tatt litt tid, men her er endelig episode 2 av vår sidepodcast der Jon Cato tar for seg spillmusikk.
Denne gangen er temaet Kazumi Totaka, Nintendo-musikeren som i alle år har stått i skyggen av Koji Kondo. Totaka har likevel en fenomenal karriere å vise til, og ikke minst står han bak det kanskje kuleste påskeegget i Nintendos spillhistorie.
Vi håper du liker det du hører. Normale LOLbua-sendinger er tilbake om en ukes tid.
En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare men tre dårer kan svare mer enn våre 2.000.000.000 lyttere kan spørre. Så sier ordtaket. Kaptein Lorentzen fører pennen i denne flaskeposten fra LOLbua, jeg vikarierer for løytnant Olsen som er og tester ut bordeller i Sverige denne uka. Ikke at dette penneskiftet påvirker ukas podcast, den er stappet med godbiter som vanlig.
Blant annet får du høre om de lokale lønnsforhandlingene i avisen til Lars, livet etter bachelor for Magnus og Jon Cato kommer med et boktips om en krimroman skrevet av en tidligere spillutvikler. I tillegg prøver vi å pløye gjennom vår enorme backlog av lytterspørsmål som har hopet seg opp i lasterommet på skuta. Lettmatros Magnus har bært alle spørsmålene opp på dekk og Lorentzen og Olsen gjør sitt beste for å prosessere dem og kaste dem over rekka. Hiv o’hoi, landkrabber!
Takk til alle som har sendt inn spørsmål, gled deg til oppdateringer fra Jon Catos liv i Eve Online, elendige E3-spådommer, usaklig finansanalyse av Funcom, et dypdykk i Kristiansands mange no-go-soner og mye mer.
Vi kastet ut garnet over ripa og dro opp fersk spillmusikk som vi har sløyd, filetert og tilberedt til alle våre landkrabber. Her er en gjennomgang av denne ukas lydspor:
