Manual #14 – 2002

Har du lest dette spillbladet? Sannsynligvis ikke. Manual var et skandinavisk magasin for spillbransjen. Det ble distribuert til forhandlere, distributører og utviklere i de tre skandinaviske landene, og hadde hver sin redaktør i de respektive land. Formålet med bladet var å formidle bransjenyheter, analyser, salgslister og informasjon til forhandlere slik at de kunne ta bedre beslutninger i butikkene sine.

I 2002 var Audun Beyer-Olsen redaktør for den norske utgaven av bladet, men da han sluttet i 2003 fikk jeg tilbud om å ta over som redaktør. En mulighet jeg omfavnet varmt.

Jeg har bladd og sortert mitt arkiv av gamle blader, og tenkte å bruke bloggen til å mimre litt. Et nytt nummer av Manual hver uke. I kronologisk rekkefølge. Vi begynner derfor med det eldste jeg har: Manual #14 fra 23. august 2002.

For 18 år siden var mobilspill det store nye, og mange aktører utforsket spill på Nokia- og Ericsson-mobiler. Xbox og Playstation 2 er de dominerende spillkonsollene. Alle kjøper fortsatt spillene sine i butikker og konsollene er enda ikke koblet opp mot nettet (bortsett fra Dreamcast da, RIP). Følg med på bloggen her for høydepunkter fra #14 de neste dagene.

C64-show med Kristian og Jon Cato

Kristian og Jon Cato har lekt med tanken om å lage et eget show om Commodore 64 en stund. Og nå blir planene realitet.

29. august tar de med seg en tidsmaskin til utestedet Ball i Oslo, der de kommer til å reise 35 år tilbake i tid. Med en Commodore 64 koblet opp på storskjerm vil de ta et dypdykk ned i en håndfull spill fra august 1984. Det blir trivia og info om spillskapere, spillselskaper og historikken til Commodore 64.

Både Kristian og Jon Cato vokste opp med Commodore 64, og maskinen betyr voldsomt mye for begge to. Dette er rett og slett drømmeshowet for de to herrene. Planen er å ha show hver måned, der de spiller de aktuelle spillene fra C64 som ble lansert samme måned for 35 år siden.

Bli med i Facebook-gruppa for C64@Ball her!

Vi håper så mange som mulighet med C64- eller retrointeresse har mulighet til å komme. For de som ikke kan vil hele seansen bli tatt opp på video, så vi satser på å klippe sammen en YouTube-video av det hele.

Hurra! Vi skal bli millionærer!

Gledelig nyhet, alle sammen! Nå skal vi bli rike på konsollene våre! TV2 har skrevet en artikkel om alt mulig gammel dritt som de påstår er verdt kjempemye penger basert på en helt hinsides verdivurdering.

I en herlig clickbait-artikkel stort sett google-oversatt fra en identisk artikkel i britiske Metro lurer TV2 folk til å tro at de kan få solgt den gamle Gamecuben sin for en tusenlapp. Har du en Dreamcast er det bare å legge den ut på Finn.no så vil 8000,- dukke opp på kontoen din etter noen dager. Men best av alt: Nintendo 64. 15.000 kroner skal du selge denne for. Ikke la deg lure om noen tilbyr deg 10.000, 15.000 skal du kreve. Femten. Tusen.

Vi har allerede kjøpt opp alt av lageret til tosker som dette som selger Nintendo 64 for en drøy tusenlapp. 13.500 i profitt, HERE WE COME!

money

Pollensesong

Ja, jeg er en av de som snufser og nyser meg gjennom april, mai, juni og juli. Pollensesongen er her for fullt og da passer det bra å feire snørra mi med et spill om snørr. Norske Henchman and Goon har laget et plattformspill om en snørrklyse.

I Flem styrer Flem_Summer4vi en liten snørrklump som har blitt nyst ut av en nese. Hvert nivå handler om å komme seg til målet forteste mulig. Spillet er et todimensjonalt plattformspill med korte nivåer som man kan ta på nytt for å forbedre tida si.

Alt er pakket inn i nostalgisk retrografikk. Fargevalg, deilig chipmusikk og piksellerte figurer tar meg med tilbake til et krysningspunkt mellom Commodore 64- og Amiga-dagene mine. Også kontrollen føles som fortidens plattformspill, tempoet er høyt, bevegelsene flytende og døden inntreffer lett.

Flem prøver å gjenskape tempoet og fatalismen til Super Meat Boy med noen ekstra lag med retrorammer men lykkes ikke helt. Mens belønningen i Super Meat Boy kommer av at mine egne ferdigheter gradvis blir bedre  finner jeg ingen slik progresjon i Flem. Det er mye prøving og feiling i Flem, men der døden er en brutal lærepenge i Super Meat Boy er den bare et irritasjonsmoment i Flem.

Flem_Spring2Jeg liker at vi får nye knep å leke oss med, som flyvebobler som gjør at jeg kan sveve i noen sekunder eller fartsbobler som gir snørrklumpen en liten fartsboost. Det skaper variasjon.

Det Flem lykkes best med er retrofølelsen. Dette føles som et uoppdaget Amiga-spill fra 90-tallet. Ikke en uoppdaget klassiker, men et helt greit spill, et av dem jeg kunne motttatt på en diskett fra en av mine swappekompiser og brukt en time eller to på før jeg arkiverte det under F i diskettboksen min og aldri tok det frem igjen.

Sjekk ut Flem på Steam her.

https://www.youtube.com/watch?v=w74dtYTyf6o

Ps. Er du norsk utvikler, eller vil tipse oss om et norsk spill vi bør skrive om eller teste, send oss en mail til kontakt@lolbua.no