Uansett hva vi gjør har vi lyst til å spille mer Destiny.
Men vi forstår ikke hvorfor.
Vi klager og syter over alt som kunne vært bedre.
Men vi vender tilbake.
På nytt og på nytt.
Destiny.
Hvorfor passer du ikke inn i våre forutinntatte meninger om hva et spill skal være?
Hvorfor gjør du det så vanskelig for oss?
Hvordan holder du ut å se anmelder på anmelder forsøke å dissekere moroa di når svaret på spørsmålene de stiller er at Destiny er mer enn summen av sine enkeltelementer?
Hvordan våger du å insistere på at skyting alene skal være nok til å tilfredsstille oss?
Hvorfor serverer du oss ikke en historie?
Hvorfor er du ikke et bedre rollespill?
Hvorfor spør vi alle de feil spørsmålene?
Du er rar, Destiny.
Kompromissløs.
Uregjerlig.
Udefinerbar.
Og det er derfor vi elsker deg.
