Det har blitt veldig mange timer Warzone i løpet av påsken. Jeg har levlet opp våpen for å kunne sette på riktige sikter og magasiner. Jeg har øvd meg på taktikker og strategier. Og jeg har dødd. Mye. Men K/D-ratioen er på riktig vei, og jeg har det mer moro for hver kamp jeg spiller.
Denne uka startet sesong 3 av Call of Duty og Warzone. Det betyr en rekke små og store endringer. Først og fremst er våpnene man finner byttet ut, så man må nå venne seg til helt nytt loot på slagmarken. Det er gøy.
En annen funksjon som har kommet er muligheten til å spille med fire på laget. Tidligere kunne man kun være tre personer på hvert lag – eller spille solo. Nå kan man velge å spille solo, tre eller fire.
Selv om jeg først omfavnet den nye modusen med større lag, er jeg nå ikke så stor fan lenger. Større lag endrer spillet ganske mye. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger et enkelt slag mot et annet lag har blitt til et brutalt møljeslagsmål med opp mot fem lag og tyve spillere på samme område. Det at man er fire stykker på laget gjør noe med mentaliteten til spillerne – man tar flere sjanser og spiller mer aggressivt.
Når man er tre på lag blir man litt mer forsiktig fordi man har ikke råd til å miste noen, men med fire gir man litt mer faen. Virker det som.
I tillegg blir det langt mer trafikk ved kjøpestasjonene, fordi alle lag trenger konstant å kjøpe tilbake en spiller. Så vi har lært oss – på svært smertefullt vis – å suse inn og ut av kjøpestasjonene så raskt som overhodet mulig.
Jeg foretrekker å være en trio i Warzone, men spiller selvsagt med fire når vi er fire kompiser på nett samtidig. Denne endringen er et godt eksempel på at mer ikke nødvendigvis alltid er til det bedre.
