I dag slapp Nintendo nok en stor oppdatering til det briljante spillskaperverktøyet Super Mario Maker 2. Nå kan man lage verdener som man plasserer nivåene sine i. Med andre ord, lage sin helt egen versjon av Super Mario World!
I tillegg er det lagt til masse nye hatter og kostymer, samt minibosser i form av Koopa-brødrene.
Jeg elsker Super Mario Maker 2. Alle nivåene som følger med spillet er fulle av kreativitet og innovasjon, og verktøysettet man får leke med gir deg en enorm makt til å lage dine helt egne plattformspillopplevelser. Men å lage gode plattformspillnivåer er utfordrende. Onlinedelen til spillet er full av brukernivåer som enten er sinnsyk vanskelige eller bare kompliserte maskiner. Å lage elegante nivåer som faktisk er morsomme å spille krever planlegging, måtehold og tålmodighet.
Med den nye oppdateringen har jeg satt med et karantene-mål: jeg skal lage en helt egen verden i Super Mario Maker 2. Ungene skal bli testkaniner når den er ferdig. Seks ulike nivåer skal lages og plasseres i verdenen. Følg med her på bloggen for rapporter fra progresjonen.
Ryktene vil ha det til at 2020 blir Marios store år på Nintendo Switch, med en rekke nyutgivelser av klassiske Super Mario-spill, og forhåpentligvis noe helt nytt også. Ifølge ryktebørsen snakker vi om oppussede versjoner av Super Mario Galaxy, Super Mario Sunshine og Super Mario 64. Anledningen er 35-års-jubileet for spillet Super Mario Bros.
Selv om jeg veldig sjelden spiller remakes, må jeg si at jeg er ikke helt fremmed for å gjenbesøke klassiske Mario-spill. Mye fordi jeg har barn som aldri har prøvd disse spillene før. En av de fine tingene med å ha barn er at man kan oppleve ting på nytt sammen med barna sine, og kanskje få nye perspektiv på klassiske opplevelser via unge og uvitende øyne.
Jeg ble så inspirert av nyheten, at jeg bestemte meg for å ta en ny gjennomspilling av briljante Super Mario Odyssey. Helt fra scratch. Søndagen gikk med til å sanke måner i Sand Kingdom, Lake Kingdom og Metro Kingdom. Jeg kom opp i 130 før yngstemann endelig fikk ta over. Nå er han i gang med sin egen gjennomspilling.
Alt var planlagt og tilrettelagt. Dagens luke skulle selvsagt handle om Super Mario Run – Nintendos første virkelige spill til mobil (Pokemon Go er Niantic og Miitomo er ikke et spill). Global lansering 15. desember.
«Global»
Men så glemte jeg at det tross alt handler om Nintendo. I skrivende stund sitter gråtende australske gamere og peker på klokka og roper «OM FØRTI MINUTTER ER DET 16. DESEMBER» mens den australske app storen fortsatt insisterer på at Super Mario Run skal lanseres den 15.
Jeg er også i ventemodus. Under frokosten i morges sjekket jeg App Store i håp om å hente spillet før min daglige pendling til Hamar.
No go.
Ved ankomst på kontoret klokka 09:00 sjekket jeg på nytt, i håp om å kunne spille og analysere med kolleger i Krillbite.
No go.
Ved lunsj sjekket jeg på nytt, kanskje litt enhåndsspilling med mobil i ene hånda og min Jarlsberg Lettost-skive i den andre?
No go.
Spådom
Her er min spådom om hvordan spillet kommer til å bli lansert om noen timer:
Nintendo venter til 09:00 Western Standard Time (18:00 her i Norge) før de trykker LAUNCH
Fem millioner spillere sitter frenetisk og refresher app store og jubler høyt
Apples servere kræsjer, nedlastingen går som sirup, telefoner kræsjer, folk blir hysteriske
En time senere har de første folkene fått lastet ned spillet, men det viser seg at man må registrere en egen Nintendo-konto for å få spille spillet. Nintendos server går ned umiddelbart idet flere hundre tusen spillere braser inn hvert minutt for å registrere seg
Noen heldige spillere slipper gjennom det nettrafikkbaserte nåløyet og kommer inn i det faktiske spillet, men Nintendos onlineverifikasjon før hvert nivå (for å forhindre piratkopiering) gjør at spillet henger seg ni av ti ganger når du prøver å starte et nytt brett fordi flere hundre tusen spillere prøver å spille samtidig som deg
Vi går til sengs, skuffet og frustrert og forbanner Nintendo herfra til evigheten
DU HØRTE DET HER FØRST!
Om du vil korte ventetiden på frustrasjonene kan du jo kikke på dagens Level Up-kalender og bryne deg på nok en oppgave fra oss i LOLbua:
Vi er gamle gubber i LOLbua og av og til (ok, litt for ofte da) lener vi oss frem i gyngestolen og hever en skjelvende knyttneve over hodet mens vi proklamerer at nå, lille venn, nå skal vi fortelle deg hvordan det var i gamle dager da spill var spill og gamere var gamere.
Talkshow
Man kan si mye rart om Jimmy Fallon som har USAs mest populære talkshow. Hans servile innslag med Donald Trump før valget er ekstremt pinlig. Fallon er en fyr som jatter med og fyller enhver stillhet med en høylydt anstrengt latter.
https://www.youtube.com/watch?v=u0BYqzdiuJc
Men han er en gamer. Han elsker spill og han har åpnet døren for å slippe inn spillprodusenter på besøk. Og når de først er på besøk skinner det gjennom en genuin entusiasme for spill.
Sjekk bare klippet under her fra i natt, når Reggie Fils-Aimee fra Nintendo kommer på besøk med Super Mario Run og Nintendo Switch. Jeg tror ikke noen assistent har vært og briefet Fallon om Shigeru Miyamotos barndom, jeg tror det er ting Fallon vet fordi han elsker spill.
Jeg har sett det tidligere år, når spillfolk er i studio er Fallon i himmelen. Han har en litt innøvd men også genuin barnlig entusiasme for spill som er smittende.
Conan O’Brien – på den annen side – har ingen genuin entusiasme. Han representerer ironigenerasjonen og han legger ikke skjul på at spill er noe han ikke har peiling på. Likevel har hans segmenter med Clueless Gamer – der Conan som regel sitter og klager og gjør narr av spill – slått an.
Sarkastisk
Når Conan river spillene i fillebiter så gjør han det fra perspektivet til noen som ikke spiller. Og det er faktisk lærerikt å se på. “Han sier nøyaktig det jeg tenker om spillene du spiller” sa kona mi til meg da jeg viste henne noen Clueless Gamer-segmenter.
Conans observasjoner om spill er på mange måter mer relevante og viktigere enn spillanmeldernes observasjoner. Conan skjønner ikke språket og terminologien, han skjønner ikke spillereglene og premissene.
Han er det publikumet som spillprodusentene tror de skal nå med AAA-spillene sine og han forklarer hvorfor folk som ikke er gamere ofte driter en lang marsj i spill. Han avkler spill, rett og slett.
Så hva var poenget med denne rallingen min da? Poenget er at enkelte gamere nå sutrer over at Nintendo besøker Jimmy Fallon for å vise frem Switch. De sutrer over at Conan river yndlingsspillet deres i fillebiter og ikke behandler det med respekt.
Men det vi egentlig bør være er glade for at disse talkshowene – med millioner av seere utenfor gamersegmentet – har sluppet spillene våre inn i varmen. På hver sin måte.
Ralling
FOR DA JEG VAR UNG ble spill aldri nevnt i mainstream-media, med mindre det handlet om FARLIGE VOLDSSPILL, AVHENGIGHET eller UNGDOM SOM KASTET BORT LOMMEPENGENE SINE. Spill ble ikke anmeldt og omtalt som kultur. Spill ble ikke nevnt i det hele tatt. DET VAR BORTKASTA TID OG ØDELA HJERNENE VÅRE!
Så jeg er glad for at spill nå blir spilt på Jimmy Fallon og Conan O’Brien. Det er en anerkjennelse av spill som kultur og en normalisering av hobbyen vår. Takk Jimmy og Takk Conan.
Dagens julekalender fra oss og Level UP med quiz og muligheten til å vinne masse godis ser du her.
