Før «Tom Clancy» var et dataspillbegrep var et av favorittspillene mine nettopp basert på en Tom Clancy-bok. Red Storm Rising var en roman om ubåtkrig under den kalde krigen. Og spillet var en simulator der man fikk være ubåtkaptein på en topp moderne atom-ubåt.
Red Storm Rising var et av disse spillene som kom med en kjempetykk manual full av informasjon om ekte krigsskip, våpen, taktikker og kampstrategier. Oppi boksen var det også en pappramme man skulle legge rundt tastaturet som viste det utallige funksjoner på ubåten din. Og så kom den bratte lærerkurven med å lære seg hvordan man skulle kjempe og overleve flere hundre meter under vann.
Jeg spilte kampanjen i timesvis. USA mot Sovjetunionen. Seilte rundt utenfor norskekysten og duellerte med sovjetiske krigsskip og ubåter. Jeg lærte meg når jeg skulle bruke aktiv, og når jeg skulle bruke passiv sonar. Og når en towed array var riktig å slippe ut. Jeg lyttet og scannet, studerte akustiske signaturer for å identifisere fiendtlige skip, og hadde utallige intense stunder under vann der jeg snirklet meg rundt fiendtlige torpedoer for å overleve.
Flysimulatorene på denne tiden slet med at den primitive grafikken ikke klarte å skape en illusjon av tilstedeværelse. I en moderne ubåt foregår det meste av krigingen på ulike skjermer med symboler, så Red Storm Rising føltes mye nærere, mer realistisk og mer levende enn det mesta annet av simulatorer på denne tiden.
I denne ukas Spillrevyen kan du høre om at den gamle spillutgiveren Microprose er tilbake. Microprose var et kjent og kjært navn blant mange spillere på 80- og 90-tallet, og spesialiserte seg i simulator og strategispill. De ble opprinnelig stiftet av spillskaperen Sid Meier og forretningsmannen «Wild» Bill Stealey, og de to ble et prakteksempel på hvordan et radarpar bestående av en kreativ skaper og en rå forretningsmann kan utfylle hverandre perfekt og bygge opp en millionbedrift.
Å se Microprose-logoen igjen var et skikkelig nostalgikick for meg, og jeg begynte med en gang å mimre tilbake til gamle Microprose-spill. Jeg var stor fan av mange av dem. Og etter noen kvelder med grubling har jeg klart å rangere dem og. Her er den, mine topp fem Microprose-spill!
5. Civilization 2
Det første Civilization hadde en del mangler, men Civilization 2 var så og si perfeksjon ut av eska. For mange var dette første møtet med det som skulle bli kjent som X4-sjangeren. Å bygge opp sitt eget samfunn fra steinalder til atommakt var en magisk reise.
Selv sliter jeg alltid med spill i denne sjangeren når riket mitt blir for stort. Jeg elsker spill som Civilization 2 i starten, når jeg bare har noen få byer og styrker og god oversikt over infrastruktur og utbygging. Så faller jeg mer og mer av jo større riket blir og jo flere ting man må holde styr på. Da blir det for upersonlig for meg. Noe som er en av grunnen til at jeg liker det splitter nye strategispillet Old World så godt, fordi det tvinger deg til å ha en personlig relasjon til riket ditt gjennom hele spillet.
Civilization 2 var likevel magisk da det kom. Godt balansert med masse å mestre.
4. Formula One Grand Prix
Geoff Crammond er en av mine favorittutviklere gjennom tidene. Han lagde et av tidenes beste (og mest stressende) grublespill i spillet The Sentinel på Commodore 64, men det var racingspill som han virkelig brant for. Det ambisiøse Revs satte en ny standard for racingspill, mens Stunt Car Racer er og forblir et av de mest nytenkende og innovative racingspillene som noen gang er laget.
Best av alt var likevel Formula One Grand Prix. Den mest nøyaktige simulasjonen av Formel 1 som var laget så langt. Dette spillet var min «Drive to Survive» i 1991, gjennom Geoff Crammonds spill lærte jeg meg alt om alle team og sjåfører og ble interessert i Formel 1. Jeg fulgte ekte løp via TV og aviser med Senna og Mansell, og jeg var med og konkurrerte i virtuelle løp sammen med mine venner Tore og Per Arne.
Spillet hadde en original multiplayer der man kjørte på skift. Vi kjørte 100%-løp der spillet lot hver spiller kjøre 5-6 runder før man byttet til neste spiller. Det var ekstremt nervepirrende å sitte og se på en kompis prøve å kjøre forbi sin egen bil. De fleste løpene varte i nærmere to timer, og stort sett hele sommeren 1992 ble tilbrakt i leiligheten til Per Arne der vi konkurrerte i alle løpene i sesongen.
I morgen avslører jeg tredje- og andreplassen på min rangeringsliste over Microprose sine fem beste spill. Her er nyeste episode av Spillrevyen der vi snakker om Microprose sin oppstandelse.
