Stikkord: xbox one

Dødsdømt D4?

Deadly Premonition var drittspillet som egentlig var et knallspill. Spillet var som en interaktiv feberrammet oppfølger til Twin Peaks, eller en fleinsopp-inspirert forløper til True Detective, om du vil. Et spill som slet rent teknisk med utdatert grafikk, knøvlete kontrollsystem og helt forferdelig stemmeskuespill.

Men av og til er mindre bedre enn mer. Less is more. Med mindre du spør Yngwie Malmsteen:

[youtube id=»QHZ48AE3TOI» width=»620″ height=»360″]

Mannen bak D4, som kaller seg for SWERY, er artig å følge på Twitter, i hvert fall om du vil ha bilder av øl, mat, fylla og digre briller.

Og i dag slippes han nye spill, D4. Et slags eventyrspill for Kinect som Microsoft ser ut til å ha dømt til døden allerede. Jeg har ikke hørt et ord fra Microsoft om lanseringen og har heller ikke fått tilbud om å få tilsendt en kode for å laste det ned for anmeldelse. I tillegg sitter de aller fleste Xbox One-anmeldere nå og spiller Forza Horizon 2, som Microsoft gjorde tilgjengelig for pressen tidligere i uka. En eventuell dekning av D4 vil bare drukne i Forza-artikler og anmeldelser.

Så nei, det virker ikke som Microsoft helt har trua på D4. Kanskje de aldri prøvde Deadly Premonition og ikke helt forstod hvem de hadde gitt frie tøyler til å lage Kinect-spill da de inngikk avtale med SWERY? Kanskje de ikke skjønte bæret av D4 når de endelig fikk se den ferdige versjonen og bare dytter det ut døra og blir ferdig med det.

Ikke vet jeg, men jeg vet i hvert fall at jeg gleder meg til å endelig bruke Kinecten til noe annet enn å logge inn trynet mitt når jeg slår på Xbox One. Og skal jeg først spille Kinect vil jeg heller ha noe surrealistisk galskap enn et nytt Disneyland Adventures eller Star Wars-spill.

[youtube id=»EHvbOIrYrQQ» width=»620″ height=»360″]

Bring it, D4. My body is ready!

Forza-farze

Omtrent annenhver måned kjører jeg til Drammensbadet. Et par ganger i året kjører jeg til Halsnøy i Sunnhordland. Det blir også noen langturer til en fjellhytte ved Fagernes i løpet av året. Ellers lar jeg for det meste bilen stå i garasjen.

Å kjøre bil er nemlig ganske kjedelig. Selv om jeg cruiser i 120 nedover E6 mot Fredrikstad eller manøvrerer hårnålssvinger ned fra Haukelifjell. Jeg har 141 hestekrefter under panseret, jeg kan aksellere slik at jeg blir presset bak i bilsetet, men jeg kjeder meg bak rattet.

Jeg føler heller ingen spenning når jeg suser rundt på Silverstone i Forza Motorsport 5. Jeg aksellererer og bremser, bøller meg frem blant de andre bilene. Triller i høy hastighet gjennom svinger og over lange strekninger. Landskapet er flatt, omgivelsene består stort sett av gress og reklameplakater. Det er aldri spektakulært, det er aldri nervepirrende. Jeg driter i om jeg kommer på første eller fjerdeplass – erfaringspoengene og de virtuelle pengene tikker inn uansett.

Forza Motorsport 5 er klinisk, realistisk og fornuftig bilkjøring, akkurat som når jeg kjører til Drammensbadet med baksetet fullt av barn som gleder seg til å svømme.

Jeg vil ikke ha fornuft i bilspillene mine. Jeg vil at bilspillene skal være som bilreklamene, ikke som søndagsturene gjennom Sandvika på vei til Drammensbadet. I bilreklamer er alt lov, alt er sexy, alt kan skje. Jeg vil ha hastigheter som gjør at jeg klamrer meg fast til håndkontrolleren, brekkslædding i 200 kilometer i timen og spektakulære og fantasifulle landskap fulle av fossefall, vindmøller, bakketopper og vill landskapsarkitektur. Jeg vil ha spektakulære kræsj og mangel på respekt for fysikkens lover.

Jeg spiller ikke bilspill for å kjøre bil, jeg spiller bilspill for å flykte fra monotonien rundt hvordan det faktisk er å kjøre bil.

Forza Motorsport 5 er fornuftig. Kjøremotoren er presis. Drivatar-systemet gjør motspillerne uforutsigbare. Bilbanene er gjenskapt fra virkeligheten med en voldsom nøyaktighet. Det grafiske grensesnittet lar meg fordype meg i alt mulig rundt bilkjøring. Jeg skjønner at dette er gøy for bilentusiaster.

Men jeg kommer ikke bort fra det faktum at jeg kjeder meg. Jeg savner en blondine i passasjersetet og en adrenalinfylt reise på tvers av Europa i en åpen Ferrari.

Ukas spillutgivelser – Uke 36

Vi prøver oss med en fast-ish spalte her på LOLbua (det vil si, vi får se hvor lenge vi gidder). LOLbua a.k.a. The Three Stooges går gjennom ukas spillanseringer og serverer våre høyst personlig forhåndsdommer. Til informasjon og glede for deg, kjære leser og lytter.

Velocity 2X
Playstation Vita, Playstation 4
3. september

[youtube id=»RGsrGmIWxV0″ width=»620″ height=»360″]

Velocity 2x er en slags oppfølger til Velocity, også kjent som Velocity Ultra. Kort fortalt: Velocity Ultra er et megabra todimensjonalet romskytespill til Vita, PC og PS3. Du styrer et romskip som flyr oppover skjermen akkurat som klassiske arkadespill fra 80-tallet, men gimmicken er at du kan teleportere deg. Resultatet er en kombinasjon av hjernetrim, kjappe reaksjoner og skyting.

I Velocity 2X kan man lande romskipet midt på brettene og styre den kvinnelige supersoldaten Kai Tana (vi tror det er det hun heter) i et todimensjonalt actionplattformspill. Klassisk romskipskytespill blandet med like klassisk Metroid-plattformaction, med andre ord.

Jon Cato: Det absolutt mest spennende som kommer denne uka. Jeg digget Velocity Ultra, det klarte å gjøre noe helt nytt med en klassisk sjanger og føltes helt unikt. 2D-plattformsekvensene i Velocity 2X ser helt fabelaktige ut. Vita-sjef Shahid Kamal Ahmad har mast om dette i månedsvis på Twitter og til tross for hans åpenbare agenda pleier han å være en forkjemper for gode spillopplevelser på plattformen sin, så jeg svelger PR-agnet hans rått.

Jeg mener, bare se på traileren. Kom ikke her og fortell meg at det her ikke er materiale for Topp 10-lista for 2014?

Lars: Topp 10? Tja. Det forrige Velocity var helt greit, men ikke noe jeg spilte så veldig lenge (kanskje fordi batteriet på Vita er dritt). Metroid-delen av Velocity 2X virker kult. Jeg håper bare spillet holder det det lover i tittelen og er dobbelt så raskt.

Jon Cato: Oppdaget akkurat at spillet er gratis for PSN Plus-medlemmer i september. No-brainer.

 

Hatoful Boyfriend
PC, Mac, Linux
4. september

[youtube id=»_SnF_Y2vnso» width=»620″ height=»360″]

Hatoful Boyfriend er en interaktiv visuell roman/novelle der du styrer en tenåringsjente som går på skolen. En rekke duer prøver å bli kjæresten hennes. Noe mer trenger vi vel ikke å si?

Jon Cato: Javel? Det er japansk, så det er vel noe i disse tider der japanere så og si har gitt opp å lage spill. Det er en ny versjon av et spill fra 2011 som ble populær nok til at flere skribenter jeg stoler på sier at dette er unikt og verdt å spille. Vet ikke helt om jeg klarer hele den visuelle novelle-stilen, jeg liker å lese bøker og spille spill, men om tiden strekker til skal jeg gi dette en sjanse.

Lars: Dette gidder jeg ikke bruke tid på. Men den Let´s play-videoen vi har lagt til her er passe genial. Apropos japansk crazy: For tiden ser jeg animeen Kill la Kill. 100 prosent awesome.

Jon Cato: Nichijou. Nuff said.

 

Planetary Annihilation
PC, Mac, Linux
4. september

[youtube id=»bzAfXs7e2TQ» width=»620″ height=»360″]

Jon Mavor jobbet med Total Annihilation og Supreme Commander og fikk folkefinansiert RTS-spillet Planetary Annihilation via Kickstarter. Spilleren skal erobre planeter og solsystemer i en diger galaktisk krig.

Jon Cato: Jeg er ingen RTS-mann men selv jeg ser solide spor av Total Annihilation i dette spillet med drøssevis av enheter som ruller over skjermen mot hverandre. Jeg kommer aldri til å røre i dette spillet men forhåpentligvis innfrir det forventningene til alle backerne.

Lars: Tja.

 

The Sims 4
PC, Mac
5. september

[youtube id=»XFQbNU5fgls» width=»620″ height=»360″]

Simuleringsserien The Sims er nå 14 år gammel. Tenk på det du. Nye måter å dø på og flere muligheter til å dele innhold og karakterer online er blant nyvinningene denne gangen for serien som i ulik form har solgt vanvittige 175 millioner eksemplarer. Det er kanskje ikke så rart siden det har kommet nesten like mange utvidelsespakker.

Lars: Jeg har bare ett spørsmål. Er The Sims 4 bedre enn Animal Crossing? Ok. Jeg har to spørsmål. Er ikke dette en type spill som passer best på bærbare enheter? Jeg er uansett spent på å prøve det ut.

Jon Cato: Orakelet svarer. 1. Neppe. 2. Nei. Var på en presentasjon av The Sims 4 på E3 og mitt inntrykk er at dette er mer The Sims 3.5 enn The Sims 4. Men ingen vil vel skape for store bølger med det som er en etablert suksesserie.

 

Train Fever
PC
5. september

[youtube id=»OBpjj2bN7to» width=»620″ height=»360″]

Tog og feber? Vi vet ikke helt hva spillet går ut på, men ser for oss at dette er en slags infeksjonsbasert toghistorie der du skal spre sykdom ved å bruke offentlig transport. Vi er rimelig sikre på dette.

Lars: Jeg har aldri hatt togfeber. Jeg husker derimot at jeg fikk vannkopper da jeg var liten.

Jon Cato: Jeg klarer ikke å la være å høre musikken fra Thomas-toget i hodet mitt når jeg ser den traileren.

 

Dead Rising 3
PC
5. september

[youtube id=»lxeSElxErio» width=»620″ height=»360″]

Fra frisk og bisarr japansk zombie-lek i eneren til mer anstrengt og krampaktig morsom zombie-lek i den kanadiske toeren. Du skjønner vel at vi ikke kommer videre i beskrivelsen av spillet nå etter å ha skrevet “den kanadiske toeren”? Best å gi seg mens leken er god.

Jon Cato: Jeg elsket eneren men toeren føltes litt vel krampaktig for min smak.

Lars: Like krampaktig som disse oppkonstruerte dialogkommentarene?

Jon Cato: Hysj! Treeren er faktisk ganske bra. Litt mer fokusert, litt mer driv, litt mer gritty. Jeg liker det. Selv om jeg savner den freshe og totalt bisarre tilnærmingen i det første spillet. Og Frank, da. Jeg savner Frank.

 

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Playstation Vita
5. september

[youtube id=»dfOQV2UKiv0″ width=»620″ height=»360″]

Farvel fortvilelse. Det høres ut som tittelen på en debutroman fra en ambisiøs ny norsk forfatterspire på 26 som har bosatt seg på landet for å komme i kontakt med følelsene og som stiller opp i det kaffeintervjuet på baksiden av Aftenpostens kulturdel for å snakke om de nære ting i livet.

Men tilbake til spillet. Vi snakker om en visuell novelle med en stil sterkt inspirert av Persona-serien. Okkulte overtoner og high school-liv. Har vi ikke spilt dette før?

Jon Cato: Danganronpa. Danganronpa. Om spillet er like morsomt å spille som det er å si tittelen blir dette kjempegøy. Selv om det ripper stilen til Persona 4 til de grader så er det en liten del av meg som sier at jeg bør kjøpe dette bare for å støtte at disse japanske spillene blir utgitt i vesten.

Lars: Første spill i serien var gøy, men jeg klarte aldri å gjennomføre det. Kanskje jeg klarer det i del to hvis spillet er litt mer strømlinjeformet.

 

Warriors Orochi 3 Ultimate
Playstation 3, Vita, Playstation 4, Xbox One
5. september

[youtube id=»LTi9JCVQhKc» width=»620″ height=»360″]

Nok en spillserie vi ikke har særlig kjennskap til. Møljeslagsmålspill som Dynasty Warriors har dog sitt publikum og Warriors Oricihi 3 Ultimate ser ut som alle andre møljeslagsmålspill vi har sett og spilt. Ifølge Wikipedia er Warrors Oricihi-serien en crossover av Dynasty Warriors- og Samurai Warriors-seriene. Så lærte vi noe nytt i dag og.

Spillet har vært ute på PS3 og PS Vita før.

Jon Cato: Jeg tror jeg venter på Hyrule Warriors i stedet for å kaste meg inn i sjangeren med dette her.

Lars: Dynasty Warriors er jo egentlig gøy da. Litt? Lenge siden jeg har prøvd det.

Jon Cato: Joda, jeg spilte Dynasty Warriors for mange år siden, men har det skjedd så mye siden da? 

 

Xbox One + alle lanseringsspill
Xbox One
5. september

Den største lanseringen denne uke (for oss i Norge) er Xbox One med lanseringstitler. Dette kommer vi til å ta for oss både i ukens podcast og i flere anmeldelser på nettsiden denne uka. Følg med, som de sier på Radio FINN.