Harmonix = Love

Jeg er glad i Harmonix. De består av flere tidligere Looking Glass-folk med en forkjærlighet for musikk og har gitt oss magiske spillopplevelser som Frequency og Amplitude. Ikke minst ga de oss Guitar Hero, som var den mest fantastiske spillopplevelsen noen sinne i et par år.

Derfor hoppet hjertet mitt en ekstra takt da jeg i går fikk med meg at de har annonsert et nytt spill: A City Sleeps. Et slags musikkbasert bullet hell-spill i to dimensjoner.
City Sleeps

Det henger på greip. Bullet hell-sjangeren har alltid vært en desperat dans mellom spilleren og kulene som har brakt spillerne inn i den magiske sonen der omverdenen forsvinner og alt som eksisterer er spillfiguren din og kulene du sneier. Med Harmonix bak rattet kan dansen få rytmer og melodier i tillegg, vi snakker en potensielt transcendental fusjon av lyd og bilde som kan opphøye oss til mer intelligente vesener. Namaste!

Grafikken minner om Transistor. Vi vet at musikken kommer til å bli knall med alle de dyktige in-house-musikerne hos Harmonix bak spakene. Da må vi bare vente i et par år før spillet er… WHAT? Det lanseres allerede i oktober???!? Følg med spillutviklere! Slik annonserer man spill!

Spillhøsten 2014 ble akkurat beriket. Pre-order (med soundtrack) er på plass. Lanseres 16 oktober på Steam.

 

 

LOLbua 40

Lars har fått en ny samboer og han besøker oss i ukas episode. Mats kan alt om PC-spill og skolerer oss i alt fra Mount & Blade til Hardcore-spilling av Diablo III.

I tillegg snakker vi om svenskeshEpisode 40opping og den glemte brusen Coco Bahia. Lars skryter av actionfilmen Expendables 3 mens Jon Cato snakker varmt om samarbeidsbrettspillet Robinson Crusoe. Ukas tema er hvordan det er å bo i kollektiv noe som resulterer i en rekke lugubre historier fra fortiden. Vi snakker også om Drømmefall-kontroversene, Mario-DLC og DDos-angrep mot PSN. De siste ukers irrasjonelle korstog mot kvinner i spillbransjen blir behørig diskutert og våre lyttere har denne uken delt sine største spill-irritasjoner med oss.

I spill-spalten tar vi for oss Phoenix Wright: Dual Destinies, Swing Copter, Star Wars Commander, Diablo 3 og XCOM: Enemy Within. Her er forøvrig det XCOM-brettspillet jeg snakket om i sendinga.

Musikk i ukas podcast:
Intro: DJ Cutman – I Am Error (ft. Spamtron) (VIP Mix) – Fra Zelda II
Pause: DJ Cutman – The Promise ft Megaran – Fra Halo 4
Avslutning: Martin Galway – Green Beret

Podcast i videoform finner du over, lydform under. Du finner oss også på iTunes.

Besøk våre venner i RadCrew her.

LOLbua 40 fil

Beste rollespill 2014?

Det kan være nostalgien har tatt overhånd: Gullkantede minner om rollespillkvelder på Stangnes utenfor Harstad med femten Shadowrun-bøker i ryggsekken og et bord fullt av terninger kan være med å farge mine inntrykk av rollespillet Shadowrun Dragonfall. Vi spilte mye Shadowrun en periode. Cyberpunk 2020 ble for mørkt, et eller annet med orkene og dragene og magien og gatesamuraiene tiltalte oss mer i Shadowrun. Jeg hamstret regelbøker og utvidelsesbøker og presenterte den ene Mr. Johnson etter den andre.

Jeg prøvde Super Nintendo-spillet lenge etter vi var ferdige med det vanlige rollespillet. Det fascinerte, til tross for at det var på svensk.

Så kom Shadowrun Returns – et 3D isometrisk rollespill med rundebaserte kamper og Shadowrun-reglene i bunn. Komplett med avansert nivådesigner slik at alle kan lage sine egne eventyr. Jeg spilte det og, men falt ikke helt for historien. Den ble for vag. Karakterene husker jeg knapt. Men kampsystemet funket.

shadowrun_dragonfall_debut

Det skulle en ny nedlastbar kampanje til: Shadowrun Dragonfall, før jeg virkelig falt for nye Shadowrun. Vi har forlatt Seattle og inntatt Berlin. Et oppdrag går galt. Lederen dør. Tråder må nøstes opp.

Shadowrun: Dragonfall har historien, karakterene og nerven som kampanjen i Shadowrun Returns manglet. Mysteriet som skal løses avdekkes lag for lag, tempoet er akkurat passe med god sprending mellom spenningskurvene. Karakterene er minneverdige – her er nok av intriger mellom lagmedlemmer og mystiske bikarakterer med egne agendaer. Spillverdenen føles fortsatt litt vel stilistisk og kulisseaktig men jeg klarer å leve meg inn i den.

Og spillet har masse nerve. Med en gang jeg begynner å bry meg om spillkarakterene øker også spenningsnivået i kampsekvensene. Kampsystemet har mye til felles med XCOM, men karakterene man disponerer har langt mer varierte evner. Spillet har i tillegg engasjerende sideoppdrag og bra dialog komplett med ferdighetsbasert utforskning der spillfigurens evner avgjør fremgangsmåten.

I dag ble spillet annonsert i en ny frittstående utgave med masse ekstramateriale. Sjansen er stor for at du gikk glipp av denne perlen ettersom den opprinnelig var et tillegg til Shadowrun Returns. Nå har du ingen unnskyldning lenger. Jeg er nesten gjennom Dragonfall og gleder meg allerede til å begynne på nytt med en ny spillfigur i Director’s Cut-versjonen. Lanseres 18. september og de av oss som er så heldige å ha spillet fra før får den oppgraderte versjonen gratis.