Kategori: Meninger

Love – en anmeldelse av Destiny

Uansett hva vi gjør har vi lyst til å spille mer Destiny.

Men vi forstår ikke hvorfor.

Vi klager og syter over alt som kunne vært bedre.

Men vi vender tilbake.

På nytt og på nytt.

Destiny.

Hvorfor passer du ikke inn i våre forutinntatte meninger om hva et spill skal være?

Hvorfor gjør du det så vanskelig for oss?

Hvordan holder du ut å se anmelder på anmelder forsøke å dissekere moroa di når svaret på spørsmålene de stiller er at Destiny er mer enn summen av sine enkeltelementer?

Hvordan våger du å insistere på at skyting alene skal være nok til å tilfredsstille oss?

Hvorfor serverer du oss ikke en historie?

Hvorfor er du ikke et bedre rollespill?

Hvorfor spør vi alle de feil spørsmålene?

Du er rar, Destiny.

Kompromissløs.

Uregjerlig.

Udefinerbar.

Og det er derfor vi elsker deg.

En strategispillers bekjennelser

Kjære LOLbua-lyttere og lesere. Vi introduserer her vår første gjesteskribent: Øyvind Eliassen. Hardcore PC-spiller med sans for spill som tar minst 50 timer å lære og 250 timer å mestre. Ønsk han varmt velkommen. – Lars, Jon Cato og Magnus.

 

La meg starte dette med å umiddelbart gjøre noe klart: jeg har aldri hatt noen særlig interesse for Super Mega Crash Mario Race Bandicoot Gear og tilsvarende type konsoll-spill. Dersom et spill kan fullføres på under 100 timer er det for meg like spennende som Minesweeper og Solitaire.

Mine interesser innenfor spill lener seg mot de tunge, kompliserte strategispillene med en fin «End Turn» knapp – og da gjerne versjoner av disse som er moddet til det ugjenkjennelige. Jeg skal ta for meg et av disse, nemlig

Civilization 4

Sid-Meier-S-Civilization-IV-Original-Soundtrack-coverIkke akkurat et nytt spill, men fortsatt noe av det beste av denne typen på markedet. Oppfølgeren Civilization 5 var på mange måter litt som å kose på noen sin utlagte tarm. Kun koselig så lenge du bare koser veldig lett, og veldig ekkelt dersom du prøvde deg på litt hardhendt klemming. Jeg forventer forøvrig akkurat det samme av det nye Civilization: Beyond Earth, og er veldig usikker på om jeg skal gidde å kjøpe dette da jeg mistenker at jeg vet nøyaktig hva jeg får.

Det har generelt vært en tendens til at de fleste av de største strategi-titlene som har dominert i de siste årene har blitt mer og mer forenklet og strømlinjeformet – antagelig for å dra inn flere nye spillere og for å tjene mer penger. For meg blir dette mye som at noen tar fra deg din fancy 21 girs terrengsykkel og erstatter den med en signalrød tre-girs sykkel med støttehjul mens de påpeker igjen og igjen at “Rødfarge! Den er fin! Ser du så fin og rød den er? Den er rød! Glem alle de tullete gir-greiene, for du kan jo gjøre noe feil, eller falle og slå deg! Fine rødfargen! Nevnte vi at den er rød?”

Det finnes et vakkert sted på Internettet som heter Civfanatics.com. Her finner du et veldig aktivt miljø for modding, da spesielt for Civ 4. Alt fra små modulære modder som bare endrer litt grafikk eller lyd til de store og komplette modpakkene som endrer spillopplevelsen så mye at det teknisk sett er som et helt nytt spill å regne. For å vise bredden av hva som finnes der så tar jeg for meg tre av disse moddene.

1. Rise From Erebus

Teknisk sett en mod-mod…muligens-mod fra Fall from Heaven mod’en som kom for flere år siden. Kort oppsummert en fantasy-mod med orker, alver, magi, monstre, vandøde og alt som hører med til en tung fantasy-verden med tilhørende passende musikk og grafikk.

Rise Erebus

Du finner den her!

2. Realism Invictus.

Dette er en mod som fokuserer på å øke dybden og kompleksiteten uten at alt av grafikk endres, noe som gjør den til en av de mindre moddene. Forskjellige enheter gir forskjellige bonuser til andre enheter når de står på samme sted. Har du for eksempel en rytter og en bueskytter på samme sted så får rytteren en “cover fire” bonus til angrep og bueskytteren får en “mobility” bonus. En god del fokus er også lagt på å gjenskape de historiske aspektene med ganske detaljerte finurligheter.

Realism Ratio

Sjekk den ut her!

3. Caveman 2 Cosmos

Dette er den ultimate mod, uavhengig av spill og med et så aktivt moddemiljø at det kommer bortimot daglige oppdateringer. Tar nesten like mye plass som det orginale spillet og dekker historien fra huleboere til cyberpunks. En hel epoke er lagt til før spillets normale startperiode og man begynner spillet med noen stakkarslige huleboere som må overleve møtet med neandertalere. En drøss med ville dyr er inkludert og starten på spillet handler i stor grad om å jakte på disse samt å utnytte dem på diverse kreative måter.

I tillegg er det lagt til kulturgrupper som gjør at dersom du spiller kortene dine korrekt og har en by som også har ressursen druer innenfor sin radius så kan du kapre den franske kulturen og bygge Jean d’Arc som enten kan brukes som hærleder eller for å gi hele riket ditt en permanent bonus. I tillegg er det lagt til revolusjoner, klimaendringer, ca 20 religioner, undersjøiske byer, over 700 teknologier, tunneller, avanserte spioner og diplomati, kombinasjoner av metall (har du for eksempel tilgang på både tinn og kobber kan du lage bronse) og mye, mye mer. Å spille gjennom hele denne modden fra start til slutt på treg hastighet vil ta deg mange uker.

C2C Ratio

 

Her finner du Caveman 2 Cosmos!

Man kan ikke bare spille Civilization 4, man kan SYNGE det og!

[youtube id=»aL6wlTDPiPU» width=»620″ height=»360″]

Så for å oppsummere: i disse nye konsoll-tider er det bare en fornuftig ting å gjøre – kast skiten og spill et ordentlig spill i stedet!

September-quiz

I går hadde Magnus og meg høstens første spillquiz. I starten av hver måned arrangerer vi en quiz om dataspill på utestedet Tilt i Oslo. Etter en meget lang sommerferie startet vi opp høstsesongen i går, og gledelig nok var det stinn brakke med 16 påmeldte lag.

Å lage spillquiz er ganske utfordrende ettersom publikum er variert. Alt fra de i starten av 20-åra som begynte å spille med Playstation 1 til et par folk på min alder som helst vil ha spørsmål om arkademaskiner fra 70-tallet og obskure Commodore 64-spill. Derfor prøver vi å ha stor variasjon i spørsmålene vi lager slik at det skal bli noe for alle. De beste lagene er gjerne de som har litt blanding av alder og interessefelt innen spill.

Vi innførte en ny rebus-oppgave der man må løse en rebus for å finne tittelen på et spill i går. De tre rebusoppgavene finner du under, slik at også dere som ikke var på quizzen kan få teste spillkunnskapene deres. Lykke til!

Bli med i Facebook-gruppa for vår spillquiz her!

 

HVILKE SPILL SKJULER SEG I REBUSENE?

REBUS 1:

REBUS 1

REBUS 2:

REBUS 2

REBUS 3:

REBUS3

 

 

Ukas spillutgivelser – Uke 36

Vi prøver oss med en fast-ish spalte her på LOLbua (det vil si, vi får se hvor lenge vi gidder). LOLbua a.k.a. The Three Stooges går gjennom ukas spillanseringer og serverer våre høyst personlig forhåndsdommer. Til informasjon og glede for deg, kjære leser og lytter.

Velocity 2X
Playstation Vita, Playstation 4
3. september

[youtube id=»RGsrGmIWxV0″ width=»620″ height=»360″]

Velocity 2x er en slags oppfølger til Velocity, også kjent som Velocity Ultra. Kort fortalt: Velocity Ultra er et megabra todimensjonalet romskytespill til Vita, PC og PS3. Du styrer et romskip som flyr oppover skjermen akkurat som klassiske arkadespill fra 80-tallet, men gimmicken er at du kan teleportere deg. Resultatet er en kombinasjon av hjernetrim, kjappe reaksjoner og skyting.

I Velocity 2X kan man lande romskipet midt på brettene og styre den kvinnelige supersoldaten Kai Tana (vi tror det er det hun heter) i et todimensjonalt actionplattformspill. Klassisk romskipskytespill blandet med like klassisk Metroid-plattformaction, med andre ord.

Jon Cato: Det absolutt mest spennende som kommer denne uka. Jeg digget Velocity Ultra, det klarte å gjøre noe helt nytt med en klassisk sjanger og føltes helt unikt. 2D-plattformsekvensene i Velocity 2X ser helt fabelaktige ut. Vita-sjef Shahid Kamal Ahmad har mast om dette i månedsvis på Twitter og til tross for hans åpenbare agenda pleier han å være en forkjemper for gode spillopplevelser på plattformen sin, så jeg svelger PR-agnet hans rått.

Jeg mener, bare se på traileren. Kom ikke her og fortell meg at det her ikke er materiale for Topp 10-lista for 2014?

Lars: Topp 10? Tja. Det forrige Velocity var helt greit, men ikke noe jeg spilte så veldig lenge (kanskje fordi batteriet på Vita er dritt). Metroid-delen av Velocity 2X virker kult. Jeg håper bare spillet holder det det lover i tittelen og er dobbelt så raskt.

Jon Cato: Oppdaget akkurat at spillet er gratis for PSN Plus-medlemmer i september. No-brainer.

 

Hatoful Boyfriend
PC, Mac, Linux
4. september

[youtube id=»_SnF_Y2vnso» width=»620″ height=»360″]

Hatoful Boyfriend er en interaktiv visuell roman/novelle der du styrer en tenåringsjente som går på skolen. En rekke duer prøver å bli kjæresten hennes. Noe mer trenger vi vel ikke å si?

Jon Cato: Javel? Det er japansk, så det er vel noe i disse tider der japanere så og si har gitt opp å lage spill. Det er en ny versjon av et spill fra 2011 som ble populær nok til at flere skribenter jeg stoler på sier at dette er unikt og verdt å spille. Vet ikke helt om jeg klarer hele den visuelle novelle-stilen, jeg liker å lese bøker og spille spill, men om tiden strekker til skal jeg gi dette en sjanse.

Lars: Dette gidder jeg ikke bruke tid på. Men den Let´s play-videoen vi har lagt til her er passe genial. Apropos japansk crazy: For tiden ser jeg animeen Kill la Kill. 100 prosent awesome.

Jon Cato: Nichijou. Nuff said.

 

Planetary Annihilation
PC, Mac, Linux
4. september

[youtube id=»bzAfXs7e2TQ» width=»620″ height=»360″]

Jon Mavor jobbet med Total Annihilation og Supreme Commander og fikk folkefinansiert RTS-spillet Planetary Annihilation via Kickstarter. Spilleren skal erobre planeter og solsystemer i en diger galaktisk krig.

Jon Cato: Jeg er ingen RTS-mann men selv jeg ser solide spor av Total Annihilation i dette spillet med drøssevis av enheter som ruller over skjermen mot hverandre. Jeg kommer aldri til å røre i dette spillet men forhåpentligvis innfrir det forventningene til alle backerne.

Lars: Tja.

 

The Sims 4
PC, Mac
5. september

[youtube id=»XFQbNU5fgls» width=»620″ height=»360″]

Simuleringsserien The Sims er nå 14 år gammel. Tenk på det du. Nye måter å dø på og flere muligheter til å dele innhold og karakterer online er blant nyvinningene denne gangen for serien som i ulik form har solgt vanvittige 175 millioner eksemplarer. Det er kanskje ikke så rart siden det har kommet nesten like mange utvidelsespakker.

Lars: Jeg har bare ett spørsmål. Er The Sims 4 bedre enn Animal Crossing? Ok. Jeg har to spørsmål. Er ikke dette en type spill som passer best på bærbare enheter? Jeg er uansett spent på å prøve det ut.

Jon Cato: Orakelet svarer. 1. Neppe. 2. Nei. Var på en presentasjon av The Sims 4 på E3 og mitt inntrykk er at dette er mer The Sims 3.5 enn The Sims 4. Men ingen vil vel skape for store bølger med det som er en etablert suksesserie.

 

Train Fever
PC
5. september

[youtube id=»OBpjj2bN7to» width=»620″ height=»360″]

Tog og feber? Vi vet ikke helt hva spillet går ut på, men ser for oss at dette er en slags infeksjonsbasert toghistorie der du skal spre sykdom ved å bruke offentlig transport. Vi er rimelig sikre på dette.

Lars: Jeg har aldri hatt togfeber. Jeg husker derimot at jeg fikk vannkopper da jeg var liten.

Jon Cato: Jeg klarer ikke å la være å høre musikken fra Thomas-toget i hodet mitt når jeg ser den traileren.

 

Dead Rising 3
PC
5. september

[youtube id=»lxeSElxErio» width=»620″ height=»360″]

Fra frisk og bisarr japansk zombie-lek i eneren til mer anstrengt og krampaktig morsom zombie-lek i den kanadiske toeren. Du skjønner vel at vi ikke kommer videre i beskrivelsen av spillet nå etter å ha skrevet “den kanadiske toeren”? Best å gi seg mens leken er god.

Jon Cato: Jeg elsket eneren men toeren føltes litt vel krampaktig for min smak.

Lars: Like krampaktig som disse oppkonstruerte dialogkommentarene?

Jon Cato: Hysj! Treeren er faktisk ganske bra. Litt mer fokusert, litt mer driv, litt mer gritty. Jeg liker det. Selv om jeg savner den freshe og totalt bisarre tilnærmingen i det første spillet. Og Frank, da. Jeg savner Frank.

 

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Playstation Vita
5. september

[youtube id=»dfOQV2UKiv0″ width=»620″ height=»360″]

Farvel fortvilelse. Det høres ut som tittelen på en debutroman fra en ambisiøs ny norsk forfatterspire på 26 som har bosatt seg på landet for å komme i kontakt med følelsene og som stiller opp i det kaffeintervjuet på baksiden av Aftenpostens kulturdel for å snakke om de nære ting i livet.

Men tilbake til spillet. Vi snakker om en visuell novelle med en stil sterkt inspirert av Persona-serien. Okkulte overtoner og high school-liv. Har vi ikke spilt dette før?

Jon Cato: Danganronpa. Danganronpa. Om spillet er like morsomt å spille som det er å si tittelen blir dette kjempegøy. Selv om det ripper stilen til Persona 4 til de grader så er det en liten del av meg som sier at jeg bør kjøpe dette bare for å støtte at disse japanske spillene blir utgitt i vesten.

Lars: Første spill i serien var gøy, men jeg klarte aldri å gjennomføre det. Kanskje jeg klarer det i del to hvis spillet er litt mer strømlinjeformet.

 

Warriors Orochi 3 Ultimate
Playstation 3, Vita, Playstation 4, Xbox One
5. september

[youtube id=»LTi9JCVQhKc» width=»620″ height=»360″]

Nok en spillserie vi ikke har særlig kjennskap til. Møljeslagsmålspill som Dynasty Warriors har dog sitt publikum og Warriors Oricihi 3 Ultimate ser ut som alle andre møljeslagsmålspill vi har sett og spilt. Ifølge Wikipedia er Warrors Oricihi-serien en crossover av Dynasty Warriors- og Samurai Warriors-seriene. Så lærte vi noe nytt i dag og.

Spillet har vært ute på PS3 og PS Vita før.

Jon Cato: Jeg tror jeg venter på Hyrule Warriors i stedet for å kaste meg inn i sjangeren med dette her.

Lars: Dynasty Warriors er jo egentlig gøy da. Litt? Lenge siden jeg har prøvd det.

Jon Cato: Joda, jeg spilte Dynasty Warriors for mange år siden, men har det skjedd så mye siden da? 

 

Xbox One + alle lanseringsspill
Xbox One
5. september

Den største lanseringen denne uke (for oss i Norge) er Xbox One med lanseringstitler. Dette kommer vi til å ta for oss både i ukens podcast og i flere anmeldelser på nettsiden denne uka. Følg med, som de sier på Radio FINN.

Idiotplottet i The Strain

Har du opplevd å falle helt ut av handlingen i et spill eller en film på grunn av idiotiske avgjørelser fra karakterene? Fenomenet kalles gjerne et idiot plot, og ble forklart slik av filmkritikeren Roger Ebert slik i omtalen av filmen Narrow Margin:

«Narrow Margin is a clumsy version of the Idiot Plot, dressed up as a high-gloss chase thriller. The Idiot Plot, of course, is any plot that would be resolved in five minutes if everyone in the story were not an idiot. And rarely has there been a film in which more idiots make more mistakes than in this one.»

Denne uken var det den nye TV-serien The Strain som satte min toleranse for idiotplottet på prøve. OBS: Jeg skal nå røpe litt av handlingen, men ikke mer enn du får vite i løpet av traileren:

[youtube id=»RiN8Edb4X2w» width=»620″ height=»360″]

Den første episoden av The Strain viser et fly på vei mot New York. Noe skjer like før landing, og når myndighetene tar seg inn i flyet, som står mystisk stille og livløst på rullebanen (jeg hopper over noen idiot-ting som allerede har skjedd), er alle døde. Eller ikke. Et par av passasjerene våkner opp, merkelig bleke. Noe veldig rart har helt klart skjedd på flyet, men fuck it. De ansvarlige slipper de overlevende ut av flyplassen og infeksjonen de bærer med seg har dermed fritt spillerom til å spre seg i hele New York.

Bakgrunnen for hele serien forsvinner hvis ikke det hadde vært for at sjefene i ørten statlige organisasjoner, i synkrone spasmer av idioti, bestemmer seg for å la de overlevende passasjerene vandre fritt ut i verden etter en hendelse som ingen har oversikt over. En eller annen konspirasjon kan sikkert forklare alt dette, men når vi vet hvor paranoide amerikanerne er for terror, sykdommer og lignende, gir dette uansett lite mening.

Idiotplottet finner vi i masse underholdning og stort sett tåler vi det helt fint. Noen ganger er dette hele premisset bak underholdningen. Ta dumheten fra serier som Klovn og The Office, og du har fjernet alt som gjør det morsomt.

Andre ganger er imidlertid idiotplottet fullstendig ødeleggende… Å, nei. Nå ble jeg minnet på Prometheus. Et plaster på såret er alle de morsomme videoene som kom i etterkant, som denne:

[youtube id=»Z5nXqWSY1Mk» width=»620″ height=»360″]

Har du eksempler på historiefortellinger som irriterer deg? Si fra i kommentarfeltet.

Harmonix = Love

Jeg er glad i Harmonix. De består av flere tidligere Looking Glass-folk med en forkjærlighet for musikk og har gitt oss magiske spillopplevelser som Frequency og Amplitude. Ikke minst ga de oss Guitar Hero, som var den mest fantastiske spillopplevelsen noen sinne i et par år.

Derfor hoppet hjertet mitt en ekstra takt da jeg i går fikk med meg at de har annonsert et nytt spill: A City Sleeps. Et slags musikkbasert bullet hell-spill i to dimensjoner.
City Sleeps

Det henger på greip. Bullet hell-sjangeren har alltid vært en desperat dans mellom spilleren og kulene som har brakt spillerne inn i den magiske sonen der omverdenen forsvinner og alt som eksisterer er spillfiguren din og kulene du sneier. Med Harmonix bak rattet kan dansen få rytmer og melodier i tillegg, vi snakker en potensielt transcendental fusjon av lyd og bilde som kan opphøye oss til mer intelligente vesener. Namaste!

Grafikken minner om Transistor. Vi vet at musikken kommer til å bli knall med alle de dyktige in-house-musikerne hos Harmonix bak spakene. Da må vi bare vente i et par år før spillet er… WHAT? Det lanseres allerede i oktober???!? Følg med spillutviklere! Slik annonserer man spill!

Spillhøsten 2014 ble akkurat beriket. Pre-order (med soundtrack) er på plass. Lanseres 16 oktober på Steam.