Det er bare en knapp uke igjen til julaften, men i bua har vi startet feiringen for lenge siden. Og som vi alle vet, handler julen først og fremst om å få ting gratis fra andre. Og at det står pluss på bunnlinja.
Denne stolte tradisjonen følger vi i dag opp med å dele ut noe gratis her på siden, nemlig skrivebordsbakgrunner basert på et utvalg av årets splasher. Disse tre har vist seg å både være populære blant lyttere og LOLbuas beboere, i tillegg til at Magnus ikke har rotet bort HD-utgavene av grunnmaterialet. Og i beste Lucas-stil har vi remixet splashene litt, så de tar seg litt bedre ut på skrivebordet ditt. God forjul!
I dag er det premiere på en ny Star Wars-film, og tross alt (jeg ser på deg, episode I til III) er mange gira. Det gjelder også undertegnede, men litt nervøs er jeg også. Derfor finner du bak luke 16. av vår julekalender 7 passe gode grunner til å glede seg til Star Wars: The Force Awakens.
Glem at Jar Jar Binks eksisterer (beklager å minne deg på det). Glem også at Han Solo tydeligvis ikke skjøt først da Lucas ikke bare sørget for at episode I til III sugde balle – han kastet også opp på originaltrilogien.
Glem fortiden. Det er nemlig mange tegn til at Star Wars: The Force Awakens kommer til å være konge. Kanskje. Jeg prøver egentlig bare å overbevise meg selv om at det er noen vits å glede seg til denne filmen etter å ha blitt skuffet så vanvittig av de forrige tre. Så her er et forsøk på å finne sju gode grunner til å se episode sju av det som en gang var verdens kuleste filmserie:
1. John Willians
Uansett hvor dårlig Star Wars I til III var, kunne man stole på at komponist John Williams leverte varene. Mannen har ikke bare laget awsome musikk til Star Wars, men også filmer som Superman, Jaws, Indiana Jones-serien og så videre. Williams er nå en gammel mann (født i 1932!), men har tatt pause fra pensjonisttilværelsen for å lage lyd til episode 7.
2. J.J. Abrams
https://www.youtube.com/watch?v=X-gLCN1eM0o
Hvis én regissør skulle ta over Star Wars-serien, er det kanskje ikke noe bedre valg enn J.J. Abrams. Jeg vet ærlig talt ikke, men forteller det til meg selv i et håp om at det er sant. Mannen klarte i alle fall å lage en veldig god film i Mission: Impossible 3, der Philip Seymore Hoffman viser hvordan man er knallbra skurk. De to første remakene av Star Trek var også verd å se, og selv om Super 8 er ikke en perfekt film, klarte Abrams der å lokke fram noe av den gode stemningen som Spielberg og Lucas i sin tid sto for. Innser at jeg kanskje ikke er veldig overbevisende på dette punktet.
3. Ukjente skuespillere
Hva? Er det et pluss at du ikke kjenner så mange av navnene til hovedpersonene i den nye Star Wars-filmen? Jeg sier ja. Mark Hamill, Carrie Fisher, Harrison Ford, Chewbacca og C3PO var alle ukjente navn da den første Star Wars-filmen kom i 1977. Jeg gleder meg til å se ferske fjes tre inn i nye roller i The Force Awakens. Kjente tryner som Ewan McGregor, Samuel L. Jackson og Liam Neeson gjorde i alle fall ingen ting for å høyne episode I til III.
4. Mindre datagrafikk
Jeg prøver å holde meg unna de nye Star Wars-filmene så mye som mulig, men i et svakt øyeblikk skrudde jeg på en kanal som viste episode III denne uken. Ermahgerd. Filmen er så stygg. Kampen mellom keiseren og Yoda er et eksempel. De slåss i et 100 prosent datagenerert rom som ser grusomt og falskt ut. J.J. Abrams har lovet å bruke så mange praktiske effekter som mulig der han kan. Jeg tror det vil innvirke positivt på lerretet.
5. Færre midichlorians
Noe av det som fikk meg til å kaste opp i munnen under veis i Star Wars I: The Phantom Menace var det forferdelige konseptet midichlorians. Dette er bakterier eller noe i kroppen på de som er sterke i kraften, noe som ble «forklart» uten overbevisning av «skuespiller» Liam Neeson i en av Star Wars-historiens verste scener. Greia med midichlorians ble tonet ned i senere episoder, og forhåpentligvis har regissør Abrams kastet konseptet på bålet sammen med Jar Jar og Indiana Jones Episode 4.
6. Rusmidler
Jeg sliter allerede med å finne sju gode grunner til at The Force Awakens kommer til å bli en bra film, men kom på at jeg skal møte gode venner for å drikke litt øl før premieren. Det vil forhåpentligvis påvirke dømmekraften slik at jeg uansett vil ha det gøy under veis. Et minus er selvsagt at jeg helt sikkert må på do midt i en spennende scene. Et alternativ er at jeg kommer til å hoie og rope på upassende tidspunkt hvis jeg tross alkoholen misliker filmen.
7. The Dark Side (også kjent som internett)
La oss si at filmen suger. Har du da kastet bort over 100 kroner og to og en halv time av ditt liv? Neida. Da kan du løpe til nærmeste Twitter-konto eller Facebook-side og spy eder og galle for alle som ikke allerede har blokkert deg. Fortell verden hvorfor du har rett i din dom over filmen som du mener er elendig. Hat hører til på sosiale medier. La det flomme gjennom deg.
It belongs in a museum! I dagens luke av LOLbuas julekalender byr vi på 20 podkaster som vi har børstet støvet av. Jepp. De 20 første episodene vi spilte inn er funnet i en skuff og vi legger dette fram til de som tør høre på hvordan ting var før vi fikk skikkelige mikrofoner eller vi på noen måte hadde peiling på hvordan man lagde en Podcast.
I starten er det bare Jon Cato og jeg som durer på, men etter hvert får vi også Magnus Tellefsen med på festen. Ikke bare blir splashene bedre, men JC og jeg slipper å følge så veldig mye med hvert eneste sekund (eller høre på hverandre) i frykt for å lage ukomfortabel stillhet. Vi vet nemlig at skravlebøtta Magnus alltid har noe interessant å si om surdeig eller andre spillrelaterte tema.
Her får dere høre en kortlevd retrospalte, Jon Cato lurer sin sønn til å lage en omtale (noe som også skulle bli en kortlevd greie) og det er tydelig at vi var mye flinkere til å hente inn gjester enn det vi er i dag.
Etter hvert skal jeg klare å finne fram 20 nye/gamle podcaster som kan plasseres i museet (eller kanskje 10, dette tok mye lengre tid enn jeg hadde trodd). Forhåpentlig vis skjer det før nyttår.
Det er vanlig å oppsummere året som gikk i bilder fra viktige hendelser som har skjedd underveis. I LOLbua-året 2015 står selvsagt sendingene helt sentralt, og det er derfor naturlig for oss å benytte splashene når vi skal i gang med de navlebeskuende tilbakeblikkene.
What?
De fleste av våre faste lyttere har fått med seg at LOLbua har et nært forhold til splasher. Det vil si, vi prater en del om dem, og tar oss sjelden tid til å forklare hva de egentlig er. Splash er et begrep jeg og Jon Cato plukket opp i en tidligere jobb, hvor visse saker, som skulle promoteres på forsiden, fikk egne illustrasjoner – eller reklameplakater, om du vil. Det ble med oss til LOLbua, siden splashene der i bunn og grunn gjør det samme.
Easter eggs
Splashene har vært min oppgave siden min første sending i LOLbua, og er en jobb jeg har blitt veldig glad i å pusle med. En slags ukentlig kreativ nøtt å knekke, i et håndverk jeg sakte, men sikkert lærer meg selv opp i. Det er noe ekstra givende i å legge store mengder energi og forarbeid inn i noe de færreste vet eksisterer en gang, som et lite easter egg for de ivrigste lytterne.
Her er splashene fra årets 41 sendinger. Hva er din topp 3? Gi lyd i kommentarfeltet!
LOLbua-året 2015 i splasher
(Du kan klikke på splashene for en litt større utgave.)
I dagens luke av vår julekalender får du LOLbuas podkast – Episode 96. I to timer kårer vi årets beste spill, men kommer bare halvveis gjennom planlagt program før vi skjønner at dette tar for lang tid.
Det hjelper heller ikke at Lars, i anledning episodenummeret, sørger for å drikke nesten en halvflaske whisky og skaper sin egen lille fest
Se livesopptaket av episoden her:
Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. Følg oss på Facebook ogTwitter. Husk også å besøke våre ikke-nedlagte venner i RadCrew.
.
