Jon Cato klarer ikke styre sitt hat for Årets beste-lister og eksploderer stadig vekk mens vi andre prøver å oppsummere spillåret 2016.
Hvilke spill husker du best fra 2016? Sammen med PC GAMER GOD Mats Rindahl Johansen prøver vi oss på en gjennomgang av de største spillene som ble gitt ut i år, noe som ikke ble veldig enkelt på grunn av gjentatte sabotasjeangrep fra Mr. Grumpy.
Dramatisk utvikling
Samtidig tar vi med glimrende betraktninger fra våre lyttere om hva som er deres favorittspill og øyeblikk fra 2016.
Vi avslører også, litt på sparket, hva som er årets Let’s Play-video (som igjen får Jon Cato til å eksplodere) før vi opplever enda en dramatisk vending i innspillingen som gir en noe utradisjonell slutt.
Følg med i neste uke når vi fortsetter med flere bidrag fra lytterne om spilløyeblikk og høydepunkter.
Alt var planlagt og tilrettelagt. Dagens luke skulle selvsagt handle om Super Mario Run – Nintendos første virkelige spill til mobil (Pokemon Go er Niantic og Miitomo er ikke et spill). Global lansering 15. desember.
«Global»
Men så glemte jeg at det tross alt handler om Nintendo. I skrivende stund sitter gråtende australske gamere og peker på klokka og roper «OM FØRTI MINUTTER ER DET 16. DESEMBER» mens den australske app storen fortsatt insisterer på at Super Mario Run skal lanseres den 15.
Jeg er også i ventemodus. Under frokosten i morges sjekket jeg App Store i håp om å hente spillet før min daglige pendling til Hamar.
No go.
Ved ankomst på kontoret klokka 09:00 sjekket jeg på nytt, i håp om å kunne spille og analysere med kolleger i Krillbite.
No go.
Ved lunsj sjekket jeg på nytt, kanskje litt enhåndsspilling med mobil i ene hånda og min Jarlsberg Lettost-skive i den andre?
No go.
Spådom
Her er min spådom om hvordan spillet kommer til å bli lansert om noen timer:
Nintendo venter til 09:00 Western Standard Time (18:00 her i Norge) før de trykker LAUNCH
Fem millioner spillere sitter frenetisk og refresher app store og jubler høyt
Apples servere kræsjer, nedlastingen går som sirup, telefoner kræsjer, folk blir hysteriske
En time senere har de første folkene fått lastet ned spillet, men det viser seg at man må registrere en egen Nintendo-konto for å få spille spillet. Nintendos server går ned umiddelbart idet flere hundre tusen spillere braser inn hvert minutt for å registrere seg
Noen heldige spillere slipper gjennom det nettrafikkbaserte nåløyet og kommer inn i det faktiske spillet, men Nintendos onlineverifikasjon før hvert nivå (for å forhindre piratkopiering) gjør at spillet henger seg ni av ti ganger når du prøver å starte et nytt brett fordi flere hundre tusen spillere prøver å spille samtidig som deg
Vi går til sengs, skuffet og frustrert og forbanner Nintendo herfra til evigheten
DU HØRTE DET HER FØRST!
Om du vil korte ventetiden på frustrasjonene kan du jo kikke på dagens Level Up-kalender og bryne deg på nok en oppgave fra oss i LOLbua:
Jeg er gammel nok til å ha sett Jediridderen vender tilbake på kino. Hva som var min favoritt blant Star Wars-filmene da jeg vokste opp har endret seg. Jeg tror det er en utvikling mange andre Star Wars-fans på min alder kjenner seg igjen i.
Imperiet slår tilbake
Den første favoritten var A New Hope. Jeg elsket Luke Skywalker. Jeg kjente igjen drømmene og lengselen etter eventyr. Jeg elsket eventyrhistorien om gutten som vant prinsessa og halve kongeriket.
Så var det Return of the Jedi. Gutten var blitt eldre og jeg var blitt eldre. Et forsonende oppgjør med far. Fantastiske heltedåder og den ultimate seier.
Men så, et stykke ut i tenårene, begynte man å helle mot The Empire Strikes Back. Hvor heltene er tvunget opp i et hjørne. På flukt. På bakbeina. De onde vinner og håpet svinner. Og den har vært favoritten siden da.
De fleste Star Wars-fans elsker The Empire Strikes Back. Det er en film uten en naturlig start og slutt, en bro mellom Episode IV og Episode VI. Men det er en film som lar oss bli kjent med de overfladiske heltene fra forgjengeren og som nekter å innfri alle forventninger vi har fra tradisjonelle heltefortellinger fra Hollywood. Det er en film full av desperasjon, frykt, tap, savn og sorg. Imperiet slår tilbake er en film som tar heltefortellingen fra forgjengeren alvorlig og forsøker å gjøre konflikten mer troverdig.
Rogue One
Rogue One spiller på mange av de samme strengene. Det er en film som bygger opp under universet så mange av oss har blitt glad i. Det er en film som tar kunnskapen og det etablerte seriøst, men samtidig våger å stake ut nytt og ukjent terreng i Star Wars-landskapet.
Det er vanskelig å si for mye uten å spolere handlingen. Så jeg nøyer meg med å fortelle hva jeg liker med Rogue One. Ingen historiespoilers her men avhengig av hvor spoilertolerant du er får du vurdere selv om du tør:
Jeg liker hvordan filmen bygger opp mot A New Hope med en detaljrikdom og en presisjon som ser naturlig og lettbeint ut på lerretet men som må ha vært vanvittig krevende å planlegge og realisere.
Jeg liker hvordan Rogue One introduserer et helt nytt persongalleri med spennende figurer som jeg gjerne skulle tilbrakt enda mer tid sammen med (tegneserier og bøker kan gjøre en kjempejobb her).
Jeg liker hvordan filmens kulisser, skjermer og omgivelser stemmer overens med de påfølgende filmene. Jeg fikk lyst til å løpe hjem og se Episode IV da rulleteksten startet.
Jeg liker hvordan Rogue One holder seg tro mot kjernetemaene til George Lucas i Star Wars.
Jeg liker referansene til spin-off-seriene Star Wars Clone Wars og Star Wars Rebels – som er en del av det offisielle universet.
Var det noe jeg ikke likte? Tja, man må ha litt suspension of disbelief i noen scener med CGI-gjenskapte personer fra Episode IV, men det går greit.
Terningkast 5. Beste Star Wars siden Imperiet slår tilbake. Gå og se den.
Og ikke glem å se Level Ups julekalender i dag. Ny oppgave venter!
Vel. Vi skal i alle fall forsøke. Følg oss live fra klokken 21 når vi tar for oss årets utgivelser. Med oss på laget får vi også vår PC-ekspert Mats Rindahl Johansen.
Liveopptaket av ukens podcast kan du se lenger ned i teksten. MEN, hvis du ikke allerede har gjort det, ber vi deg si fra hva du mener er din beste spillopplevelse i året som har gått. Vi tar med ditt innspill under sendingen.
Her finner du dagens julekalenderluke fra Level Up og LOLbua.
Her tar gutta i Level Uo for seg en ny spillfavoritt hver dag og vi i LOLbua bidrar med et quizspørsmål hvor du kan vinne ultra-amazing premier hvis du blir med i trekningen. Se vidoen for detaljer.
Sjekk også forrige ukes podcast som rett og slett ble helt genial der Marius Kvitberg Evjenth var en svært underholdende gjest:
Vi trenger din hjelp når vi skal kåre årets spill 2016. Vi ønsker derfor at du deler dine beste spillopplevelser i året som har gått. Det er ikke så nøye om det er nye eller gamle utgivelser du snakker om.
Har du dykket inn i VR-universet og kommet ut ekstatisk? Digget du eventyret Uncharted 4, kjøring i Forza Horizon 3 eller monsterdrap i Doom?
Vi skal snakke om årets beste spill i ukens podcast og vil samtidig gi plass til dine favoritter i sendingen vi tar opp klokken 21 tirsdag. Si hva som var årets spillopplevelse (gjerne med en begrunnelse) i kommentarfeltet her, eller på LOLbuas Facebook-side.
For å gi hukommelsen et lite spark får du her en liten liste over noen av spillene som fanget vår oppmerksomhet i året som har gått. Si gjerne fra hvis noe mangler.
Sånn. Det var alt jeg kom på. Husk å si fra hva som var din favorittopplevelse(r) på spillfronten i år. Og suppler gjerne hvis jeg har glemt noe viktig.
Husk også å sjekke den daglige videokalenderen fra Level UP og Lolbua der du kan svare på quiz og vinne vanvittige premier.
Jeg har alltid vært fan av Douglas Adams, men jeg har aldri lest Dirk Gently-bøkene. Jeg pleide selvsagt gjennom Hitchhikers Guide to the Galaxy-bøkene da jeg var ung, men jeg må innrømme at det gikk raskt nedover etter første boka og de to siste var temmelig forglemmelige affærer.
Nysgjerrig
Egentlig har jeg vært mer opptatt av Douglas Adams som person enn Douglas Adams som forfatter. Det finnes mange andre forfattere som er både skarpere og morsommere enn Adams, hvis vimsete innfall er fortryllende i Hitchhikers Guide men mer anstrengt andre steder.
Noe av det jeg likte mest med Douglas Adams var at han var en mann som ble styrt av sin nysgjerrighet. Han kastet seg over nye utfordringer kun fordi han var nysgjerrig. Han jobbet sammen med Steve Meretzky da Infocom skulle lage et teksteventyr av Hitchhikers Guide to the Galaxy, og lagde senere et helt eget teksteventyr for Infocom kalt Bureaucracy.
Jeg fikk ikke særlig lyst til å se Dirk Gently-serien etter å ha lest Slettemarks slakt i dag, derimot ble jeg inspirert til å tørke støv av mitt gamle eksemplar av Bureaucracy som jeg fyrte opp igjen nå i ettermiddag. Bureaucracy er et absurd eventyrspill som går ut på å få endret adressen din slik at du skal få posten din tilsendt hjem. Et mareritt av byråkrati og skjemavelder og ansvarsfraskrivelse som kanskje kunne vært en vel så aktuell politisk kommentar i dagens NAV-velde.
OK, NÅ BLE DET VEL POLITISK HER I ADVENTSTIDA, VI GIR OSS DER!
Om du ikke har Bureaucracy selv kan du kose deg med et overblikk over alle «feelies» inkludert i eska her. Incocom var berømte for det fantastiske innholdet i spilleskene sine som fungerte som bakgrunnsinfo og stemningsskaper for spillene.
Og så må du selvsagt huske å kose deg med dagens kalenderluke i samarbeid med Level Up: