LOLbua 129 – Xbox 360 Spesial

Episode 129

Denne uken handler nesten alt om Xbox 360 her i bua. Vi ser på overgangen fra Xbox til Xbox 360 og finner ut hvordan Microsoft brukte det de lærte fra sin første konsoll til å lage en av tidenes beste spillemaskiner.

Vi minnes den katastrofale lanseringen der tusenvis av maskiner plutselig døde og kostet Microsoft over 1 milliard dollar og finner ut hva Sony gjorde galt da de likevel tapte lederposisjonen. Vi snakker også om da Microsoft satte fart i indie-industrien med Xbox Live Arcade og mye mer sammen med vår gode venn og Microsoft quiz-mester Jan Christian Heigl.

Takk til våre lyttere for gode spørsmål og kommentarer vi leser opp i sendingen, og ikke minst takk til Kristoffer GhettoBoiz Manson Hansen Leistad Fthagn for ukens tema.

 

PS. Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. For å abonnere på Android tykker du her. Her er RSS-feeden. 

Last ned episoden som MP3 her

 

Finn oss på Facebook, og er du ekstra interessert kan du joine vårt lytterkontrollerte entourage. Vi legger alltid ut opptak fra livestreamen vår på YouTube-kanal.

 

Musikken du hører i episoden er:

One Final Effort (Halo 3) – Martin O´Donnell, Michael Salvatori

Gometry Wars: Retro Evolved Theme

The Hospital (Super Meat Boy) – Danny Baranowsky

Downstream (Braid) – Shira Kammen

Halo (Live) – Beyoncé

Naked Glow (Ridge Racer 4)

State of Emergency (Blue Dragon) – Nobuo Uematsu

Ahri Arcade (League of Legends)

Le Ali Del Principio (Baiten Kaitos) – Motoi Sakuraba

Xbox 360 Song – Angel Duarte

Vi minnes Jory

I episode 57 av LOLbua besøkte vi NM i Gameplay i 2015. Her hadde vi en håndfull gjester på besøk, inkludert Jory Prum, en amerikansk veteran innen lydproduksjon som tidligere har jobbet i Lucasarts.

Like etter GDC i år var Jory i en alvorlig trafikkulykke med motorsykkelen sin i San Francisco. Han omkom av skadene han pådro seg natt til lørdag 23. april.

De siste årene jobbet Jory mye i Norge. Han var venn og samarbeidspartner med de fleste norske spillutviklere og var en venn og en mentor for mange. Det er skrevet mange fine ord om Jory etter han døde, her er en håndfull tekster.

Jarle Grindhaugs nekrolog i Pressfire

Eurogamers Nekrolog

Kolleger minnes Jory

Jory gjorde inntrykk på oss i LOLbua også. Vi møtte ham både profesjonelt og på fritiden og hans bortgang har vært et sjokk for oss alle tre. For å hedre hans minne har vi funnet frem intervjuet vi gjorde med ham under NM i Gameplay i fjor. Det føles rart – men godt – å høre stemmen hans igjen. Hvil i fred, Jory.

Jory

Derfor gleder vi oss til Pyre

Våre beste E3-minner? Cadillac Hotel og Venice Beach. Outcast på Sony-festen i 2000 og Jane’s Addiction på samme fest i 2012. En uendelig strøm av Margaritas og Tacos på norsk aften, etterfulgt av klamme glimt fra Seventh Veil. Nattbading i Stillehavet, jukeboksen på Power House, Fotball-VM på The Cat and the Fiddle og Ribeye Steak på Muzzo og Frank.

Sannheten er at selve messa fort går i glemmeboka, en grøt av lange korridorer, vonde bein, støyende skjermer og overfylte messegulv med endeløse køer og svette løpeturer fra avtale til avtale. Den ene utvikleren mer lik den andre, spørsmålene våre på evig repeat.

Men noen avtaler husker man bedre enn andre. Aller best de møtene som ikke var avtalt og satt opp på forhånd, øyeblikk der man som to skip i mørket krysset hverandre og snakket sammen i noen minutter og seilte videre på sin ferd med en varme og en glede i hjertet.

Vi snakker om møtet med Greg Kasavin på E3 i 2011, et tilfeldig møte slengt i fanget vårt idet vi måtte vente i ti minutter på å slippe inn i den lille kinosalen til Batman: Arkham City for å få spillet demonstrert sammen med alle dem som hadde stått i kø i tre timer for å få slippe inn.

Ti minutters ventetid?

Vi ser skeptisk på klokka og PR-mannen til Warner Bros fronter sitt beste unnskyldende smil, tar tak i armen vår og loser oss gjennom kaoset på Warner-standen. Han plasserer oss ved et spill vi aldri har hørt om, introduserer oss til en skallet Hunter S. Thompson-lignende fyr og sier at han kommer tilbake og henter oss om syv minutter for Batman.

Det ble våre syv minutter med Bastion, et strålende actionrollespill som føltes som et friskt pust, et jordnært og hjertevarmt spill midt i en orkan av slitne og upersonlige inntrykk. Bastion var en oase i en hyperkommersiell ørken, vi slukte spillet med øyne og ører og fikk en hyggelig prat med spillets bakmann før vi ble kastet opp på tredemølla igjen – inn til Batman-presentasjonen der en hes konferansier løp rundt for å high-five oss og få opp stemningen.

 

Vi har fulgt SuperGiant Games siden da. Digget Bastion. Elsket Transistor. Vi beundrer måten de blander sjangre og elementer inn i en visuelt magisk verden med unik egenart. Deres nyeste spill, Pyre, ser like fortryllende ut som forgjengerne. Vi skimter en videreføring av det unike kampsystemet fra Transistor som blander rundebasert taktikk med renspikka action. Vi er nysgjerrig på boka og trylleformlene som blir vist frem og vi liker at spillet har en visuell stil og bakhistorie som minner oss om The Banner Saga. Pyre tenner oss på mange plugger.

Det best pølse-puzzlespillet i historien

Julekalender luke 23 – Magnus’ favorittspill fra 2015

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

 

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLleger Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

Årets kompisspill

tVGG_14209

2015 var for min del et temmelig tamt år på samarbeidsfronten. De beste opplevelsene har enten vært med enspillertitler eller online med kompiser i spill som ble gitt ut tidligere år, og som derfor ikke egentlig er så relevante i denne sammenheng. Et spill jeg imidlertid fikk en virkelig aha-opplevelse med når jeg testet det ut sammen med en kompis, var overlevelsesspillet Dying Light. I en dystopisk fremtzzzzzzz….hemmelig agentzzzz…..zombierzzzzzzz…..MEN UANSETT: Hele den klisjéfylte suppa befinner seg i en overraskende kløktig utformet verden, og ideen med at de virkelig skumle zombiene kommer ut om natta for å kose seg med de som fremdeles er utendørs funker kjempebra. Men det var da jeg hooket opp med en kompis i spillet at den digre verdenen virkelig åpnet seg. Én ting er hvor moro det er å hyrde digre grupper med trege, søvnige zombier sammen, men da vi heller begynte å fokusere på utforskingen, oppdaget vi hvor ufattelig mye snacks utviklerne har gjemt bort for oss. Dying Light har siden blitt utvidet og – etter hva jeg hører – blitt enda bedre, og bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det begynner å klø etter et aldri så lite gjensyn med helvetesøya.

Årets småspill

image-02-700x390

Dette var en litt vanskelig kategori å kåre en vinner i.

På den ene siden har jeg Ori and the Blind Forest. Et spill jeg på annonsering oppfattet som litt fan service for Studio Ghibli-folket, og en litt småpatetisk kred-investering fra Microsofts side. Men et spill jeg den dag i dag blir litt blank i blikket av å tenke på. Den introen. Den føkkings introen. Ori er ikke bare nydelige animasjoner, stramme kontroller, smarte brett og enorm gjenspillingsverdi. Den introen kommer jeg til å huske i mange år fremover. Ikke bare på grunn av [FJERNET AV SPOILER-POLITIET], men hvordan den legger et premiss for hele spillet, og setter i gang en eller annen emosjonell prosess som gjør meg mer mottakelig for alt det har å tilby.

På den andre siden står Broken Age fra Tim Schafer og Double Fine Productions, et spill jeg – full disclosure, fuckers – kastet en del penger etter da det kickstartet Kickstarter, og som jeg har kost meg ufattelig med. Ikke bare spillet, men hele oppspillet til lanseringen. Double Fine sørget for at produksjonsteamet 2 Player dokumenterte hele utviklingsprosessen bak Broken Age, og denne dokumentaren ble sluppet dryppvis i episoder til de som hadde donert penger til prosjektet. En perfekt ventegave som både gjorde ventetiden kortere og mer uutholdelig på likt. Litt som når man ser en stand up-special, og man følger komikeren fra garderoben, gjennom korridor etter korridor, og til slutt ut på scenen. Bare over måneder i stedet for minutter.

Spillet i seg selv er et meget solid pek-og-klikk-eventyr som mestrer den formidable oppgaven å balansere både nostalgisk gjenkjennelse og modernisering av en sjanger som strengt tatt har gått ut på dato. Ypperlig skrevet, smarte puzzles og nydelig utformet.

Det kunne visst bare bli ett småspill på toppen av pallen, så jeg gikk til slutt for sistnevnte. Men begge titlene er verdige vinnere, synes jeg.

Årets storspill

rottr-1_9fy8

Jeg er jo egentlig først og fremst en sucker for storproduksjoner, så det tok meg litt på senga at årets store kniving skulle befinne seg i småspill-kategorien. Blant storspillene var det betraktelig enklere i år. Jeg tror jeg nevnte The Witcher 3 og Mad Max, begge nydelige spill som bør kjøpes og spilles umiddelbart av alle som ikke allerede har gjort det, som alternativer til prisen, men det falt ganske kjapt på Rise of the Tomb Raider.

Jeg var aldri fan av de første Tomb Raider-spillene, med sine kleine kontroller og tullete frustrerende plattform-puzzles. Det var nok først med rebooten at jeg hang meg skikkelig på. Oppfølgeren Rise of the Tomb Raider leverer på absolutt alle plan: Det er digert, smellvakkert, smart, variert og spennende. En solid oppgradering av en forgjenger som allerede leverte i verdensklassen. Det mest komplette spillet i Tomb Raider-serien, og en soleklar favoritt i året som gikk. Det er også grunnen til at det også stakk av med seieren som…

Årets beste spill

tombraider7

…som altså var Rise of the Tomb Raider. Det skal sies at også her var powerduoen Ori/Broken Age med i løpet temmelig lenge, men de eldste er som kjent fortsatt eldst, og den 19 år gamle oldingen Lara trakk det lengste strået.

 

Her finner du hva de to gamle gamerne i LOLbua har skrevet om samme tema: Lars Richards favoritter i 2015 og Jon Catos Favoritter i 2015

 

Få også med deg hele kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Lars Richards favoritter i 2015

Luke 22 – Jon Catos Favoritter i 2015

Julekalender 18 – !giveaways

splash giveaway

Det er bare en knapp uke igjen til julaften, men i bua har vi startet feiringen for lenge siden. Og som vi alle vet, handler julen først og fremst om å få ting gratis fra andre. Og at det står pluss på bunnlinja.

Denne stolte tradisjonen følger vi i dag opp med å dele ut noe gratis her på siden, nemlig skrivebordsbakgrunner basert på et utvalg av årets splasher. Disse tre har vist seg å både være populære blant lyttere og LOLbuas beboere, i tillegg til at Magnus ikke har rotet bort HD-utgavene av grunnmaterialet. Og i beste Lucas-stil har vi remixet splashene litt, så de tar seg litt bedre ut på skrivebordet ditt. God forjul!

Ep67-1366x768.

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768


.Ep68-1366x768

2560×14401920×1080 – 1600×900 – 1366×768


.Ep66.

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768


..…og en liten bonus på tampen: Meta-splashen!

Meta

2560×1440 – 1920×1080 – 1600×900 – 1366×768

 

Ny til LOLbua? Hør vår ferskeste podcast her, hvor vi kårer årets beste spill

 

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 17 – Hvordan jeg nesten begynte å hate Star Wars for andre gang