Raging Bull

Martin Scorseses klassiker Raging Bull har dukket opp på min favorittstrømmetjeneste Criterion Channel, og i helgen så jeg filmen på nytt for første gang på 25 år. Den er like sår og brutal som første gang jeg så den, og DeNiro har aldri spilt bedre.

Akkurat som i The Irishman har Joe Pesci og Robert DeNiro de to sentrale rollene, og de spiller strålende. DeNiro som den ustabile og selvdestruktive bokseren Jake LaMotta, Pesci som hans bror som prøver å kontrollere og guide ham i riktig retning.

Filmen balanserer mellom å vise den brutale fysiske volden i ringen og den psykiske volden i hjemmet til LaMotta. Scorsese har stålkontroll på regien og skuespillerprestasjonene er fenomenale. DeNiro går fra sitt slankeste og mest veltrente til en 100 kilo tung tykkas i løpet av filmen.

Scorsese var i vinden i fjor for å våge å være kritisk mot de kunstneriske kvalitetene til Marvel-filmene. Men la oss være ærlige nå: Marvels samlede filmproduksjon kan ikke måle seg med Scorseses beste filmer.

Sykt sint svenske

Jeg har sett dette seks minutter lange klippet av en svenske som prøver å sykle opp en bakke i skogen tre ganger nå, og jeg ler mer og mer for hver gang. Han blir så sint på seg selv. Sykkelen. Bakken. Hjelmen. Og verden. For at han ikke klarer å sykle.

Det er raseri på grensen til kunst.

PEGI

I mai kommer et nytt innholdsmerke fra PEGI som skal håndtere problematikken med loot-bokser. Et eget merke for «In-Game Purchases» kan akkompagneres med «Includes paid random items».

Denne merkingen betyr kort sagt at det finnes loot-bokser i spillet som kan kjøpes for ekte penger. Også loot-bokser som kan kjøpes av virtuelle penger får denne merkingen hvis det er mulig å kjøpe de virtuelle pengene for ekte penger.

Som man ser av eksempelgrafikken over virker det altså som det går an for et spill å få aldersgrense tre år selv om det inneholder loot-bokser som kan kjøpes for ekte penger. Det ser med andre ord ut som spillselskapene har klart å lobbye inn et kompromiss slik at de unngår å få 18-års-grense på spill som FIFA som har vært spesielt kritisert fordi Ultimate Team-modusen med å kjøpe pakker med spillkort balanserer på grensen til gambling.

Svensk superthriller

Vi endte opp med å binge den svenske TV-serien Kalifat, kona og meg. Vi begynte på søndag, og brukte stort sett hele mandagen på å se alle åtte episodene av SVT sin høydramatiske skildring av IS-terrorister i Syria og Sverige.

Kalifat handler om svenske islamister som har reist til Syria for å bli IS-krigere. Kona til en av krigerne får tak i en mobiltelefon og tar kontakt med svensk etteretning for å prøve å komme seg derfra. Hun har informasjon om et nært forestående terrorangrep i Sverige. Og dermed er dramaet i gang.

Kalifat er intens, nervepirrende og gripende, og fordi det hele er svensk føles det mye nærmere og mer realistisk enn f.eks. Homeland. Skuespillerne er helt topp, og hele serien er en berg- og dalbane av frustrasjon, frykt, sinne og maktløshet. Ikke minst klarer serien å lande hele historien på en fortreffelig måte.

Dette er svensk krimdrama på sitt beste siden Broen. Binge den på Netflix du og!

Gjenspiller Odyssey

Ryktene vil ha det til at 2020 blir Marios store år på Nintendo Switch, med en rekke nyutgivelser av klassiske Super Mario-spill, og forhåpentligvis noe helt nytt også. Ifølge ryktebørsen snakker vi om oppussede versjoner av Super Mario Galaxy, Super Mario Sunshine og Super Mario 64. Anledningen er 35-års-jubileet for spillet Super Mario Bros.

Selv om jeg veldig sjelden spiller remakes, må jeg si at jeg er ikke helt fremmed for å gjenbesøke klassiske Mario-spill. Mye fordi jeg har barn som aldri har prøvd disse spillene før. En av de fine tingene med å ha barn er at man kan oppleve ting på nytt sammen med barna sine, og kanskje få nye perspektiv på klassiske opplevelser via unge og uvitende øyne.

Jeg ble så inspirert av nyheten, at jeg bestemte meg for å ta en ny gjennomspilling av briljante Super Mario Odyssey. Helt fra scratch. Søndagen gikk med til å sanke måner i Sand Kingdom, Lake Kingdom og Metro Kingdom. Jeg kom opp i 130 før yngstemann endelig fikk ta over. Nå er han i gang med sin egen gjennomspilling.

Ukas beste måltid

Jeg har alltid vært glad i frokost. Ferskt brød og godt pålegg. Kokte egg. Nytraktet kaffe. Gjerne med en avis og nyhetene på radio. I hverdagen har jeg ikke tid til en slik omfattende frokost, men i helgene passer jeg på at frokosten blir omstendelig og deilig.

Hver lørdag morgen sykler jeg ned til Åpent Bakeri på holtet for å kjøpe et Jacobsbrød. Rykende ferskt rett fra ovnen. Dette har vært mitt faste lørdagsritual det siste halve året. En liten treningsøkt på morgenen (ja, det er ganske bratt og seigt opp Raschs vei fra Holtet).

Vel hjemme er det kokte egg og dekket frokostbord med kona. Tidligere brukte vi mye energi på å få opp de minste barna og så de kunne være med, men de siste månedene har vi latt de sove så det er bare oss to. Da kan vi dele avisen og kaffe og nyte en voksenstund alene.

For meg er denne lørdagsfrokosten ukas beste måltid. Jeg elsker ferskt brød, egg, kaffe og melk. Jeg nyter litt for mange brødskiver med godt pålegg før jeg flytter meg over i sofaen med en bok eller en film eller et spill.