Red Sun

Den japanske skuespilleren Toshiro Mifune ville fylt 100 år denne måneden. Det feirer min favorittstrømmetjeneste Criterion Channel med et tilbakeblikk på en hel haug med filmer fra hans karriere. Han er selvsagt mest kjent for sine mange Kurosawa-filmer: Rashomon, Seven Samurai, Yojimbo og Hidden Fortress og mange flere. Han etablerte samurai-karakteren i japansk film, og inspirerte utallige andre skuespillere som fulgte i hans fotspor. Mifune er kanskje den største japanske skuespilleren i historien. Ifølge datteren hans kontaktet George Lucas ham i forkant av Star Wars, og tilbød han rollen som Obi Wan Kenobi!

I de mange filmene tilgjengelig på Criterion Channel denne måneden var Red Sun ukjent for meg. En bisarr spaghetti-western med Toshiro Mifune som livvakt for den japanske ambassadøren i USA på 1860-tallet. Sleng inn en sjarmerende skurk spilt av Charles Bronson, den originale Bond-piken Ursula Andress samt den originale Bond-regissøren Terrence Young, og du har en absurd og unik samurai-spaghetti-western. Glemte jeg å nevne at den franske storsjarmøren Alain Delon er med?

Dette er langt fra noen kvalitetsfilm, men vel verdt å se. Mifune har sitt sedvanlige intense nærvær, og Bronson har sjarm i massevis. Scenene med de to som gradvis går fra å være fiender til venner er kjempebra. Mye annet er ikke like bra.

Manual#13/2002 – Pre-esport

Europamesterskap i Tekken Tag! Og Norge er med! I ukas Manual rapporteres det at hele fem nordmenn fra Tekkenclub tar turen til Luton i England for å kjempe i europamesterskapet i Tekken!

Jeg kjenner Øystein Andersen. Han var stor i det norske Tekken-miljøet, og jeg tror han tok noen EM-titler i sin tid, og også klarte å hevde seg i VM. De andre er ukjente for meg.

Det var et særdeles aktivt miljø rundt fightingspill i Oslo på denne tiden. Arkadehaller var det ikke mange av, RA4-kjelleren var den mest kjente, også kunne man trene bakerst i lokalet på Spider-man. Også biljardbula ved siden av Eldorado Kino hadde en håndfull arkademaskiner for slåssespillentusiastene. Øystein hadde sitt eget Tekken-kabinett, husker jeg.

Manual-artiklene tar for seg artikler, notiser og nyhetssaker fra gamle utgaver av det skandinaviske bransjebladet Manual. Jon Cato var redaktør fra høsten 2003.

Manual#13/2002 – Onlinekrig

Vi er i august 2002, og både Sony og Microsoft har skjønt at onlinespilling er stort. Microsoft har lanserte sin Xbox-konsoll i Norge i mars 2002, og nå venter alle spillere på Xbox Live, som skal slippes i USA før jul. Som denne notisen i Manual påpeker:

Star Wars Galaxies? Ja, det var svært optimistiske planer for hvilke onlinespill man skulle kunne kjøre på Xbox. Onlinerollespillet Star Wars Galaxies dukket aldri opp til Xbox, det ble alt for komplisert å konvertere til maskinvaren. Også japanske Level-5 – kjent for Dark Cloud og i nyere tid Ni No Kuni – hadde et onlinerollespill på gang til Xbox kalt True Fantasy Live Online. Heller ikke dette spillet ble noe av. Det verserte rykter om World of Warcraft også til Xbox og Xbox 360 i mange år.

Helt uoppnåelig var det ikke med onlinespill til konsoller. Sony klarte å lansere Final Fantasy XI til Playstation 2, selv om det ikke var et av spillene Kaz Hirai nevner her:

PS2 vs Xbox online, altså. Personlig mener jeg Xbox vant denne krigen ganske greit, onlinespilling på PS2 manglet viktig infrastruktur i bunnen. Spillselskapene måtte selv drifte servere og infrastruktur, mens Xbox kjørte alt gjennom sine egne servere, noe som gjorde Xbox Live mer forutsigbart, brukervennlig og stabilt.

Manual-artiklene tar for seg artikler, notiser og nyhetssaker fra gamle utgaver av det skandinaviske bransjebladet Manual. Jon Cato var redaktør fra høsten 2003.

Manual #14 – 2002

Har du lest dette spillbladet? Sannsynligvis ikke. Manual var et skandinavisk magasin for spillbransjen. Det ble distribuert til forhandlere, distributører og utviklere i de tre skandinaviske landene, og hadde hver sin redaktør i de respektive land. Formålet med bladet var å formidle bransjenyheter, analyser, salgslister og informasjon til forhandlere slik at de kunne ta bedre beslutninger i butikkene sine.

I 2002 var Audun Beyer-Olsen redaktør for den norske utgaven av bladet, men da han sluttet i 2003 fikk jeg tilbud om å ta over som redaktør. En mulighet jeg omfavnet varmt.

Jeg har bladd og sortert mitt arkiv av gamle blader, og tenkte å bruke bloggen til å mimre litt. Et nytt nummer av Manual hver uke. I kronologisk rekkefølge. Vi begynner derfor med det eldste jeg har: Manual #14 fra 23. august 2002.

For 18 år siden var mobilspill det store nye, og mange aktører utforsket spill på Nokia- og Ericsson-mobiler. Xbox og Playstation 2 er de dominerende spillkonsollene. Alle kjøper fortsatt spillene sine i butikker og konsollene er enda ikke koblet opp mot nettet (bortsett fra Dreamcast da, RIP). Følg med på bloggen her for høydepunkter fra #14 de neste dagene.

Virtuelle landegrenser

Virtuelle landegrenser irriterer meg skikkelig på internett. Jeg snakker selvsagt om geografiske restriksjoner på innhold. Om YouTube-videoer man ikke får lov å se fordi «opplaster har ikke gjort innholdet tilgjengelig for ditt land». Om filmer man ikke får kjøpe fordi de ikke er tilgjengelig i Norge ennå. Og om musikk som kun er for salg i utvalgte regioner.

Jeg skjønner hvorfor det er sånn. At man i oldtiden før global digital distribusjon var mulig satte opp kompliserte distribusjonsstrukturer og rigide rettighetskontrakter for å lisensiere ut innhold til lokale distributører. Men slik er det ikke lenger.

Når jeg har oppdaget en sang fra 1989 jeg vil inkludere i DJ-biblioteket mitt og finner denne på Beatport og får beskjed om at den 31 år gamle sangen har «Territory Restrictions», så er det ren og skjær idioti. Noen i andre enden gikk glipp av et salg der og da fordi en eller annen obskur label i Tyskland sitter med Europa-rettighetene til låten for å trykke opp 50 eksklusive 12-tommere.

Film- bok- og musikkbransjen er dinosaurer i underholdningsbransjen, som insisterer på å holde liv i utdaterte distribusjonsmodeller. Ja til digital distribusjon uten regionssperrer og virtuelle landegrenser.