10 tips du må vite før du spiller Red Dead Redemption 2

OK, så du har kjøpt Red Dead Redemption 2, du har unngått spoilers, og du er klar til å reise til den amerikanske villmarka og bli kjent med Arthur Morgan og vennene hans. Gjennom snart 50 timer spilt har jeg opplevd ganske mye i RDR2. Det tok lang tid før jeg forstod alle systemene og disse ti tipsene har jeg laget for å spare deg for unødvendig bekymring eller grubling.

Det er mange spillsystemer å bli kjent med i RDR2, og alle er ikke like intuitive. Det meste blir forsøkt forklart i en liten tekstboks når du blir introdusert for systemet, og kan fort gå deg hus forbi.

Derfor har jeg tatt på meg lektorjakka og innkalt til denne korte forelseningen. Om du vil finne ut av alt i spillet selv, er det bare å slutte å lese og kaste deg inn i det. Om du derimot gjerne vil ha litt mer oversikt over spillets systemer, les videre.

1. Bounties

Om noen ser at du gjør noe kriminelt vil det bli rapportert til de lokale myndighetene og du vil få en Bounty på hodet ditt. Jo mer alvorlige ting du gjør, jo høyere blir denne bountien. Denne er permanent, så du kan ikke bare stikke av og gjemme deg i ett minutt som i GTA for å få etterlyst-statusen til å forsvinne. En høy bounty tiltrekker dusørjegere til området, og du står i fare for å bli overfalt og plaget når du reiser rundt i området. Du kan skifte klær, klippe deg osv for å redusere sjansen for å bli gjenkjent. Det er også lurt å ta på seg en maske før du skal begå et ran eller noe annet kriminelt.


2. Vitner

Ofte når du lager bøll får du beskjed om at et vitne har sett deg. Disse kan du se på minimappet. Et vitne vil løpe til myndighetene og rapportere det de har sett, som vil føre til at din bounty-level går opp. Om du derimot klarer å stoppe vitnet før det når myndighetene, slipper du å få en bounty på deg.

PS. Visste du at Jon Cato og gjengen i LOLbua lager ukentlige podkaster om spill og nerding? Finn oss på Spotify, iTunes, Soundcloud eller i din favorittpodkast-app

3. Minimap og GPS

Alle LOLbua-lyttere vet at jeg hater minimaps i spill. Så også i Red Dead Redemption 2. Jeg foretrekker å ha et kompass der i stedet for et minimap og se på det store kartet når jeg skal reise langt. Ved å fjerne minimappet vil du få større innlevelse i spillet og du vil bli mer kjent i spillverdenen. Fiffig nok har Rockstar lagt inn en funksjon (D-pad ned) som lar deg kjapt se på minimappet i noen sekunder, som er nyttig når du prøver å lokalisere noen som roper på hjelp eller skurker i nærheten.

Og slå i tillegg av GPS-en. Det fantes ingen GPS i 1899. Finn veien selv..

4. Skinnkvalitet

Du kan samle mange ulike typer dyreskinn for å lage diverse hjelpemidler. Felles for disse er at skinnet alltid må være perfekt. Altså ikke fullt av kulehull eller av dårlig kvalitet. Jeg skjøt masse dyr i jakten på perfekt skinn og ble alltid frustrert når jeg bare fant skinn med en eller to stjerner i stedet for tre, når jeg mente at jeg hadde skutt dyret perfekt.

Det var først langt ut i spillet jeg lærte at kvaliteten på skinnet varierer fra dyr til dyr også når de er levende. Ved å først scoute dyrene man jakter på kan man se en, to eller tre stjerner ved siden av navnet på dyret du ser på som indikerer hvor bra skinn de kan gi. Dermed kan du ignorere de gressende dådyrene som har en eller to stjerner og fokusere på det dådyret i flokken som har tre stjerner, og dermed penest pels.

BONUS: Se Jon Cato ri, jakte (og bli jaktet) i denne spoilerfrie videoen:
Se Jon Cato jakter, fisker og dør i Red Dead Redemption 2! fra LOLbua på www.twitch.tv

5. Dueller

Titt og ofte blir man kastet inn i en klassisk Lucky Luke-duell i Red Dead Redemption 2. Her bremses tiden opp og man skal – ifølge instruksene – Trykke R2 sakte og varsomt ned for å lade opp mest mulig tid før man skyter.

Jeg har fortsatt ikke helt skjønt dette systemet, men etter en hel haug med dueller der jeg som regel dør 4-5 ganger før jeg vinner duellen, har jeg funnet ut at du ikke må trykke R2 for lite så meteret lades for sakte. Jeg tror du skal lade det opp jevnt på rundt to, tre sekunder og så har du et sekund på deg til å skyte. Lader du for sakte blir du skutt før det er fulladet. Lader du for kjapt blir du skutt før du rekker å sikte.

Andre er sikkert flinkere enn meg.

PS. Vet du at du kan støtte LOLbua på Patreon? Her kan du gi oss alt fra 1 til ørten dollar i måneden. Dette sørger for at vi kan betale for denne nettsiden, produksjonen av podkasten og gjøre spesialgreier som vår månedlige Patreon-only podkast ROFLbua, sende ut merch og mye mer.

6. Hester

Om du sjekker statsene på hesten din er de hvite feltene nåværende nivå og de grå feltene det potensielle nivået. Så det er stor forskjell mellom hesterasenes potensial. En araber er for eksempel meget rask, men også mer skvetten rundt ville dyr eller kamper. Du kan drite i hestene helt hvis du vil – jeg synes ikke det er vilt store merkbare forskjeller på dem – eller du kan lage deg en stall med ulike hester.

Verdt å vite er at hesten din har et fysisk nærvær på kartet og kommer du langt fra den må du også komme deg tilbake til den. I tillegg kan den dø. Salen din er bindeleddet mellom deg og hesten din, og ved å flytte salen din til en ny hest gjør du denne hesten til din aktive hest.

I tillegg oppgraderes båndet mellom deg og hesten din ved at du klapper den, koster den og mater den. Bedre bånd gir bedre kontroll over hesten og flere moves.

Forresten, hvis du er forfengelig – vær var på størrelsen på hesten. Jeg brukte 700 dollar på en lynrask sort araber, bare for å oppdage at den var liten som en ponni og det ser helt latterlig ut når Arthur sitter oppå den. For en forfengelig spiller som meg kan jeg ikke ri rundt på prærien med en liten dverghest. Jeg vet at de andre i leiren ler av meg bak ryggen min på grunn av den lille araberen min.

7. FOMO

Å nei, spillet vil at jeg skal dra langt nord/sør/øst/vest men jeg har jo ennå ikke utforsket alt nordvest for leiren, og jeg har mange dyr jeg ikke har funnet ennå og jeg trenger flere skinn, og to stykker i leiren har bedt meg om en tjeneste?

Drit i det. Du bør roe ned completionist-genet ditt i starten av spillet, for du får masse tid til å utforske overalt gjennom hele spillet og samle inn alt og fullføre alt. Ikke vær redd for å ta story-oppdrag som leder deg videre i verden, skap din egen balanse mellom utforsking og story, men om du vil prøve å systematisk oppdage og hamstre alt som finnes i lokalområdet du befinner deg i nå før du går videre, vil du antagelig gå lei.

8. XP?

Hva er dette? Jeg gikk plutselig opp i helse? Hva gjorde jeg?

Svaret er at du spilte spillet. Du får automatisk mer helse, stamina og deadeye ved å spille masse. Ikke stress med det, det er bare et enkelt progresjonssystem som ligger i bakgrunnen. Bare vær takknemlig for at du slipper å sitte og studere et meningsløst skilltre-system fullt av meningsløse oppgraderinger som i andre mindreverdige åpen verden-spill.

9. Hjelp

Kamp, jakt, hestestell o.l. kan virke komplisert. I menyene finner du en hjelpeseksjon med en del tekst som forklarer disse systemen i mer detalj. Ikke vær redd for å lese deg opp her sånn at du skjønner hva du driver med og hva du bør gjøre.

10. I FUCKED UP! Reload?

Så la meg fortelle deg om noe som skjedde meg i spillet. TRUE STORY! Så jeg møtte noen som trengte hjelp. Transport. Omtrent til andre siden av kartet. Jeg hadde en diger og verdifull pels bak på hesten min som jeg måtte ofre for å få plass til en passasjer der. Så jeg prøver å være snill. Jeg hjelper selvsagt folk i nød. Jeg takket ja.

Det tok en evighet gjennom vind og regn og sol og dag og natt å komme seg til byen denne personen ville til. Da jeg nærmet meg fikk jeg beskjed om å skynde meg, for dette tok alt for lang tid. Så jeg satt hesten i lett galopp. Inn byporten. Rundet et hjørne. Og rett i en dust som kom vandrende. Han flakset i bakken og brakk nakken. Alle tilskuerne hylte ut OH MY GOD! MURDERER! Min passasjer hoppet skrikende av hesten og flyktet i panikk. Det blinker WITNESS og BOUNTY på skjermen. Noen trekker våpen. Jeg rir i panikk videre. Rir ned en person til. Skuddene smeller, kuler begynner å fly. Jeg flykter hals over hode ut av byen.

Jeg brukte sikkert femten minutter på å frakte denne personen til denne byen bare for å rote til alt på slutten. Oppe i fjellet utenfor byen satt jeg og vurderte om jeg skulle laste inn siste manuelle lagring på nytt. Det ville bety å spille minst 45 minutter om igjen, men da ville jeg også få levert denne personen til byen og kanskje få en belønning. Men jeg forkastet ideen.

Red Dead Redemption 2 er ditt spill og din opplevelse, og denne historien er min, og en del av min opplevelse. Både direkte og indirekte – frivillig og ufrivillig – kommer du til å ta valg som har konsekvenser. Stå for valgene dine – la det som skjer skje. Que cera cera.

Ha det gøy!

Mer gøy fra LOLbua

LOLbua er først og fremst en ukentlig podkast om spill og nerdekultur. Her er siste episode hvor du blant annet får anmeldelser av Call of Duty Black Ops 4, debatt om likheten mellom Saddam Hussain og Jesus, boktips og mye mer:

 

En gang i måneden gir vi ut podkasten ROFLbua for våre patreon-backere. Sjekk et utdrag her:

 

Magnus er en noob

Masterclass- HotS

På tide å bli u-noob. Live, og det i beste sendetid.

HotS1
Jeg skjønner ikke bæret av dette.

Da jeg jobbet i Akers Mic for snart femten år siden, førte Jon Cato og en kollega, som holdt til på bakrommet til spillbutikken, en liste over alle spillsjangere jeg hevdet å ikke ha peiling på. Hvis en kunde spurte meg om Warcraft III var bra, innledet jeg ofte salgspitchen min med «jeg spiller lite strategispill, men…». Jeg følte det var en ærlig tilnærming, og foretrakk å flagge min grunnleggende uvitenhet først som sist, i stedet for å skrøne spill på kundene.

Dette resulterte raskt i en pinlig lang liste over alt jeg holdt meg unna av spill, og det var en liten tankevekker. Selv om jeg føler at jeg med årene har blitt flinkere til å senke skuldrene og begi meg ut på utfordringer som er helt fremmede for meg, er det fremdeles forlokkende å holde seg til det man er best til, og slippe å kjenne på den ekle følelsen av å være elendig til noe.

Først ut: MOBA
Men nå er det nok, på tide å konfrontere disse indre demonene en gang for alle. Og det live på internett. Først ut er en skikkelig kjepphest, en sjanger jeg ikke skjønner bæret av: MOBA-spill. Heldigvis har Blizzard laget klart en så dempet utgave av sjangeren at de ikke en gang vil kalle det MOBA, nemlig Heroes of the Storm, så forhåpentligvis vil dette funke som en grei inngangsport til sjangeren som totalt dominerer e-sport for tiden.

What

 Til hjelp har jeg Filip Mauricio Fløgstad, kjent som tidligere gjest i LOLbua, head honcho på spillforumet Spillegal.no og generell gladgutt. Han er også ganske så ok i HotS, og har vært så kul at han har samlet et  team for å gi meg en solid innføring i spillet. Så hvis du også suger i MOBA, eller føler at terskelen er skummelt høy for å begynne å spille, kan du begynne med å henge deg på LOLbua på Twitch, og stille  spørsmål til Filip. Kveldens sending (fredag 15/5) begynner kl åtte.

Har du imponerende ferdigheter i et spill eller en sjanger, og lyst til å lære det bort til en totalt grønn idiot? Og gjøre det live på Twitch? Send en mail til kontaktÆTlolbua.no, så ser vi hva vi kan få til!

LOLskolen: Kameraføring i 2D-spill

På 90-tallet var jeg en selverklært ekspert på dataspill. Ungdommelig overmot førte til at jeg trodde jeg kunne alt. Jeg analyserte og tolket og trakk konklusjoner. Ofte helt feilaktige konklusjoner. Sannheten var at jeg visste så og si ingenting om spillutvikling og syslet med rene antakelser. Jeg skapte konklusjoner i hodet mitt og tilpasset erfaringene mine til konklusjonene, i stedet for omvendt. Mine analytiske evner var dårlige og viljen til å endre standpunkt var ikke-eksisterende.

De siste tyve årene har jeg blitt langt mer ydmyk overfor faget spillutvikling. Det er uhyre komplisert å lage et godt dataspill. Det er enormt mange faktorer og hensyn en utvikler må programmere og planlegge som spillerne aldri legger merke til og jeg synes det er fascinerende å lære om hva som foregår bak kulissene.

super mario world 1

Ta kameraføring i todimensjonale spill, for eksempel. Itay Keren som utvikler spillet Mushroom 11 holdt under årets Game Developers Conference et briljant foredrag om hvordan et kamera kan oppføre seg i todimensjonale spill. Foredraget har strålende illustrasjoner som viser ulike kamerateknikker i ulike spill.

Det er oppsiktsvekkende å se hvilke komplekse funksjoner som styrer kameraet i et spill som Super Mario World. Funksjoner så gjennomtenkte og komplekse at vi som spillere ikke en gang tenker over hva som foregår i bakgrunnen, alt føles bare så naturlig at vi bare tar det for gitt.

LOLbua anbefaler at du bruker litt av helga på Kerens foredrag. Å vite hvordan spill fungerer gjør det lettere å sette pris på godt spilldesign. God fornøyelse.

Les Itay Kerens foredrag her.