LOLbuas Julekalender Luke 7 – En redningsaksjon for Titanfall 2

Julen er tiden for å gjøre gode gjerninger. Ved å kjøpe Titanfall 2 gjør du deg selv en stor tjeneste og hjelper samtidig oss som ønsker et tredje spill i serien.

Det er snart på tide at vi lager en Årets beste spill-spesial i LOLbua. Der vil Titanfall 2 være blant mine favoritter. Dette er den tragisk historien om spillet, og en bønn om hva du bør gjøre.

Magisk enspiller

Enspillerdelen er blant de beste opplevelsene jeg har hatt foran min TVi år, men dessverre har alt for få oppdaget dette. Spillet solgte nemlig langt mindre enn forventet.

I forrige uke ble det klart at  Titanfall 2 bare solgte en fjerdedel så mange kopier som av det første spillet. Det gjelder både fysiske og digitale utgaver.

Det mange har gått glipp av er en perle av en enspillerhistorie som , uten å dra sammenligningen for langt, minner meg om Portal 2 og Half Life.

weaponbalance

Overrasker hele tiden

Det kan være mange grunner til at spillet gjør det dårlig salgsmessig, men her vil jeg heller snakke om hva som gjorde mine 6-7 timer med Titanfall 2 magiske.

De forskjellige områdene du styrer den gigantiske mech-kompisen din på er varierte med ulike fiender som krever ulik tilnærming. Av og til bygges og dekonstrueres brettene mens du går på dem, og evnene du har til å dobbelhoppe og springe langs veggene får du bruk for stort sett hele tiden. Uten at det føles som en gimmik.

Dramatiske endringer i gameplay skjer også et stykke ut i fortellingen, men å si mer vil spoile store deler av et av Titanfall 2s beste overraskelser.

The feels

The Last Guardian (mer om det spillet senere) lykkes i å skape et bånd der du føler omsorg for andre enn deg selv i dataspill. Dette er sjelden vare, noe som gjør at det er herlig å kjenne the feels også i Titanfall 2.

Robotkompisen din er ikke livaktig på samme måte som Trico er i The Last Guardian men forholdet du får til BT-7274 er likevel sterkt og troverdig.

Legg til mye humor, herlig stemmeskuespill og kule våpenoppgraderinger, og jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal være mye myyyye høyere på salgslistene enn spillet er i dag.

Om spillet er bra i multiplayer har jeg ingen formening om, men det kan kanskje noen av dere som leser dette gi en rapport om.

Sjekk også ut vår julekalender laget i samarbeid med Level Up der du kan vinne en awesome nyttårspremie i quizzen i slutten av videoen.

LOLbuas julekalender luke 4

Har du noen ganger sittet i mørket sammen med kinoanmelderlegenden Pål Bang Hansen og tenkt «fyren ler jo aldri og lager egentlig ikke lyd uansett hva han ser på sover han kanskje?»

Det skjedde noen ganger på 90-tallet da jeg studerte i Oslo og trengte penger, men mest av alt ønsket å se filmer før alle andre. Av en eller annen grunn fikk jeg lov til å skrive omtaler til lokalavisa og fikk dermed innpass til forhåndsvisningene hos ulike filmdistributører i Oslo.

En gjeng kinoanmeldere dukket opp, men jeg kjente ikke igjen noen av dem – bortsett fra Pål Bang Hansen.

_uzg9dogoyt4gsoywf2hmqkz0pueludkwg63_1ghmrlq

Jeg kom på temaet fordi Star Wars – Rogue One snart har premiere. I fjor anmeldte jeg Star Wars VII to ganger, mye på grunn av den følelsen du får (eller ikke får) når du sitter omtrent alene i en kinosal for å anmelde en film.

For det er nesten som å anmelde et multiplayer only-spill med bare deg selv logga på. Ikke supergod sammenligning, men du forstår hva jeg mener.

Star Wars-greia

Første gangen var opplevelsen er heftig nedtur, men andre gang jeg så Star Wars VII var med en haug venner og ukjente i en stappfull kinosal med alle de fordelene det bringer. Opplevelsen gjorde at jeg lagde en ny omtale som var litt mer positiv enn fra da jeg hadde sett Star Wars VII helt alene.

For det å sitte i en liten visningssal sammen noen få stykker, f.eks Pål Bang Hansen, er på mange måter en veldig rar og lite kino-aktig opplevelse spør du meg. I alle fall hvis vi snakker blockbusterne som de fleste vil oppleve sammen med en gjeng.

Noen av perlene vi så

Siden jeg ikke kjente de andre anmelderne og var rimelig ung på den tiden på 90-tallet, dro jeg med min venn Jon Cato for å se perler som Sudden Death

og Strange Days

sammen med tidligere nevnte Pål Bang Hansen. Det å se Van Damme i en halvgod actionfilm var utrolig festlig å gjøre sammen med superseriøse anmeldere. Kanskje ble filmene bedre også siden det av og til ble en «oss mot dem»-situasjon.

Uansett. Hansen døde i 2010 og jeg skulle ønske jeg hadde sagt mer enn hei, til han. Det var egentlig det.

Vinne awesome greier

Her er også dagens julekalender fra Level Up og LOLbua der du kan vinne en awesome nyttårspremie. Jo flere dager du deltar jo større sjanse er det at du blir trukket ut som vinner.

 

LOLbuas julekalender – Luke 3 – VR-året 2016

Mitt første møte med VR kom via en dårlig VHS-utgave av filmen Lawnmower Man en gang på tidlig 90-tall. Et surrete teknobabbel av en film løst basert på en Stephen King-novelle om en fyr som klippet plener. VR var hot shit på 90-tallet. Mitt favorittspillblad Edge maste om VR hele tiden. Atari skulle lage VR til Jaguar. Nintendo skulle lage VR (og gjorde det også, dessverre). Digre VR-installasjoner dyttet enkle polygoner med elendig billedoppdatering inne i gigantiske hjelmer man ble utslitt av å ha på seg. Tiden var definitivt ikke moden.

Vi kunne likevel fantasere om en fremtid der vi en gang kom til å ta på oss briller og for alvor forsvinne inn i spillene våre, der teknologien ikke lenger var klumpete og gigantisk og ubrukelig men smidig og forførende. En fremtid som virket uendelig langt unna der og da men som faktisk er i stuene våre nå.

Ok, VR er fortsatt ikke like forførende som i Hollywood-visjonene. Det er ikke som å ta på seg noen Ray Bans og et par Apple-ørepropper og forsvinne inn i en annen verden. Det er fortsatt ledninger og kalibrering og rot og ork å bruke VR, men illusjonen spillene skaper og tilstedeværelsen er magisk, mektig og ulikt alt annet på spillmarkedet.

For meg kommer spillåret 2016 til å være det store VR-året. Glem Uncharted 4, The Witness, Final Fantasy XV, Dishonored 2 og alt annet på markedet. Flotte spill, bevares, men de mest unike, fremtidsrettede og minneverdige spillopplevelsene i år har vært i VR. Teknologien alene er ny og spennende og de beste spillene er fantastisk forførende. Det har blitt lansert tre VR-systemer i år, alle med sine styrker og svakheter.

3022754-psvr_s_06_1458057150
Akkurat slik ser det ut i LOLbua-studio når vi tester VR. 100% slik.

Nei, VR kommer ikke til å erstatte vanlig spilling med det første. Ja, VR er dyrt. Og knotete. Og et tiltak å spille. Men som en ny måte å oppleve spill på er VR noe av det mest banebrytende og mektige som har skjedd i spillbransjen noen sinne. Konsollprodusentene maser om HDR og 4K, teknologi som folk flest knapt aner om er aktivert eller ikke på TV-en deres. VR, derimot, gjør inntrykk på alle som prøver det.

2016 er for meg VR-året. Ikke en teknologi som har snudd opp ned på spillandskapet men en teknologi som gir meg en helt ny og voldsomt mektig måte å oppleve spill på. I år har fantasier jeg har hatt siden 90-tallet har blitt realitet. Farvel Lawnmower Man, velkommen Area X.

Ikke glem vår julekalender i samarbeid med LevelUp. Ny nøtt å bryne seg på her:

 

LOLbuas julekalender – Luke 1

Jon Cato: Hei Lars og Magnus, hva med å gjenopplive julekalenderen fra i fjor og at vi lager en sak hver dag i desember?
Magnus: Nei, det går ikke. Jeg skal lage julepølser frem til 12. desember, så drar jeg til Kristiansand og der har vi ikke fått internett ennå.
Lars: Nei, det blir for ambisiøst. Jeg skal se japansk reality på TV i hele desember og har maks tid til en sak eller to.

JA MEN DA SÅ!

Fallhøyden er stor, men jeg tar på meg oppgaven alene. En sak dagen. Det tar meg cirka femten minutter. Det er snakk om arbeidsmoral, stålkontroll, macht zu willen, ID over EGO og andre halvfascistiske slagord.

Fra spøk til alvor, jeg river i gang julekalenderen vår igjen. Jeg lover en sak hver dag frem til jul, om det så ender i skilsmisse og tvangsinnleggelse på sanatorium før jul på grunn av overarbeid og frynsete nerver. Jeg sparker i gang ballen, drar Magnus og Lars opp fra sofaen, serverer de noen lissepasninger og krysser fingrene for at de ikke er totalt ut av form men kan bidra med litt lagspill de neste 23 dagene.

Pasted image at 2016_11_27 01_07 PM

Luke 1 er åpen. Foruten selvskryt og nedrakking av mine kompanjonger byr denne luka på en aldri så liten link til mine gamle venner i LevelUp. De kjører nemlig sin egen nedtelling mot jul med en video hver dag om sine favorittspill i år. Og jaggu finner du ikke oss i LOLbua på slutten av hver video, vi bidrar nemlig med en egen julekalender spesiallaget for LevelUp, der Magnus og meg gjenbruker klassiske bildespørsmål fra quizzen vår.

 

Sjekk ut julekalenderen vi lager med LevelUp her.

Og pass på å følge med på både LevelUp og oss her på nettsiden i desember. Det blir Star Wars Rogue One-anmeldelser, boktips, spillsaker og et par artikler skrevet ut av ren desperasjon klokka 01:30 om natta fordi HVORFOR-I-ALL-VERDEN-TOK-JEG-PÅ-MEG-Å-GJØRE-DETTE-TULLET-HER-JEG-HAR-JO-INGEN-IDEER-IGJEN-AAAAAAA!

Hvis du er fersk hos oss i LOLbua anbefaler vi å sjekke noen av våre podcaster som ligger på denne siden du er inne på nå. For enkle smakebiter kan du gå til vår side på Soundcloud der du finner ting som dette:

Julekalender luke 23 – Magnus’ favorittspill fra 2015

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

 

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLleger Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

Årets kompisspill

tVGG_14209

2015 var for min del et temmelig tamt år på samarbeidsfronten. De beste opplevelsene har enten vært med enspillertitler eller online med kompiser i spill som ble gitt ut tidligere år, og som derfor ikke egentlig er så relevante i denne sammenheng. Et spill jeg imidlertid fikk en virkelig aha-opplevelse med når jeg testet det ut sammen med en kompis, var overlevelsesspillet Dying Light. I en dystopisk fremtzzzzzzz….hemmelig agentzzzz…..zombierzzzzzzz…..MEN UANSETT: Hele den klisjéfylte suppa befinner seg i en overraskende kløktig utformet verden, og ideen med at de virkelig skumle zombiene kommer ut om natta for å kose seg med de som fremdeles er utendørs funker kjempebra. Men det var da jeg hooket opp med en kompis i spillet at den digre verdenen virkelig åpnet seg. Én ting er hvor moro det er å hyrde digre grupper med trege, søvnige zombier sammen, men da vi heller begynte å fokusere på utforskingen, oppdaget vi hvor ufattelig mye snacks utviklerne har gjemt bort for oss. Dying Light har siden blitt utvidet og – etter hva jeg hører – blitt enda bedre, og bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det begynner å klø etter et aldri så lite gjensyn med helvetesøya.

Årets småspill

image-02-700x390

Dette var en litt vanskelig kategori å kåre en vinner i.

På den ene siden har jeg Ori and the Blind Forest. Et spill jeg på annonsering oppfattet som litt fan service for Studio Ghibli-folket, og en litt småpatetisk kred-investering fra Microsofts side. Men et spill jeg den dag i dag blir litt blank i blikket av å tenke på. Den introen. Den føkkings introen. Ori er ikke bare nydelige animasjoner, stramme kontroller, smarte brett og enorm gjenspillingsverdi. Den introen kommer jeg til å huske i mange år fremover. Ikke bare på grunn av [FJERNET AV SPOILER-POLITIET], men hvordan den legger et premiss for hele spillet, og setter i gang en eller annen emosjonell prosess som gjør meg mer mottakelig for alt det har å tilby.

På den andre siden står Broken Age fra Tim Schafer og Double Fine Productions, et spill jeg – full disclosure, fuckers – kastet en del penger etter da det kickstartet Kickstarter, og som jeg har kost meg ufattelig med. Ikke bare spillet, men hele oppspillet til lanseringen. Double Fine sørget for at produksjonsteamet 2 Player dokumenterte hele utviklingsprosessen bak Broken Age, og denne dokumentaren ble sluppet dryppvis i episoder til de som hadde donert penger til prosjektet. En perfekt ventegave som både gjorde ventetiden kortere og mer uutholdelig på likt. Litt som når man ser en stand up-special, og man følger komikeren fra garderoben, gjennom korridor etter korridor, og til slutt ut på scenen. Bare over måneder i stedet for minutter.

Spillet i seg selv er et meget solid pek-og-klikk-eventyr som mestrer den formidable oppgaven å balansere både nostalgisk gjenkjennelse og modernisering av en sjanger som strengt tatt har gått ut på dato. Ypperlig skrevet, smarte puzzles og nydelig utformet.

Det kunne visst bare bli ett småspill på toppen av pallen, så jeg gikk til slutt for sistnevnte. Men begge titlene er verdige vinnere, synes jeg.

Årets storspill

rottr-1_9fy8

Jeg er jo egentlig først og fremst en sucker for storproduksjoner, så det tok meg litt på senga at årets store kniving skulle befinne seg i småspill-kategorien. Blant storspillene var det betraktelig enklere i år. Jeg tror jeg nevnte The Witcher 3 og Mad Max, begge nydelige spill som bør kjøpes og spilles umiddelbart av alle som ikke allerede har gjort det, som alternativer til prisen, men det falt ganske kjapt på Rise of the Tomb Raider.

Jeg var aldri fan av de første Tomb Raider-spillene, med sine kleine kontroller og tullete frustrerende plattform-puzzles. Det var nok først med rebooten at jeg hang meg skikkelig på. Oppfølgeren Rise of the Tomb Raider leverer på absolutt alle plan: Det er digert, smellvakkert, smart, variert og spennende. En solid oppgradering av en forgjenger som allerede leverte i verdensklassen. Det mest komplette spillet i Tomb Raider-serien, og en soleklar favoritt i året som gikk. Det er også grunnen til at det også stakk av med seieren som…

Årets beste spill

tombraider7

…som altså var Rise of the Tomb Raider. Det skal sies at også her var powerduoen Ori/Broken Age med i løpet temmelig lenge, men de eldste er som kjent fortsatt eldst, og den 19 år gamle oldingen Lara trakk det lengste strået.

 

Her finner du hva de to gamle gamerne i LOLbua har skrevet om samme tema: Lars Richards favoritter i 2015 og Jon Catos Favoritter i 2015

 

Få også med deg hele kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Lars Richard Olsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Lars Richards favoritter i 2015

Luke 22 – Jon Catos Favoritter i 2015

Julekalender luke 20 – Dude, I don’t want your dirty email

darthleia

Luke 20 av vår ellers gode julekalender er en nødløsning der vi klipper inn et random filmklipp fra YouTube. Heldigvis er det et veldig godt filmklipp fra Star Wars IV: A New Hope. Med Jack Black og andre kjendiser innblandet. Sjekk selv her.

Vi snakker om en spiller ny utgave av Bad Lip Reading, hvor komikere som Jack Black, Maya Rudolph og Bill Hader står for ny dialog til den første Star Wars filmen som ble utgitt i 1977. Vi vender tilbake i morgen med mer substans. God søndag og må kraften være med dere.

Ps. Les også vår omtale av den nye Star Wars-filmen her Ps. masse spoilers. Alle i redaksjonen stiller seg bak denne omtalen, spesielt Jon Cato.

 

 

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen 

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux