Jon Cato Arkiver - Side 4 av 8

Julekalender luke 22 – Jon Catos favorittspill fra 2015

For LOLbua har 2015 vært et av de mest fornøyelige spillårene på lenge. Her er mine fire favoritter – og enda flere grunner til hvorfor du bør spille dem.

De siste to ukene har jeg diskutert meg fram til en liste over årets beste spill sammen med LOLkolleger Lars Richard Olsen og Magnus Tellefsen. Finn vår gjennomgang av dette på lyd og (eller) video her og her. Vi ønsket ikke bruke tid på en endeløs rekke kategorier som bilspill, sportsspill, indiespill, barnespill, strategispill, horrorspill, eventyrspill, mobilspill og så videre. I stedet kom vi fram til tre gode kategorier for å finne våre favoritter, og én kategori vi etter hvert skjønte at vi egentlig ikke trengte – årets beste spill.

De tre kategoriene som skapte gode diskusjoner var årets storspill, årets småspill og årets kompisspill. Her er listen over mine vinnere:

Årets kompisspill

Biler som slåss har alltid vært gøy, enten det har handlet om brettspillet Car Wars eller Playstation-spillet Twisted Metal. Men biler som spiller fotball er enda mer moro. Rocket League slo aldri helt an i sin første inkarnasjon på Playstation 3 under navnet Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars, men Playstation 4- og Steam-utgaven har blitt en megasuksess for det lille spillstudioet.

Rocket League er et fotballspill for folk som hater fotball og et bilspill for folk som hater bilspill. Og fantastisk morsomt. Spesielt med venner. Min eldste sønn spiller det. Resten av Krillbite spiller det. Alle spiller det. Fordi det er moro. Spill det du og.

Årets småspill

Et FMV-basert iPad-spill der man skal løse en mordgåte? I utgangspunktet var jeg litt skeptisk men så hørte jeg at spillmusikkgeniet Tim Follin stod bak spillet og da ble jeg straks mer interessert. Etter at jeg så prøvde det og umiddelbart ble møtt med småcheesy skuespill ala Tex Murphy og en stemning som umiddelbart transporterte meg til sene 90-tallskvelder i kjellerstua til Lars der vi spilte gjennom The Beast Within var jeg solgt.

Contradiction er et smart lite iPad-spill der du via forhør og typisk eventyrspillutforsking skal løse en mordgåte i en engelsk småby. Det har en del merkelige premisser, skuespillet er B-aktig, men alt dette gir spillet sjarm og glimt i øyet.

Årets storspill

Innerst inne vet du at den største spillgleden kommer ikke av å se en ferdigscripta historie som utspiller seg i mellomsekvenser eller av fantastisk grafikk. Ekte spillglede kommer når man mestrer noe. Kanskje er det derfor vi husker barndommens dataspill så godt, fordi de var vanskelige og utfordrende og det å vinne over dem var en genuin prestasjon. Og det er derfor jeg elsker Bloodborne.

Jeg elsker Souls-spillene generelt. Jeg elsker hvordan de gjør seg selv litt uoppnåelige og elitistiske og at jeg må jobbe hardt for å vinne innpass og aksept i dem. Jeg elsker hvordan de ikke forklarer alt som skjer men lar det være opp til meg og knytte mine personlige bånd til spillverdenen og tolke den på mitt vis. Og jeg elsker hvordan de skaper en perfekt forbindelse mellom mine fingerbevegelser og spillfigurens handlinger som få andre actionspill klarer å matche.

Bloodborne slår alt i år. Lett.

Årets beste spill

Med mindre du heter Lars sier det seg selv at vinneren i denne kategorien må være en av de som har vunnet fra før. Så dobbelt hurra for Bloodborne i 2015. Nå enda bedre takket være DLC!

Få også med deg kåringen av våre favorittspill i 2015 som vi gjennomførte i to podcaster. Der får du også høre innspillene vi fikk fra dere – samt høre mer om tankene fra mine medpodcastverter, Magnus Tellefsen og Jon Cato Lorentzen.

LOLbua 96 – Årets beste spill del1

LOLbua 97 – Årets beste spill del 2

Tidligere luker fra vår julekalender:

Luke 1 – Intro til kalenderen

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

Luke 9 – Intervju med Jon Cato Lorentzen

Luke 10 – Et juletre av banning

Luke 11 – Japan, oh so crazy

Luke 12 – LOLbua 96 – Årets beste spill del 1

Luke 13 – 2015 i splasher

Luke 14 – 1987 Mixtape

Luke 15 – It belongs in a museum!

Luke 16 – 7 gode grunner til å glede seg til Star Wars episode 7

Luke 19 – LOLbua episode 97 – Årets beste spill part deux

Luke 20 – Bad Lip Reading: Wars Wars IV: A New Hope

Luke 21 – Årets 4 beste spill – Listen til Lars

LOLbua luke 9: Intervju med Jon Cato!

I luke 9 av LOLbuas julekalender byr vi på et dybdeintervju av Jon Cato Lorentzen, fersk sjef for spillstudioet Krillbite som gir ut spillet Among the Sleep til PS4 denne uken. Vi lar han først si noen ord om hvordan det er å jobbe som som sjef for selskapet:

Da jeg begynte som daglig leder i Krillbite i juni 2015 seilte jeg inn i ukjent farvann. Nå som julen er rett rundt hjørnet har jeg vært i Krillbite i snart seks måneder og jeg har opplevd utrolig mye spennende i løpet av dette halve året.

I dag er en spesiell dag, for noe av det første vi gjorde etter jeg begynte i Krillbite var å sette en dato for konsollanseringen av Among the Sleep: 10. desember. I går ble spillet sluppet på Playstation 4 i USA og i dag dukket det opp i den europeiske butikken. Xbox One-versjonen kommer tidlig neste år.

Det føles litt som en eksamen som er overstått. Det har vært ekstremt lærerikt å jobbe så tett med Sony frem mot lansering og få innblikk i hva som skjer i kulissene. Å lansere et spill på konsoll er langt mer omfattende og krevende enn jeg kunne forestille meg da jeg «bare» var spillskribent.

Selv om jeg ikke har vært med å lage spillet føles denne utgivelsen som en personlig seier for meg. Vi klarte å oppnå det vi prøvde på. Det har vært mye mailing, QA-testing, planlegging og dialog for å komme så langt og jeg er utrolig glad for at vi har klart det. Derfor ville jeg gjerne dele gleden med LOLbuas lesere og lyttere bak dagens luke. Ikke minst vil jeg fortelle at Krillbite klokken 21 i kveld via Playstation streamer en time fra spillet på denne Twitch-kanalen. Følg med hvis du vil møte folka bak spillet.

Til sist ville gjerne Lars intervjue meg om hvordan det er å jobbe med spillutvikling. Her følger intervjuet:

Lars: Hvordan er det å jobbe med å lage spill?

Jon Cato: Veldig morsomt og veldig utfordrende. Nå har jeg mer en administrativ rolle i selskapet da. De andre jeg jobber med er utrolig kreative og dyktige, det er en fantastisk inspirerende gjeng å jobbe med.

Lars: Har du noen gratis spill jeg kan få?

Jon Cato: Ja, du kan få en kode til Among the Sleep i hvert fall.

Lars: Det har jeg jo spilt allerede. Ingen andre?

Jon Cato: Hm. Soundtracket til spillet?

Lars: Nei, CD-spilleren i bilen virker ikke så det gidder jeg ikke. Dere må jo ha masse spill liggende, noe må jeg vel kunne få?

Jon Cato: Eh… en Among the Sleep T-skjorte?

Lars: DET er kult! Det tar jeg gjerne. Størrelse large!

Jon Cato: Ok, jeg skal få sendt til deg.

Lars: Hva gjør du egentlig i stillingen din?

Jon Cato: Som daglig leder tar jeg meg av regnskap, skriver søknader til ulike støtteordninger, jeg styrer de ulike prosjektene vi jobber med, pleier forhold til samarbeidspartnere og sørger for at alle rammer er på plass og at de ansatte trives.

Lars: Det høres fett ut. Da får du vel masse gaver og sånt?

Jon Cato: Nei, det er ikke akkurat noe Hollywood-liv. Men vi får jo tilgang til ny og eksperimentell maskinvare som HTC Vive og Playstation VR.

Lars: Jeg driter i VR, får du ikke noe annet fett? Folk må jo sende smøregaver til dere hele tiden?

Jon Cato: Hm, egentlig ikke. Vi fikk noe fransk luksussjokolade her om dagen fra en av våre partnere.

Lars: Å, wow! Kult! Jeg elsker sjokolade.

Jon Cato: Ja, de var skikkelig gode.

Lars: Mmmm, sjokolade.

Jon Cato: Hehe, ja.

Lars: …..

Jon Cato: ….

Lars: …..

Jon Cato: Eh. Var det hele intervjuet?

Lars: …..

Jon Cato: Hadde du ikke flere spørsmål?

Lars: …..

Jon Cato: Vil du at jeg skal sende deg noen av de sjokoladene sammen med T-skjorta?

Lars: JA!

Jon Cato: Eh, ok.

Lars: Takk for intervjuet! Lykke til med lanseringen av det derre babyspillet!

Jon Cato: Jo, selv takk.

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

Luke 8 – LOLbua i USA

LOLbuas julekalender luke 8 – Coming to America

Julen handler om Jesus, dolla bills og filmer om jul. Verdens beste nasjon, USA, er best på alle disse tre områdene og LOLbua var der i 2014. I wannabe Hunter S. Thompson-stil fordyper vi oss der i depraviteten som heter E3, og i dagens julekalenderluke byr vi på gjensyn med hva som skjedde den gangen Jon Cato (som da fremdeles kalte seg journalist) og Lars dro av sted med rundt 10 venner til Los Angeles . Resultatet ble to videoer og én podcast, som vi bringer deg gjenhør og gjense av her.

Her finner du podcasten vi lagde etter vår tur rundt om kring i the USA. Vi har lagt den ut på vår nye SoundCloud-side som du gjerne må følge. Podcasten inneholder både «studio»-elementer og opptak fra the USA.

Vi anbefaler deg å abonnere på podcasten vår for mer moro, noe du kan gjøre via ditt favorittpodcastprogram. Her finner du oss på iTunes. Der håper vi også at du kan gi oss noen stjerner og en liten anmeldelse. Følg oss på Facebook og Twitter.

Tidligere luker:

Luke 1 – Intro til kalenderen

Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Luke 3 – LOLbua 95 – Spillåret 1995

Luke 4 – Lyden av spilljula

Luke 5 – The Prozac is strong in this one

Luke 6 – LOLbua spesial: Krise på Klækken

Luke 7 – Musikkspesial Spillåret 1986

LOLbuas julekalender luke 5 – The prozac is strong in this one

Velkommen til luke 5 av LOLbuas julekalender. I dag snakker Jon Cato om årets heteste dopmix, antidepressive midler og Star Wars.

Jeg har aldri prøvd antidepressive medisiner. Jeg har hørt folk beskrive det for meg, hvordan pillene på en måte fjerner daler – men også topper – i følelseslivet.

Omtrent som Star Wars: Battlefront, med andre ord.

Har det noen gang vært så kjedelig å skyte andre i et skytespill? Eller så lite frustrerende å bli drept av andre? Spillet klarer ikke å vekke noen følelser i meg. Jeg løper rundt på Hoth og skyter opprørere og det føles helt greit. Så blir jeg skutt og det føles også helt greit.

Star Wars: Battlefront er lettbeint og konsekvensfritt. Å spille bra eller havne på toppen av poenglista etter en runde føles ikke som en god prestasjon. Å havne nederst føles ikke som et nederlag. Det er hipp som happ for meg, spiller ingen rolle.

Så jeg gjesper og tar en kamp til. Av og til er det fint å skyte uten nerven og prestasjonspresset til mer etablerte skytespill. Jeg blir aldri forbanna som jeg blir i Crucible i Destiny når jeg driter meg ut og roter til en runde. Jeg blir heller aldri stolt og glad som jeg gjør etter en spesielt bra runde i Destiny.

Med Star Wars: Battlefront så bare spiller jeg. Jeg spiller uten sorg, ekstase, bitterhet, sinne eller glede. Star Wars: Battlefront er spillenes antidepressiva.

PS. Hvis noen som leser dette faktisk har prøvd disse medisinene Jon Cato synser om, så school han gjerne i kommentarfeltet om hvordan det egentlig er å bruke dem.

LOLbuas julekalender – Luke 2 – Vår ukjente japanske spillfortid

Velkommen til luke 2 av vår julekalender. Dette er en katta i sekken-julekalender der det kan befinne seg både gull og bullshit. I dag er det en godbit der Jon Cato ser på japanske godbiter spill du mest sannsynlig aldri har hørt om.

Retrospill har blitt big business, noe Retrospillmessa i Sandefjord tidligere i høst var et levende bevis på. Det å samle på gamle spill, bevare spillkultur og ta hobbyen sin tilbake til røttene og barndommen er verdifullt for mange spillinteresserte. Men hva med å reise tilbake i tid til en barndom du aldri hadde? Til spill du aldri opplevde?

I boka The Untold History of Japanese Game Developers lar forfatteren John Szczepaniak oss besøke en side av den japanske spillbransjen få av oss her i vesten kjenner. De fleste av oss kjenner Famicom (NES), mange av oss er fortrolige med Segas Master System og Megadrive, og de mest interesserte av oss har også spilt oss opp på PC Engine, Neo Geo og andre japanske spillmaskiner. Det vi derimot ikke har spilt er de japanske dataspillene – japanske spill laget for japanske datamaskiner på 80- og 90-tallet.

Japan hadde – akkurat som oss i Europa – en vital, levende og svært viktig spillbransje med fundament i hjemmedatamaskiner på 80-tallet. Ungdommer og unge voksne lærte seg å programmere og lagde spill på egen hånd som ble gitt ut av japanske spillselskaper. I Europa oppfostret vi en generasjon av programmerere som lagde spill til Commodore 64, ZX Spectrum og etter hvert Amiga. I Japan lekte de med datamaskiner som PC-88 og MSX.

Boka til Szczepaniak er et uhyre interessant dypdykk i denne – for oss – ukjente siden av japansk spillhistorie. Szczepaniak intervjuer en hel haug med mindre kjente og regelrett ukjente navn som alle jobbet med japanske spill på 80- og 90-tallet. For de av oss som har lest oss mette på intervjuer med Kojima, Miyamoto og de få japanske utviklerne med en vestlig profil er dette spennende bekjentskaper. Ikke minst byr boka på informasjon om mange interessante japanske spilltitler man aldri har hørt om.

Vi avslutter luke 2 med noen glimt fra noen gamle og utrolig lekre japanske spill du garantert aldri har spilt, stjålet fra denne tråden på rpgcodex.net:

View post on imgur.com

Det var alt for i dag. Kom tilbake i morgen og se hva som dukker opp. Husk å følge oss på Twitter og Facebook. Gi oss gjerne en tilbakemelding der eller i kommentarfeltet under. Det setter vi pris på. Vi er også en ukentlig podcast om spill, og i den sammenheng anbefaler vi at du abonnerer på oss via ditt favorittpodcast-program. Gi oss også en stjerne eller fem på den (tror vi) viktige rankingen til iTunes.

Xbox + Oculus = noe

Journalistene er ikke lenger viktige for å dekke E3 da det aller meste streames og sendes på nett og pakkes inn og presenteres for forbrukere fremfor spesialistpresse. Men av og til trengs de. Som nå.

I går annonserte Facebook/Oculus og Microsoft et samarbeid rundt Oculus Rift pakket inn i et språk som gir inntrykk av en slags Oculus-støtte for Xbox One. Går man pressemeldingene i sømmene ser man at dette bare er tull. Her er essensen av nyheten:

1. Den endelige utgaven av Oculus Rift vil komme med en trådløs Xbox One-kontroller som kan brukes på PC-en din

Det betyr ikke stort. Xbox One-kontrolleren vil ikke være standardkontrolleren for Oculus Rift, pakken skal også inneholde en egen tohåndskontroller fra Oculus, og det er helt opp til utviklerne hva slags kontrollsystem de vil støtte i spillene sine. Dette er først og fremst en fin måte for Microsoft å vise at de støtter Oculus Rift.

2. Du kan streame Xbox One-spill via Windows 10 til Oculus Rift.

Eh, ja? Microsoft har allerede annonsert at du kan streame alle Xbox One spill til en Windows 10-PC og spille de på PC-skjermen din i stedet for i stua på TVen din. Det eneste dette utsagnet sier er at du kan bruke Oculus Rift som monitor for streamen i stedet for din vanlige monitor. Du kan ikke koble Oculus Rift til din Xbox One og det virker ikke som du vil få VR-støtte til Xbox One-spill via Windows 10, brillene fungerer bare som en skjerm.

For meg virker dette som en litt krampaktig annonsering. Mest sannsynlig frykter Microsoft stort fokus fra Sony på Project Morpheus under E3 og er redd for å bli akterutseilt, og de har derfor inngått et marginalt samarbeid med Oculus Rift der de gir bort noen millioner håndkontrollere for å feilaktig brande Xbox One som en maskin som støtter VR.