Nasjonalmuseet i Animal Crossing

Jeg synes det er herlig når tradisjonelle og eldre institusjoner plutselig slår til og tenker nytt, spennende og innovativt. Som Nasjonalmuseet har gjort nå. En eller annen oppegående kurator der er tydeligvis fan av Animal Crossing, for museet tilbyr nå en rekke av kunstverkene fra utstillingene sine i spillet.

Ved å scanne inn QR-koder fra museets hjemmeside kan du få kjente verker fra Munch, Tidemann, Van Gogh eller Werenskiold opp i Animal Crossing-huset ditt. QR-kodene finner du her.

Tidsriktig og innovativt. Applaus til Nasjonalmuseet!

Langhelg på hytta

Det har vært hyttehelg, fra torsdag til søndag, med familien. Og dermed lite blogging. I stedet har jeg brukt mye av helga på mitt faste hyttespill The Wilson Wolfe Affair.

The Wilson Wolfe Affair er en pappeske full av brev, kart, skjemaer, puslespill, fotografier, notisbøker, kort, tegneserier, aviser og utskrifter fra 1936. En nær venn av deg har forsvunnet etter at han flyttet til London og begynte å jobbe i et animasjonsstudio. Det viser seg at flere av de ansatte i studioet var med i en merkelig sekt, fulle av ritualer og besatt av koder, gåter og oppgaver. Hver eneste gjenstand i pappesken skjuler koder, gåter, spor og mysterier. Det er det perfekte hyttespill å underholde seg selv med.

Jeg tar frem Wilson Wolfe hver gang jeg er på hytta. Roen og freden på fjellet skaper en perfekt setting for å gruble på alle de obskure mysteriene som skjuler seg i pappeska. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har kommet veldig langt i å løse saken, men hver gang jeg er på hytta klarer jeg å knekke nok en kode. Finne nok et spor. Legge nok en puslespillbrikke.

Spillet minner meg veldig om de første numrene av Mikke Mus-bladet, et spin-off-blad til Donald Duck som leverte månedlige krimgåter på 80-tallet. Det første Mikke Mus-bladet kom med en stor plakat med kart over et TV-studio, figurer man kunne plassere rundt om på kartet, og et langt og omfattende mysterium man skulle løse ved bruk av kartet, notater og logikk.

Jeg var til og med medlem av Mikke Mus sin detektivklubb på 80-tallet. Jeg husker at jeg hadde en kodeskive i plast som man kunne legge over bokstavfelt som var trykt i margen på Mikke Mus-blader for å få dekodet ledetråder til detektivmysteriene.

Wilson Wolfe-affair gir meg det samme kicket som de gamle Mikke Mus-mysteriene, og er så omfattende og intrikat at jeg neppe blir ferdig med alt innhold i eska før nærmere 2025. Dessverre er ikke spillet i produksjon lenger, Simulcra Games ga kun ut en utgave via Kickstarter.

Gratulerer, Lars!

I går kunne min gode venn og podcastkollega Lars Richard endelig lansere sin nye nettavis iHarstad. I januar i år forlot han journalistjobben sin i Harstad Tidende for å bli medstifter og nyhetsredaktør i en helt ny nettavis i Harstad, som har fått navnet iHarstad. I går 20:00 gikk nettsidene live, med en hel haug med lokalnyheter.

Selv om det er 27 år siden jeg forlot Harstad, liker jeg fortsatt å følge med på hva som skjer i fødebyen min. Jeg har ingen foreldre eller søsken igjen i Harstad, så byen føles strengt tatt ikke som «hjemme» lenger, men jeg blir likevel overveldet av nostalgi og lengsel hver gang jeg besøker Harstad. Det går stort sett over på et døgn, da.

Jeg har betalt 119,- kroner for abonnement. Jeg venter også på svar fra Lars og hans redaktør Morten om når jeg skal få min månedlige spalte i avisen der den utflyttede Harstadværingen som nå kjører elektrisk sparkesykkel og drikker caffè latte med kultureliten i Oslo skal presentere skråblikk på fødebyen sin fra sivilisasjonen i sør!

Ellers er jeg veldig begeistret for redaksjonsbildet over. Ved første øyekast ser det ut som Harstads nye danseband. Leopard-dama på vokal. Han hårete til venstre på trommer og han høye til høyre på bass. Han skallede er selvsagt gitarist, låtskriver og bandleder, mens Lars bemanner synth og piano. Gratulerer med lansering!

Det finnes ingen spillpodcaster i Norge

Tidligere i år fikk vi en offisiell toppliste for podcaster i Norge, satt sammen og ledet av en styringsgruppe fra fem ulike mediehus. Det har vært etterlengtet. Frem til nå har mange podcaster operert med antagelser og estimater over nedlastinger og lyttetall. Når alt samles i en plattform blir det mye enklere å sammenligne.

Problemet er bare at Podtoppen, som den norske lista heter, kun samarbeider med utvalgte hostingplattformer. Dermed er den ikke 100% representativ for hva som finnes og lyttes til av norske podcaster. Den er faktisk så lite representativ at om vi skal tro på den siste lista deres, så lyttes det ikke til en eneste spillpodcast i Norge.

Level Backup er ikke med. Ikke Nerdelandslaget, Rad Crew, LOLbua, Spelledåsene, Spillmatic eller noen av de andre norske spillpodcastene. Av 352 podcaster finner vi kun en som handler om spill fra forrige ukes lyttertall i Norge: podcasten «Esport» som det ble publisert én episode av i mai 2019. Det finnes ikke en gang en egen kategori for dataspill, dataspill er stuet inn under kategorien «Leisure».

Tallene er rare. Både LevelUp og vi i LOLbua bruker pod.space som skal levere tall til podtoppen. Ifølge tallene våre i pod.space burde både LOLbua og Spillrevyen klare å hevde seg i øverste halvdel av lista, likevel er vi ikke med. Vi har kontaktet podtoppen for å høre om vi må gjøre noe mer for å bli tatt med i målingene.

Jeg skjønner utfordringene med å samle inn tall fra alle plattformer, og at man vanskelig kan ta med tall fra plattformer som ikke vil dele (som Soundcloud). Men jeg savner at styringsgruppa kanskje er litt mer proaktiv. Hva med å tråle gjennom aktive og populære podcaster på iTunes og andre plattformer og kontakte dem og informere om hva de kan gjøre og hvilke hostingplattformer de kan flytte til for å bli målt på Podtoppen slik at lista blir mest mulig representativ? Så vidt meg bekjent har ingen av de mange spillpodcastene i Norge hørt noe fra de som styrer Podtoppen.

Uansett håper jeg vi får positivt svar på dem med vår henvendelse. I beste fall blir tallene til LOLbua tatt med i målingene fremover. Om det skjer, og ingen av de andre spillpodcastene er med, kan LOLbua krone seg med tittelen «Norges største spillpodcast». Tallene fra Podtoppen er tross alt offisielle!

Skamløst

Nintendos spesialutgave av Nintendo Switch med Animal Crossing-tema har blitt veldig ettertraktet i kjølvannet av spillets popularitet (og en generell manko på Switch-konsoller pga korona). I USA selges konsollen på eBay for opp mot 800 dollar.

Nettbutikken dbrand spesialiserer seg i å lage deksler og skins til mobiler, datamaskiner, håndkontrollere og konsoller, og har tatt saken i egne hender. De tilbyr kontrollerskins og en decal til din stand som gjør at din standard Switch blir 99% lik en Animal Crossing-Switch.

Originalt nok har de kalt produktet for «(not) Animal Crossing».

Om du lukker øynene og åpner vinduet kan du langt i det fjerne høre Nintendos advokater i USA hamre løs på skrivemaskinene sine med et cease & desist-brev til dbrand. Sjelden har jeg sett et produkt som så skamløst stjeler Nintendos eget design.

Men jeg liker det. Produktsiden er laget med glimt i øyet. Som de selv skriver:

«Take a close look at the design on the face of this Switch dock. Is it copyright infringement? Lawyers we paid to say «no» said «no.» Lawyers not on our payroll disagree. That’s the exact gray area we’re counting on to get loads of free lawsuit-related press.»

Lesestoff

Jeg har akkurat lastet ned Walt Williams sin bok Significant Zero på min Kindle. Walt Williams har skrevet for spill som Spec Ops: The Line, Star Wars: Battlefront og Bioshock, og leverer personlige historier fra sin tid i spillbransjen i boka. Etter å ha sett flere sitater fra boka i ulike fora – blant annet en strålende analyse av hvorfor Gordon Freeman er verdens kjedeligste spillkarakter – måtte jeg bare sjekke ut boka.

«It is ridiculous to think Gordon Freeman is considered one of the greatest video-game characters of all time. This is not a character; this is a pile of insecurities molded into the shape of a man.» – Significant Zero, Walt Williams.