SPILLREVYEN: En Rune er hyret inn av den andre (mens den tredje snakker om noe helt annet)

Det flommer over av flinke folk som heter Rune denne uken i Norges eneste podkast som kun handler om spillnyheter. Her får du høre NRKs Rune Håkonsen fortelle hvorfor han har hyret inn Rune Fjeld Olsen som spillanmelder. Håkonsen forteller også hvorfor han tror NRK og andre større medier ikke akkurat har imponert med sin spilldekning de siste årene.

Den tredje Rune, førsteamanuensis Mentzoni fra Universitetet i Bergen, deler funn fra landets ferskeste forskning om spill og gaming og peker blant annet på koblinger mellom kjøp av lootbokser og spilleavhengigehet.

Du får også høre fra avdelingsdirektør Henrik Nordal i Lotteritilsynet om hva han tenker rundt regulering av lootbokser.

Til slutt får vi også høre fra daglig leder Erik Fossum i Pressfire om en besynderlig sak i Dagens Næringsliv hvor Minecraft blir stemplet som en drapssimulator.

Ønsker du å støtte produksjonen av spillrevyen? Du kan bidra i til vår Patreon som støtter både denne og vår andre podkast LOLbua.

Ps. Hør også første episode av vår serie om hvordan norske spillutviklere takler koronakrisen:

LOLbuas julekalender luke 6 – Ueda eller Uenjet

Enkelte tidligere spillanmeldere og spilljournalister får abstinenser når de ikke lenger får tilsendt disker og koder til alt som kommer av spill en uke før spillene lanseres. Jeg har det heldigvis ikke slikt lenger, jeg har nok spill å spille og jeg klarer fint å kjøpe spillene etter de er lansert.

Debatt

I tillegg er det moro å følge debatten rundt spillene før de lanseres. Tidligere har jeg vært på grensen til inhabil, jeg har spilt «fasiten» mens engasjerte gamere har debattert om spillet blir bra i kommentarfelt og forum. Nå sitter jeg på utsiden sammen med gamerne og koser meg med debatten om spill som straks skal lanseres, som alle spekulasjonene rundt The Last Guardian som preger alle spillsider denne uka.

Fun fact: I løpet av utviklingstiden til The Last Guardian har Ubisoft lansert tyve(!) spill i Assassin’s Creed-serien!

hqdefault

Det er noe kjedelig med kritikerroste spill. De som blir hyllet av et enstemmig kritikerkorps og av samtlige spillere som klassikere. Vi snakker om spill som Uncharted 4, et spill «alle» er enig om er kjempebra. Det perfekte er kjedelig, friksjonsfritt og trygt. Det perfekte mangler ofte særpreg og identitet.

Uperfekt

Derfor gleder det meg at kritikerne er delt rundt Fumito Uedas spill The Last Guardian. Mens Jarle Hrafn Grindhaug i Pressfire er i ekstase og nesten overtalte meg til å spytte ut 1700,- for samleutgaven av spillet i en chat med meg i dag er Jim Sterling kjølig. Vår egen Lars Richard – som fortsatt får tilsendt en del promoer av spill – er også veldig ambivalent til spillet så langt.

Det er moro å se hva de ulike kritikerne fokuserer på. Noen kritiserer spillets tekniske problemer – lav billedoppdatering og andre grafiske problemer. Andre klager over at det er vanskelig å få den digre pelsdotten i spillet til å gjøre hva man ønsker. Noen mener kontrollen er dårlig, mens andre mener hele spillet er utdatert. Spillkritikk fra hjernen, kald og analytisk.

Andre, derimot, skriver fra hjertet. Rene kjærlighetsbrev til spillets handling, figurer og spillverden. De ser forbi skavankene og feilene og inn i spillets sjel, som de mener er umåtelig vakker og verdifull. Kanskje er de blendet av kjærligheten?

151766

The Last Guardian er kanskje som et dikt? Poetisk og nydelig for dem som tolker ordene og skaper bilder av lyrikken, platt og kjedelig for dem som analyserer setningstruktur og grammatikk?

Når kritikerne ikke klarer å enes om en dom gjør det meg sulten på å spille spillet selv for å komme til min egen konklusjon. Det gjør meg nysgjerrig på hva jeg selv kommer til å vektlegge under opplevelsen. Kommer jeg til å se lyset til Jarle og Rune, eller kommer jeg til å spise mørket som Jim Sterling? Til helga får jeg svaret.

Frem til da skal jeg fortsette å utfordre dere i Level Ups julekalender. Her er dagens luke:

LOLbua 72 – Cover Charge

Man skal ikke bedømme en bok basert på coveret heter det, men hva med dataspill? Vi snakker om spillcover i ukas episode av LOLbua. Fra å være den viktigste salgsmekanikken til dataspill har spillcover blitt mer og mer irrelevant. I tillegg blir det nyhetsduell der de tre toppsakene til Gamer.no konkurrerer mot de tre toppsakene til Pressfire.no, vi prater om spill som Axiom Verge og Block’n Load, får en oppdatering på musproblemet til Lars, diskuterer freestyling, Daredevil-TV-serien og mye annet.

 

 

Last ned episode 72 her (høyreklikk)

 

Musikk i ukas episode:
Junichi Masuda – Neo Tokyo
Yoko Shimomura – Zangief’s Theme
Auxcide – Fire and Ice
ABSRDST – ABCDE 12345 (Mega Man)
Martin Binfield – Ghouls’n Ghosts (fra Syntax Era: Remix 64 vol. 3)
McVaffe – Donkey Kong Country Ambient Gemini OC Remix

Du finner oss også på iTunes. Vil du se video med råopptaket fra dagens sending kan du klikke deg inn til YouTube, men vi gjør oppmerksom på at videoene er uredigert og ikke lenger inneholder musikk – vi anbefaler lydfila og at du abonnerer (gratis) på oss gjennom et podcastprogram på mobilen din. Da får du hver episode automatisk! Besøk våre venner i RadCrew her.

Episode 72-2

Spillpoeten tolker: Destiny

Om du ikke har hørt vår nyeste podcast (fy skam!) har du gått glipp av Spillpoeten. Han kommer til å gjeste vår podcast i noen uker fremover med hans sterkt personlige tolkninger av spillanmeldelser. Spillpoeten opptrer hver uke på Balla Jazzhus der han leser korte dikt basert på anmeldelser av populære spill.

Den første spillanmeldelsen han har tatt for seg er Pressfires Destiny-anmeldelse. Slik høres den ut tolket av den eksentriske dikteren:

[youtube id=»ozmAWSgduFM» width=»620″ height=»360″]